Bokelskere.no

Jeg, som mange andre, ønsker å fullføre denne "utfordringa" i år. Kan selvsagt ikke jukse, og legge inn bøker jeg har lest før året begynte (som "The girl with all the gifts" i kategorien en bok med gult omslag). Lista oppdateres fortløpende når jeg fullfører en kategori.

En bok utgitt i 2017: "Rigels øyne", Roy Jacobsen

En bok skrevet av en afrikansk forfatter:

En bok som har vunnet The Man Booker Prize:

En bok utgitt det året du fylte 18: "The gathering storm", Robert Jordan og Brandon Sanderson

En bok med gult omslag: "2084", Boualem Sansal

En bok utgitt det året moren eller faren din ble født: "East of Eden", John Steinbeck (1952)

En bok utgitt under et pseudonym: "Towers of Midnight" og de andre Wheel of time-bøkene skrevet av Robert Jordan som jeg har lest i år

En bok med en tittel som begynner på F: "Fiskene har ingen føtter", Jón Kalman Stefánsson

Bok med handling i en annen verden: "Throne of glass", Sarah J. Maas

En bok med kvinnelig hovedperson: "Damenes detektivbyrå nr. 1", Alexander McCall Smith

En bok med en farge i tittelen: "Hvitt hav", Roy Jacobsen

En bok skrevet for barn: "The golden compass", Philip Pullman

1. En bok utgitt i 2017:

2. En bok skrevet av en afrikansk forfatter:

3. En bok som har vunnet The Man Booker Prize

4. En bok utgitt det året du fylte 18:

5. En bok med gult omslag:

6. En bok utgitt det året moren eller faren din ble født:

7. En bok utgitt under et pseudonym

8. En bok med en tittel som begynner på F:

9. En bok med handling i en annen verden en vår:

10. En bok med kvinnelig hovedperson:

11. En bok med en farge i tittelen:

12. En bok skrevet for barn:

Nok en fantastisk bok fra ungareren László Krasznahorkai, denne gangen en samling med tjueen noveller. Han vant Man Booker International Prize 2015 for sitt forfatterskap, og han er nominert igjen nå i 2018, denne gangen for The World Goes On. Vinneren kåres i morgen, 22. mai, og blant de nominerte forfatterne jeg har lest, er Krasznahorkai min absolutte favoritt. Jeg krysser fingre!

Det blir en sterk femmer på terningen og en plass i favoritt-bokylla dette.

Nok en fantastisk bok fra ungareren László Krasznahorkai, denne gangen en samling med tjueen noveller. Han vant Man Booker International Prize 2015 for sitt forfatterskap, og han er nominert igjen nå i 2018, denne gangen for The World Goes On. Vinneren kåres i morgen, 22. mai, og blant de nominerte forfatterne jeg har lest, er Krasznahorkai min absolutte favoritt. Jeg krysser fingre!

Det blir en sterk femmer på terningen og en plass i favoritt-bokylla dette.

(Søvnløs, så da gjør jeg litt research:) Fant denne omtalen av forfatteren nå: https://www.theguardian.com/books/booksblog/2015/may/20/man-booker-international-prize-laszlo-krasznahorkai-who-he-is-and-why-you-should-read-him

Hans første roman, ja, men han har gitt ut en mengde novellesamlinger, kortromaner, essays og barnebøker, og han er en bestselgende forfatter i USA. I Norge er han vel forholdsvis ukjent, eller var det før han vant Man Booker-prisen, selv om flere av bøkene hans er oversatt til norsk gjennom årene (De jeg kjenner til er novellesamlingene Lykkeland (2008) og Tiende desember : fortellinger (2013) samt barneboka De utrolig utrettelige gappere fra Fripp (2008)).

Jeg oppfattet som du sikker skjønner ikke mangfoldet av stemmer som en terskel, snarere som en berikelse!

Saunders er for øvrig en av mine absolutte favorittforfattere.

Denne likte jeg virkelig.
Handlingen er lagt til USA etter andre verdenskrig, i første rekke Hollywood, og inneholder mange referanser til film og også litteratur. Hovedpersonen er den kanadiske krigsveteranen Walker, som kommer hjem fra krigen i Europa med en følelse av fremmedgjorthet. Vi følger ham på en reise tvers over USA, fra New York til California, der han bosetter seg i Bunker Hill i Los Angeles og begynner å skrive for en avis.

Romanen minner meg litt om en av yndlingsforfatterne mine, John Fante. Ikke bare fordi mye av handlingen er langt til Bunker Hill i Los Angeles og hovedpersonen i The Long Take er skribent, men like mye på grunn av tonen og stemningen i romanen.

Språket er fantastisk vakkert og poetisk; ikke så rart kanskje, i og med at Robertson er en kjent skotsk poet som har vunnet massevis av priser. Dette er hans første roman. Bare åpningen er et nydelig dikt i seg selv:

And there it was: the swell
and glitter of it like a standing wave
the fabled, smoking ruin, the new towers rising
through the blue,
the ranked array of ivory and gold, the glint,
the glamour of buried light
as the world turned round it
very slowly
this autumn morning, all amazed.

Jeg håper virkelig det kommer flere romaner fra Robertsons hånd. Romanen er nominert til Man Booker-prisen. Det er mange sterke kandidater på langlisten i år, og av mine foreløpig tre favoritter – Sabrina av Nick Drnaso (USA), From a Low and Quiet Sea av Donal Ryan (Irland), og denne – håper jeg på Donal Ryan eller Robertson. Til slutt: Jeg har lest denne på Kindle og hørt den som lydbok og gir en stor honnør til oppleseren, Kerry Shale, som gjør en fabelaktig jobb.

Denne likte jeg virkelig.
Handlingen er lagt til USA etter andre verdenskrig, i første rekke Hollywood, og inneholder mange referanser til film og også litteratur. Hovedpersonen er den kanadiske krigsveteranen Walker, som kommer hjem fra krigen i Europa med en følelse av fremmedgjorthet. Vi følger ham på en reise tvers over USA, fra New York til California, der han bosetter seg i Bunker Hill i Los Angeles og begynner å skrive for en avis.

Romanen minner meg litt om en av yndlingsforfatterne mine, John Fante. Ikke bare fordi mye av handlingen er langt til Bunker Hill i Los Angeles og hovedpersonen i The Long Take er skribent, men like mye på grunn av tonen og stemningen i romanen.

Språket er fantastisk vakkert og poetisk; ikke så rart kanskje, i og med at Robertson er en kjent skotsk poet som har vunnet massevis av priser. Dette er hans første roman. Bare åpningen er et nydelig dikt i seg selv:

And there it was: the swell
and glitter of it like a standing wave
the fabled, smoking ruin, the new towers rising
through the blue,
the ranked array of ivory and gold, the glint,
the glamour of buried light
as the world turned round it
very slowly
this autumn morning, all amazed.

Jeg håper virkelig det kommer flere romaner fra Robertsons hånd. Romanen er nominert til Man Booker-prisen. Det er mange sterke kandidater på langlisten i år, og av mine foreløpig tre favoritter – Sabrina av Nick Drnaso (USA), From a Low and Quiet Sea av Donal Ryan (Irland), og denne – håper jeg på Donal Ryan eller Robertson. Til slutt: Jeg har lest denne på Kindle og hørt den som lydbok og gir en stor honnør til oppleseren, Kerry Shale, som gjør en fabelaktig jobb.

Blir ikke all verdens tid til å lese for tiden, men regner med å bli ferdig med Man Tiger av den indonesiske forfatteren Eka Kurniawan. Den ble nominert til Man Booker International Prize i 2016, og er virkelig god.
I så fall skal jeg begynne på Du er ikke glad i deg av den for meg hittil ukjente russiskfødte, franske forfatteren Nathalie Sarraute (1900-1999). Ble obs på henne fordi jeg leste et sted at hun og Alain Robbe-Grillet var de mest kjente representantene for Nouveau Roman-bevegelsen. Leste Robbe-Grillets Sjalusi for noen år siden, og i motsetning til de fleste som har skrevet om den på Bokelskere, falt jeg helt for den, særlig var det den repetitive skrivestilen som bergtok meg. Derfor spent på dette forfatterskapet.

Leser også Maj – bind to i Lars Saabye Christensens trilogi Byens spor – som jeg storkoser meg med.

På øret har jeg så vidt kommet i gang med en roman jeg har store forventninger til, nemlig The Afterlives av Thomas Pierce. Forfatteren leser selv, og gjør absolutt en anstendig jobb. Den amerikanske forfatteren har tidligere skrevet novellesamlingen Hall of Small Mammals, som jeg ga en sterk femmer da jeg leste den for et par–tre år siden, og som jeg skrev litt om her på Bokelskere.

Ønsker alle en riktig god lesehelg!

Helg igjen!
Fortsetter på Du er ikke glad i deg av Nathalie Sarraute, som jeg begynt på forrige helg. Som jeg skrev da, var hun en av de fremste representantene for Nouveau Roman-bevegelsen. Boka er på bare drøye 200 sider, men på ingen måte en slukebok, så vet ikke om jeg blir ferdig med den denne helgen heller.

På Kindle leser jeg romanen Everything Under av den britiske forfatteren Daisy Johnson. Er cirka halvveis, og dette er en roman etter min smak: Velskrevet og medrivende om den vonde og tragiske skjebnen til jenta Gretel, som blir forlatt av moren som ung. Johnson er forresten den yngste forfatteren som er blitt kortlistet til Man Booker-prisen (Hun var 27 år da hun ble nominert).

På øret har jeg A Dance to the Music of Time – Second Movement av Anthony Powell. Det var opprinnelig et tolvbindsverket, og utgjør fire lydbøker. Hørte den første for tre år siden. Altså på høy tid å finne fram denne.

Ønsker alle en riktig god lesehelg!