Søk i diskusjoner, lister og sitater:

Viser 101 til 110 av 196 treff på johan bojer.

Så flott at du er blitt min fjernsynsveileder, annelingua! Andre gang på kort tid jeg ser et program på din anbefaling og er veldig godt fornøyd. Interessant om Johan Bojer og hans hustru Ellen. En av de mange kvinner som ga opp en egen akademisk karriere til fordel for sin manns.

Har flere verker av Bojer i hyllene, men nesten ikke lest noe av det. Nå er det virkelig på tide – samt å få tatt en tur til Paris igjen. Denne gangen kanskje med et skarpere fokus på norske og nordiske kunstnere.

Tusen takk!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Johan Bojer kan du trygt lese, Lillevi. tror absolutt det kan være litteratur for deg!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Vel jeg har ikke lest for mye av ham. Og det er såpass lenge siden at de må leses om igjen. De jeg har er " Den siste Viking" (selvfølgelig), "Vår egen stamme" (det er ikke bare Moberg som kan dette med den store ut/innvandringen ), samt den saftige "Folk ved sjøen". Ikke å forglemme "Troens Makt" (som også ble dramatisert og oppført på selve Nationaltheateret , samt "Verdens Ansigt" hvor min utgave er fra 1917! Samme utgave har Karin Jensen: Du kan jo starte med å lese hennes innlagte sitater samt hennes bokomtale fra/om denne. Da tror jeg du vil komme i gang! Allerede i 1895 debuterte han som skuespillforfatter med "En moder" skuespil i en akt, som til og med starks ble oppført på scenen. Ikke alle oppnådde det på den tid!
I en av de mange biografier om Knut Hamsun mener jeg det ble sagt at Hamsun anså Johan Bojer som en "farlig" konkurrent, derfor prøvde KH og få Bojer på fylla når de møttes i Kristiania ved et par anledninger. Vel, Hamsun var ofte i byen nettopp for å ha noen "utskeielser" som kunne pågå i flere dager, kanskje han trang en svirebror? Rett og slett? onde tunger ville ha det til at han dermed ville hindre Bojer i å produsere noe når han selv strevde med "skrive-tørke"".
Hvis så er tilfelle, tyder det jo på at Nobelprisvinneren anså Bojer for en meget god forfatter(?).

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Valg av bok nr. 16: Eldre nordisk litteratur utgitt før 1975.

Frist tirsdag 19. januar kl 21.00

Deltakerliste pr. 17. januar:

Ann Helen E. H., Anniken, Bjørg L, bokogkaffe, Eli Hagelund, Gabriella,
gretemor, Hedvig, Hilda, ingar h, Ingunn S, Jostein Røyset, Karen Ramsvik, kari bråten,
Karin Jensen, Kjell G, kjell k, krira, Kristin, Kristine Louise, Laila,
Lillevi, Marcelle, Marit Håverstad, Octavia, Vibeke Hulback, Wolfcat.

Bare de som står på lista kan avgi stemmer.

Du stemmer ved å klikke på "Godt sagt".
Du må stemme på minst to - 2 - bøker.
Stemmer kan trekkes tilbake underveis, men ved fristens utløp må du ha stemt på
to bøker eller flere.

Siden jeg ikke kan klikke "Godt sagt" for egne innlegg, skriver jeg (+1 stemme)
ved de bøkene jeg stemmer på.

Nedenfor følger en alfabetisk liste over de nominerte bøkene.

"De dødes tjern" av André Bjerke.
"Jonas" av Jens Bjørneboe.
"Den afrikanske farm" av Karen Blixen.
"Syv fantastiske fortellinger" av Karen Blixen.
"Den siste viking" av Johan Bojer.
"Sølvhammeren" av Vera Henriksen.
"Musikk fra en blå brønn" av Torborg Nedreaas.
"Egypteren Sinuhe" av Mika Waltari.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Da er jeg endelig klar for å gi meg i kast med litteratur fra vår nordligste landsdel. Tusen takk til alle for så mange gode tips!

Først ut er Den siste viking av Johan Bojer og nettopp Hurtigruta - en litterær reise, som jeg har lest sporadisk i før. Enig med deg, Kjell. Dette er bra.
Jakter fortsatt på Nordlands trompet (Haugen bok hadde den ikke likevel). Usikker på hvilken av alle utgavene på antikvariat.net jeg skal velge.

Tusen takk for spennende forslag, Kjell. Denne har jeg, så jeg legger den frem med det samme. Skjønner at jeg ikke kommer utenom Hamsun :-)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

«Det dype, salte, svarte havet ruller mot oss, kaldt og likegyldig, helt uten empati. Ikke engasjert, bare seg selv. Dette er hva det gjør til hverdags, det trenger ikke oss til noe, det bryr seg ikke om våre forhåpninger, redsler - og overhodet ikke om våre beskrivelser. Havets mørke tyngde er en overlegen kraft. Mange har vært i denne situasjonen, helt siden noen av våre overmodige forfedre satte en uthult trestamme på vannet, padlet av gårde på dormende bølger og kom for langt ut, der strømmene var sterkere enn armene og padleåren, eller kanskje ble de overrasket av dårlig vær. Alle må ha følt på det samme, med et kuldegys, idet det gikk opp for dem at havet virkelig er uten sentimentalitet eller hukommelse. Det som slukes, blir borte, mat for fisker og krabber og børstemark, for perrål, slimål, flatorm, leddorm, for snylterne der nede. Nedsenket og omfavnet av det evige, utflytende alt.»

Sitatet over er fra den prisbelønte og kritikerroste boken til Morten A. Strøksnes som ble utgitt i 2015 med tittelen Havboka eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider. Den er nominert til Bokbloggerprisen 2015 i åpen klasse, og jeg har kjøpt boken jeg har lest.

Tittelen alene beskriver innholdet. Men jeg tar med hvordan forlaget Oktober beskriver innholdet:

«To menn i en liten båt. Et monster i havdypet under dem. Det er utgangspunktet for Havboka. Fra den lille øya Skrova i Lofoten undersøkes havet gjennom historie, fortellinger, vitenskap, poesi og mytologi. Hav er opphav, og rommer de utroligste livsformer. For forfatteren blir havet en rik kilde til forundring, nye innsikter og salte eventyr.»

Det utrolig at noen våger å satse på å skrive en slik bok med tanke på hvilke bøker som normalt selger. Heldigvis ble boken skrevet og utgitt. Heldigvis har jeg den i bokhyllen; boken tåler å leses både en og flere ganger. Den er interessant og lærerik, inspirasjon til å lese mer om temaene han skriver om.

Jeg har bestemt meg for å lese en av bøkene han forteller om: Isens og mørke redsler av Christoph Ransmyhr – den har man tilgang til gjennom Nationalbiblioteket.no. Et av partiene fikk meg til tenke på Hufsa og spenningsboken Nattefokk. Jeg lo når jeg leste om en opplevelse på en fiskefestival, og Olaus Magnus – den sprenglærde manns beskrivelse av de monstre som bodde langt mot nord. Jeg kjente meg ensom når han skriver om verdensrommet. Som vanlig deprimert av å lese om forsøplingen av havet. Osv osv. Det jeg velger å sitere nedenfor er derfor bare noen smakebiter.

Litt om monsteret Morten A. Strøksnes og kameraten Hugo ønsker å fange:

«En håkjerring er en urskapning som svømmer på bunnen av dype norske fjorder og helt opp mot Nordpolen. Dypvannshaier er vanligvis mye mindre enn dem som lever på grunnere vann. Håkjerringa er det store unntaket. Den kan bli større enn en hvithai, og er dermed verdens største kjøttetende hai (brugde og hvalhai blir større, men de spiser plankton). Marinbiologer har nylig oppdaget at håkjerringa kan bli to hundre år gammel. Teoretisk sett kan den håkjerringa vi skal fange, ha blitt født under Napoleonskrigene.

En ting til: Håkjerringa er ikke «kona» til håbrannen, slik mange tror. Det er snakk om to helt forskjellige arter. Håbrannen har velsmakende kjøtt som kan serveres på restaurant. Nå er den totalfredet. Håkjerringa er ennå fritt vilt, og ingen etterspør kjøttet fra den massive haikroppen.

Vi bestemte oss den kvelden for to år siden. Koste hva det koste ville, vi skulle fange et glupsk monster med mange hundre millioner års evolusjon i ryggen, potensielt dødelige giftstoffer i blodet, parasitter i øynene, og tenner som på en overdimensjonert revesaks, bare mange flere.»

Verken Hugo eller forfatteren har sett en håkjerring tidligere, men Hugo har hørt faren, som hadde vært på hvalfangst siden han var åtte år, fortelle om håkjerringa.

Det er juli første gang de jakter på haien. På vei over til Aafjordbruket på Skrova, som er basen for deres haifangst, møter de en spermhval, det største kjøttetende dyret som noen gang har eksistert på jorda:

«Etter møtet med spermhvalen virker det som om vi fra nå av skal på en helt vanlig fisketur.»

Om Aafjordbruket som er under restaurering:

«Hele bygningen er hjemsøkt av arbeidet som er gjort der gjennom tidene, av dem som har bodd der og styrt der, helt fra den første spiker ble satt i bruket, til den siste leieboer forlot stedet. Bruket er marinert av minner. Det henger usynlige klokker rundt på veggene i de ulike avdelingene. Alle viser ulik tid, ingen går riktig.»

De klarer ikke å fange en håkjerring denne sommeren.

«NESTE GANG J E G flyr nordover, har fuglene reist motsatt vei. Det er tidlig oktober, og det ligger en stillhet over landet. Trærne, buskene og plantene trekker seg innover mot sine røtter for å gå i dvale før snøen og frosten kommer. Innlandet er tungt og mørkt i tonen, innsjøene ligger snart hvite, og dalene fylles med snø. I og ved havet er det en annen historie. Der kvikner livet til når vannet blir kaldere og stormene pisker det opp. Krabbene blir raskere, flyndrene frekkere, seien fastere, skjellene smaker bedre. Det går mot vinterfiske i Finnmark.»

Det er mye venting ute på havet:

«Timene går. Ingen av oss har noe å klage over, og jeg skulle ikke ønske jeg var noe annet sted. Landskapet er ikke foran meg, som noe jeg skal passere gjennom og legge bak meg. Det er rundt meg, det er et sterkt her i den fysiske strømmen utenfor Skrova fyr, langt unna informasjonsstrømmen vi vanligvis flyter i.»

Om Skrova fyr:

«Andre land har storslagne byggverk i form av kirker, moskeer, palasser og slikt. Skrova fyr ligger på en liten øy, utenfor en litt større øy, ute i havet. Det ser ut som det er løftet dit, fiks ferdig, eller at det har grodd opp av seg selv, som en plante av stein, og vokst seg litt høyere år for år, til det ble akkurat så høyt som det skulle være».

Foto: http://foto.nordnorge.com/?id=1184323172&MediaItem=460

Tre andre bøker med dryss av havsalt som kan anbefales:

Lofotfisket av Bjørn Tore Pedersen

Den siste viking av Johan Bojer

Hurtigruta - en litterær reise; av Øystein Rottem
omtalen er kopiert fra et innlegg på bloggen min Tones bokmerke

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Og vil du ha mer emigranthistorie, kan du jo fortsette med (---)

OG: med Johan Bojer. Jeg bare komme trekkende med Johan Bojer når sjansen byr seg! Han har skrevet utvandringsromanen "Vor egen stamme" - og den er knallbra! Slik som det pleier å være med Johan Bojer.... ;)

(Jeg liker Amerika-trilogien til Toril Brekke også, jeg da (Drømmen om Amerika + Gullrush + Det lovede land) - selv om den ikke når helt opp til Bojers nivå.)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Stiller du egentlig to spørsmål her; den boken som gjorde størst inntrykk på deg, er ikke nødvendigvis den beste boken du har lest.

Kister av sink av nobelprisvinner Svetlana Aleksijevitsj er én bok som gjorde et sterkt inntrykk på meg i år. Aleksijevitsj lar soldater som har deltatt i Sovjetsamveldets invasjon i Afghanistan, 1979-89, og deres mødre, komme til ordet. Vond, rystende og lærerik lesing – og dessverre i høyeste grad dagsaktuell.

Den siste viking av Johan Bojer kommer høyt på listen over både størst inntrykk og beste bok. Skal ikke se bort fra at det henger sammen med min egen reise langs norskekysten på forsommeren, inkludert Trollfjorden. En velskrevet og billedskapende klassiker til innsikt i og forståelse for kystbefolkningens liv på slutten av 1800-tallet.

Det vokser et tre i Brooklyn av Betty Smith gikk rett til hjertet på meg!

Og endelig fikk jeg lest Virginia Wools Til fyret i Merete Alfsens oversettelse. En leseopplevelse som sitter, og da må den vel komme inn under bøker som har gjort inntrykk. En spesiell og meget god bok.

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Jeg har ventet i det lengste med å oppsummere leseminnene fra 2016, men nå er vel løpet kjørt for i år. (Vår egen stamme av Johan Bojer kommer nok på 2017-lista, slik det ser ut nå.)
Som flere andre her greier jeg ikke å skille ut den ene boka som traff best. Disse fire har gjort sterkt inntrykk:
Kaldere mot natten av Britt Karin Larsen. Egentlig hele rekka av bøker om skogfinnene, men denne "sparte" jeg lengst mulig, kanskje av frykt for en nedtur etter de første bøkene. Det ble ingen nedtur.
Trilogien av Jon Fosse. Min første Fosse-opplevelse, og helt annerledes enn jeg hadde forestilt meg. Enkel historie med et suggererende språk som dro meg inn i livet til hovedpersonene.
Bønn for Tsjernobyl av Svetlana Aleksijevitsj. Rystende om de hviterussiske naboenes liv etter katastrofen.
Margfolket av Keri Hulme. Andre gangs lesing vakte de samme følelsene som sist: Sinne, medlidenhet, beundring, sorg, glede og håp.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

(Vår egen stamme av Johan Bojer kommer nok på 2017-lista, slik det ser ut nå.)

(Ja, er den ikke bra? :D)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Stian AxdalKirsten LundBenedikteJohn LarsenDagfinn JakobsenBjørg L.Torill RevheimRisRosOgKlagingsiljehusmorSolveigNorahEllen E. MartolAkima MontgomeryHarald KHeidi HoltanAgnete M. HafskjoldTanteMamieJane Foss HaugenMarit HøvdeEgil StangelandLailaTor-Arne JensensveinAnniken RøilCarine OlsrødOleLena DammenRune U. FurberggretemorBerit RConnieBjørn SturødGrete AastorpAnneWangritaolineToveAliceInsaneBente NogvaVannflaskeLinn