Bokelskere.no

Jeg leser Før de ni verdener styrter, andre bok i Tyr-trilogien til Bjørn Andreas Bull-Hansen. Jeg har sansen for både historiske romaner og fantasy. Denne er litt begge deler! Skulle jeg rekke å begynne på en til, så står Disippelen for tur. Det er en helt ny bok som jeg har fått tilsendt av forfatterne for å lese og skrive anmeldelse på etterpå.

God hælj!

Fjerde bok om dobbeltagenten Gabriel Navarseth.
Denne boka gleda jeg meg til. Og jeg grua meg. Jeg, som ikke pleier å like historiske romaner, har likt å bli kjent med Gabriel Navarseth. Jeg kom ikke en gang ned første side før jeg fikk lyst til å bla om til siste - for å forberede meg på det som skulle komme. Jeg gjorde det ikke, men leste i en jafs. Jeg skal ikke røpe noe, bare si at bøkene er verdt å lese.
Jeg er ferdig med boka, og takker forfatteren for enda en god leseropplevelse - men jeg vil ha mer - det er fortsatt mye jeg vil vite mer om. Mye mer.

«Den som leter etter et fast mønster, en langsiktig plan og et overordnet mål i den norske regjeringens politikk på 1280-tallet, må derfor regne med å gå en frustrerende oppgave i møte. Mang en historiker som har forsøkt, har klødd seg i hodet, og forklaringene er mange og sprikende. Noen har sett baronene i kongsrådet, enkedronning Ingeborg — og ikke minst Alv — som en korrupt, kriminell bande, som utnyttet sine posisjoner i statsapparatet for å berike seg selv. Andre har sett dem som forsvarere av nasjonens uforanderlige og objektive interesser, som var truet av utenlandske aggressorer.
Begge perspektiver er begrensede. Motiver, mål og strategier endret seg fortløpende. Hendelsene hadde en tendens til å ta retninger som ingen hadde planlagt eller forutsett, slik at politiske valg for ettertiden virker plan- og målløse. For ikke å snakke om at handlinger og strategier kunne ende opp med å gi stikk motsatt resultat av det som var hensikten. Som for eksempel Alvs krig. Den inngikk i en strategi som hadde som mål å avslutte konflikten ved å få tyskerne til å gi opp. Resultatet ble at krigen bare vokste, og fallhøyden ble større for alle som deltok.
Og da det danske kongeriket ble blandet inn i krigen, viklet enda flere nye tråder seg inn i hverandre. Utviklingen tok en retning selv de mest erfarne politiske strategene i det norske kongsrådet trolig ville hatt problemer med å forklare, dersom de var blitt spurt. «

Da jeg leste avsnittene over i boken til Tore Skeie, Alv Erlingsson Fortellingen om en adelsmanns undergang, tenkte jeg på Putins krig som nå foregår i Ukraina. Hvordan denne krigen vil bli skrevet om i fremtiden, det skulle vært interessant å lese. En ting er sikkert. De såkalte samtidsekspertene har bommet grovt i sine spådommer om hva Putin ville komme til å gjøre mv.

Det at jeg valgte å lese boken om Alv Erlingsson og hans samtid som ble utgitt i 2009 nå, er fordi jeg så dette Bokprogrammet fra 2011 Historiske romaner:

«Må historiske romaner være historisk korrekte? Jean M. Auel står bak megasuksessen Hulebjørnens klan, hvor hun gir et nyansert bilde av steinalderen basert på funn av knokler, pilspisser og hulemalerier. Bokprogrammets Siss Vik møter henne i London ved verdenslanseringen av siste bind i serien. Du møter også Jan Ove Ekeberg og Tore Skeie, som har gitt levende skildringer av norsk middelalder i bokform. Hvordan kan en forfatter puste liv, kjøtt, blod og følelser inn i en historisk periode vi vet svært lite om?»

Jeg har tidligere leste denne boken i 2019 : Hvitekrist, Om Olav Haraldsson og hans tid – av Tore Skeie, en svært god bok om sagatidens mennesker

I Bokprogrammet forteller Tore Skeie blant annet at Alv Erlingsson levde i en tid som er spesiell kildemessig. Det var en periode som ikke er dekket av sagaer, men en eksplosjon i andre typer kilder og spesielt brev. Men til tross for dette fant han ikke mye informasjon om Alv i disse kildene. Derfor er boken mer et portrett av tida han levde i med hans livshistorie som en rød tråd. For Tore Skeie er det like fasinerende det vi ikke vet om Alv. Det som er interessant med middelalderhistorien, er at det finnes bare fragmenter av en tapt virkelighet. Ved å sette puslespillbitene sammen aner man vagt et bilde, som gir han et sug, en drivkraft, til å holde på med dette. Det er jeg veldig glad for, boken Tore Skeie har skrevet likte jeg veldig godt. Det er mye av det han skriver om som jeg ikke har lest om tidligere.

Omtale fra dette blogginnlegget

Jeg synes Rosa99 gir deg en god og presis beskrivelse av «Og bakom synger skogene». Jeg har nå lest hele trilogien og synes første bind er best. Jeg er enig med Rosa i at boken har mange kvaliteter (den gir blant annet et fint tidsbilde), med jeg må også si meg enig med henne i at jeg delvis kjedet meg underveis. Og dessverre enda mer under lesingen av «Det blåser fra Dauingfjell» og «Ingen vei går utenom». Jeg er ikke så opptatt av at det skal være mye ytre handling, men når også den indre handlingen blir såpass stillestående, faller det ikke helt i min smak.

Så Ellen, om du fortsatt etter 11(!) år vurderer å lese Trygve Gulbranssens trilogi, vil jeg si at det finnes langt bedre historiske romaner.

Høres ut som du liker historiske romaner. Jeg har hatt store glede av bøkene til Kristian Kristiansen; Jesper Nattmann, Jomfru Lide og Klokken på Kalvskinnet. Handlingene er i hovedsak lagt til Trondheim. De kan kanskje virke litt gammelmodige, men fine bøker etter min smak! Lenken er til en samleutgave, du kan også få dem hver for seg.

Lykke til!

Ja varm drikke og lesestoff i mørke høstdager er magisk. Jeg blir alltid overrasket over hvor godt jeg liker høsten!
Jeg begynte i går kveld på «Mørk safari, beretningen om Henry M.Stanley» av Tomm Kristiansen, jeg fikk lyst til å lese noe han har skrevet…han døde jo nå i november og har skrevet mange interessante dokumentarer.
I tillegg har jeg lånt meg Isaac Bashevis Singer:»Familien Moskat» mitt valg i bibliotekets november-tema historiske romaner. Mye spennende lesestoff på meg altså!
God helg supre lesere!

Jeg synes denne trilogien om Sigrid fra Bjarkøy er svært god, og har nesten lyst til å plassere den innenfor norske klassikere selv om den er for ung til det... Tviler ikke på at Vera Henriksen har sjekka alle kilder, og selv om dette er romaner, så er det mye historie her... At Olav den Hellige døde på Stiklestad i 1030 vet vi jo alle, men hva som skjedde før og etter er litt nytt for meg da som ikke er historiker... og litt lenge siden jeg gikk på skolen og lærte historie... Min bror bodde jo i Einar Tambarskjelves gate, så nå fikk jeg jo lære om hvem han var også, og på Steinkjer hadde vi et møterom som het Olve, så nå fikk jeg vite hvem Olve var også :-) så alt i alt en meget lærerik trilogi, og gode romaner om Sigrid fra Bjarkøy som var søster til Tore Hund, som jeg har hørt om. Anbefales til alle som er interessert i historie og som liker å lese historiske romaner

Ferdig lest.

Jeg er i utgangspunktet skeptisk til historiske romaner med store naturskildringer og etno-romantikk, men jeg innrømmer at min skepsis ble gjort til skamme. Plottet er farlig nært serielitteraturens mal: vakker og synsk kvinne styres av kjærlighet og begjær mot samfunnets normer. Men det reddes av språket, som er vakkert og poetisk og som styrer -stort sett- unna klisjepotensialet i stoffet. Det hjelper også at forfatteren tydelig viser at hun kjenner stoffet og at de helbredende evnene ikke alltid virker.

Kvenenes historie og den finske innvandringen til Finnmark er en historie jeg ikke kjenner til, og skildringen av nybyggersamfunn og deres gnisninger med samenes nomadiske kultur er interessant. Vi skjønner at det er et tøft liv der man er avhengig av en tett relasjon med naturen.

Som flere av dere er inne på er det et stort persongalleri, og med navnetradisjonen med flere navn og for en norsk leser fremmedartede kjælenavn gjør det vanskelig å få med seg alt. Det minner litt om russisk litteratur der de mange navnene gjør at en vestlig leser (i alle fall denne leseren) går surr i karakterene. For min del klarte Mikko å snike seg ganske anonymt inn i historien, og det tok lang tid før jeg så det komme. Jeg leste Grethas sjalusi som et bilde på kvinners sjalusi på den vakre kvinnen som tar rommet, snarer enn som en helt konkret sjalusi.

Noen av karakterene blir tegnet som komplekse på ganske effektive måter, mens andre blir mer endimensjonale ( og det er ikke så rart med det store persongalleriet). Mikko synes jeg er mindre interessant en flere av de andre mannlige karakterene, slik som Rijku og Skolte-Zeddar.

Jeg liker også Brita Caisas skildringer av kirketukten. Den ensomheten det er å stå utenfor og at ingen vil møte blikket ditt.

Alt i alt en fin leseopplevelse, mye på grunn av et språk som kler historien.

Ken Follett er årsaken til at jeg ble glad i historiske romaner. Denne boka var dessverre ingen suksess for meg, jeg synes den var tung å lese og ga lite sammenheng, ihvertfall i starten. Den ble bedre underveis, men heldigvis har Follett blitt en bedre forfatter med årene.
Terningkast 3.

Du verden for et forarbeid og dypdykk i historiske verker som Ragnhild Magerøy (1920-2010) har gjort i bøkene Nornene spinner, Himmelen er gul, Nikolas, Kvassere enn sverdet og Baglerbispen.

Disse bøkene gir en inngående beskrivelse av samfunnet i Norge gjennom 1100-tallet og inn på 1200-tallet. Vikingtiden og norrøn tro er over. Krigerbønder sitter hjemme i et kristent land som skal bygges. Indre uro i landet tiltar, og det vokser fram voldsomme maktkamper i jakten på en konge å samle seg om. Kongemakt og kirkerett skal befestes, en ny tid skal starte, men alt blir til det verre, og borgerkrig preger mesteparten av århundret som bøkene favner. Det er dype, voldelige og uforsonlige maktkamper som preger landet. Dette er middelalderhistorie fortalt gjennom Ingerid Ragnvaldsdatter fra Sigrid Storrådes slekt og deretter Ingerids sønn Nikolas Baglerbisp. Her er det mye å lære og mange navn og slektstrær å holde styr på.

Det er interessant hvordan forfatteren viser de tette båndene mellom kongefamilier (med høvdinger og framtredende familier) i Skandinavia, England, Gardariket (mer eller mindre dagens Ukraine) og øyene i Nordsjøen. Etablering av kirkerett og kristen etikk kom i mindre og større drypp gjennom flere hundre år, fra vikingtid inn i middelalderen. Dette dannet grunnlaget for videre utvikling av samfunnet og nasjonalstaten fram til vår tid.
I bøkene er det korsfarernes tid med samlinger av tusenvis av krigere fra det kristne Europa som reiser til Jorsalaland. Det er væringer som er livgarde og beskyttere for keiseren i Miklagard. Det er stedsnavn, borger, havner, tingplasser, kirker og klostre med navn som er kjente i dag. Språket i bøkene er fylt med gamle norske ord som frenke, valen, leidang, veitsle, tylfte og ispedd noen latinske bønner.  Det er birkebeinere, baglere, slittunger og ribbunger som alle vil ha en avgjørende stemme i kampen for det nye Normannsriket, og det viser kirkens påvirkning på kultur, lovverk og et begynnende humanistisk samfunn. Det er rett og slett et historisk dypdykk av dimensjoner som Ragnhild Magerøy viser i disse bøkene.

Bøkene er ikke blant de mest leste av historiske romaner, og jeg antar at det er fordi bøkene faktisk er mer historie enn romaner. Men alle som er glad i historie kan glede seg over disse bøkene.