Bokelskere.no

Den siste vikingkongen er spennende. Kanskje ekstra spennende når man vet at mange av personene vi møter i boka er faktiske historiske personer. Det gir boka et eget liv, og drivet er utrolig bra fra første side. Det er spenningsmomenter spredd jevnt gjennom den hele. For lesere som liker historiske romaner, som ønsker å lære mer om Harald Hardråde og denne meget spennende tiden av vår historie, er dette en ok bok. For full anmeldelse, se edgeofaword: Den siste vikingkongen - Krigerens læregutt

Hei alle bokvenner :-)
Jeg har akkurat lest ferdig "Det usynelige biblioteket" av Thorvald Steen. Nå leser jeg "Frokost på Tiffany" av Truman Capote. Og nest bok ut er "Aldri alene" av Lori Lansen.
Sier meg dessuten enig i med to av dere andre her som snakker om "sommerhjerne". Merker jeg hopper bukk over tyngre historiske romaner og alt for tykke bøker sånn generelt om dagen.
Håper alle har en fin helg :-)

Jeg er også veldig glad i historiske romaner. Jeg har lest bøkene av Bernard Cornwell med stor glede, de er spennende, handlingen utspiller seg i England, og gjelder konflikten mellom danske vikinger og de kristne engelskmennene.

Så er Ken Folletts historiske romaner blant mine favoritter. 'Stormenes tid' er kjempegod, 'I all evighet' likeså. Engelsk middelalder.

I en annen tråd nevner du at Jan Guillou er en av dine favorittforfattere. Regner med at du har lest hans bøker om Arn ('Veien til Jerusalem', 'Tempelridderen', osv..) Hvis ikke: sett igang!, De er kjempebra.

Dameromaner/historiske romaner (vekselsvis med nåtid/fortid) er vanligvis ikke min greie. Men det jeg har lest av Kate Morton har jeg likt godt. Den siste boka hennes er også fin. Les gjerne mer i blogginnlegget mitt her

Du skriver:

Det er et diskutabelt spørsmål om hvor mye en forfatter kan skrive troverdig om en tid som ligger så langt tilbake. Og om et lukket miljø som hun selv trolig ikke har personlig erfaring med. Fortellerstemmen er også et "jeg".

og:

Generelt er jeg nokså skeptisk til at man kan leve seg inn i, eller i hvert fall skrive seg inn i noe som på mange måter er ukjent for oss.

...men troverdig og troverdig - er det så stor forskjell på historiske romaner og "andre romaner" i så måte, da? Jeg leste for eksempel en "nåtidsroman" av Siri Hustvedt for et par år siden, og likte den godt, men fortellingen var sett fra en manns synsvinkel og akkurat i den boken syntes jeg ikke dét var helt overbevisende. Mens i romanene "Home" og "Gilead" av Marilynne Robinson kjøpte jeg uten å nøle det mannlige perspektivet, selv om forfatteren som kvinne umulig kan ha "personlig erfaring" med det å være mann og å betrakte verden fra en manns synsvinkel.

For min del synes jeg (gode) historiske romaner er en kjempegod inngangsport til fjernere tider - man sitter jo hele tiden og vet at dette er ikke "sannheten", men det kan kanskje ha vært slik menneskene den gangen levde og tenkte. - For den saks skyld er ikke øyenvitneskildringer noe mer pålitelige enn romaner, ei heller historikeres tolkninger kan man stole helt og holdent på. For også historikere vil forstå fortiden i lys av egne erfaringer, kunnskaper og samtidige "sannhetsoppfatninger". Summa summarum: ikke ta det ille opp at jeg problematiserte dine utsagn, jeg synes det er interessant å gå inn i problemstillingen de reiser!

Jeg tror en absolutt topp ti-liste er en umulig oppgave for meg, for det er så mange ulike sjangere, og så utrolig mange gode bøker. Men jeg kan gi deg en liste over ti gode bøker fra min favorittliste - så kommer det jo selvsagt an på om hvorvidt du har samme smak som meg da :-)

Men mine ti anbefalinger er:
Stoner - av John Williams - kanskje den beste boka jeg har lest i år
Tatt av vinden - av Margaret Mitchell - en god gammel klassiker
Hellemyrsfolket - av Amalie Skram - en god norsk klassiker
Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant - av Jonas Jonasson - om du vil le litt
Doppler - av Erlend Loe - om du vil le mer
Seierherrene - av Roy Jacobsen - slektsroman, denne er en av mine absolutte favoritter
Menn som hater kvinner - av Stieg Larsson - om du liker krim
Stormenes tid 1 og 2 - av Ken Follett - om du liker historiske romaner
Tusen strålende soler - av Khaled Hosseini - om kvinneliv i Afghanistan
En hunndjevels bekjennelser - av Fay Weldon - en morsom feministroman

Tjaa... kunne uten problem anbefalt deg ti til...

Men du kan jo også sjekke bokhylla mi (og de andre bokelskerne sine). Jeg gir stort sett terningkast på de bøkene jeg leser, og mange her inne skriver svært gode bokomtaler. Så det er lett å finne gode boktips her inne, synes jeg.

God lesning :-)

Hvorfor jeg leser:
Å lese bøker gir meg mulighet til å oppleve ting jeg aldri ville gjort i det virkelige liv. Ved å lese bøker "reiser" man inn i et annet univers hva gjelder tid, sted, miljø, ulike kulturer. Dessuten mener jeg at det å lese er trim for hjernen, man utvikler intellektet. Dette uavhengig om man leser faglitteratur eller romaner. All lesing er sunt for hodet!
Denne helgen har jeg startet på "Slåttekar i himmelen" av Edvard Hoem. Hoems bøker om utvandringen til Amerika har ligget lenge i bokhylla uten at jeg har lest de, først og fremst på grunn av min skepsis til å lese romaner på nynorsk. Men jeg må si det går overraskende bra. Har kommet litt over halvveis, og boka fenger. Så om man er glad i historiske romaner, anbefales Hoems bøker. At hovedpersonene er fra Molde-traktene, gjør at det på en måte føles litt mer "autentisk" at bøkene er på nynorsk.

En debutroman basert på en sann historie hvor man følger en adelig familie under Røde Khmers lederskap i Kambodsja 1975-1979. Veldig lærerik bok om de sosiale omveltninger i samfunnet under terrorstyret og dess konsekvenser for befolkningen.
Brutal, tragisk, trist og vakker! Anbefales hvis du liker historiske romaner.

For en som er glad i å lese autentiske historiske romaner, var dette en stor opplevelse! Det er noe helt eget ved å få alt, fra dagliglivets gjøremål og naturskildringer til sosiale relasjoner og psykologiske reaksjoner, skildret med samtidens stemme. Og den yngste søsteren Brontë hadde en innsikt og et språk som gjør dette til et meget lesverdig verk. Boken kom ut i 1848 og er kanskje den første virkelig feministiske romanen i britisk litteratur, - men den er først nå kommet i norsk oversettelse!

Her får vi en skildring av en klok, sterk, selvstendig og (i overkant) god kvinne og hennes ekteskap med en antakelig nokså typisk drittsekk som representant for mennene i overklassen i victoriatidens England, - boken ble da også slaktet av datidens mannlige kritikere, mens salget gikk strålende. I tillegg var boken rett og slett ganske spennende, jeg var slett ikke sikker på hvordan det ville gå, - for den rommer jo også en historie om ekte kjærlighet mellom likeverdige parter, - av sinn, men ikke av klasse!

Personlig syntes jeg nok en stund at historien ble trukket litt i langdrag, bl.a. med religiøse spekulasjoner rundt synd og død og hva som skal til for at man havner hvor etterpå, men samtidig blir jeg jo desto mer klar over at for datidens mennesker (og kanskje noen i dag, hva vet jeg?) var dette høyst reelle og fryktskapende problemstillinger. Det var derfor en periode hvor jeg begynte å vurdere om jeg kanskje skulle gi den en firer istedenfor den planlagt femmer, - men nå i etterkant, når jeg betrakter hele verket, blir jeg nesten fristet til å gi en sekser, - men jeg havnet nå på den planlagte femmeren. Det er en roman med stor psykologisk innsikt som viser kvinnens maktesløse stilling i datidens samfunn, men samtidig skildrer stor kjærlighet!

Det kan være en tålmodighetsprøve å finne igjen gamle tråder her inne. Jeg holdt på å gi opp når jeg fikk frem ca. 760 forslag på mitt: "visste du?", men tråden dukka opp etter hvert.

Visste du at hovedstaden vår egentlig het Opslo? Jeg lurer på om noen vet opprinnelsen til navnet? Personlig liker jeg Christiania best, men man ville vel ikke beholde det danske kongenavnet på hovedstaden.

Navnet Opslo dukket opp nå i Kongefrykt av Kurt Aust. En i en serie av historiske romaner som jeg setter veldig høyt, har faktisk spart på disse lenge. Kurt Aust er dansken som gjorde nordmann av seg, mens vi nettopp har lest en roman av nordmannen (Kim Leine) som gjorde danske av seg. Kurt Aust flyttet til Norge som 30-åring og ble her. Språket og historiene hans, er etter min mening vanskelig å beskrive. Når jeg setter meg ned med boka, faller det en helt spesiell ro over meg, og sånn har det vært siden den første jeg leste, selv om den ikke er hans beste. Håper flere kan får øynene opp for Kurt Aust, det fortjener han virkelig.