Bokelskere.no

Det finnes noen få, jeg sjekket på Storytel. Til sammen var det omkring 60 ulike utgaver av og om Charles Dickens, så det vil ta tid før jeg er i mål der, om noen gang.

This 'little history' takes on a very big subject: the glorious span of literature from Greek myth to graphic novels, from The Epic of Gilgamesh to Harry Potter. John Sutherland is perfectly suited to the task. He has researched, taught, and written on virtually every area of literature, and his infectious passion for books and reading has defined his own life. Now he guides young readers and the grown-ups in their lives on an entertaining journey 'through the wardrobe' to a greater awareness of how literature from across the world can transport us and help us to make sense of what it means to be human.

Sutherland introduces great classics in his own irresistible way, enlivening his offerings with humor as well as learning: Beowulf, Shakespeare, Don Quixote, the Romantics, Dickens, Moby Dick, The Waste Land, Woolf, 1984, and dozens of others. He adds to these a less-expected, personal selection of authors and works, including literature usually considered well below 'serious attention' - from the rude jests of Anglo-Saxon runes to The Da Vinci Code. With masterful digressions into various themes - censorship, narrative tricks, self-publishing, taste, creativity, and madness - Sutherland demonstrates the full depth and intrigue of reading. For younger readers, he offers a proper introduction to literature, promising to interest as much as instruct. For more experienced readers, he promises just the same.

Hørte audibles radioteaterversjon. I overkant snirklete plot, men underholdende i massevis. Og definitivt i Dickens’ ånd.

Jeg prøver å tenke etter hva jeg har lest denne uka. "Robicheaux" av James Lee Burke på lydbok er ferdig hørt. Det er nesten som å høre et familiemedlem snakke uavbrutt. Noen kritikere oppfatter James Lee Burke som mørk, og han er det, men ikke helt uten humor og selvironi. "Great Expectations" av Charles Dickens har vært med på vedarbeid i dag. Jeg er godt fornøyd med det. Det er en fin jobb å stable ved, og komme inn igjen til en ovn som lager lyden av bjørk som brenner. Føler at Pip og jeg er litt mer på bølgelengde også da. Nå venter papirboken "1793" av Niklas Natt och Dag, og jeg håper å kunne returnere den til biblioteket til uka, som har ventet enda mye lenger på den. Så kan jeg si akkurat det samme om "Havlandet" av Per Anders Todal. Spørs om det er realistisk å rekke over begge to. Det er en fin helg, og jeg håper at alle, bokelskere også, har det like fint.

Takk for tips til choose-your-adventure punktet, ante ikke hva jeg skulle lese her. Men denne ser moro ut!

De punktene du nevner som utfordrende er de samme som jeg selv sliter med. For spøkelseshistorie er alltids Et julekvad av Dickens et alternativ, jeg vurderer å spare denne til desember. Ellers kan jeg anbefale Elskede av Toni Morrison her. Veldig god, men krevende bok.

For romferd og overnaturlige krefter aner jeg ikke hva jeg skal lese, håper jeg tilfeldigvis kommer over en :) Muligens Marsboeren.

Jeg har fortsatt med å lese "Oxen. Mannen og mørket" tror jeg den heter. Den er ikke veldig engasjerende, men duger som sengelektyre, sovner etter noen få sider. Forfatter er E.H Jensen.Så leser jeg litt i en fagbok på dagtid, ikke veldig mye, men litt. Den heter "Hemmasittare och vägen tillbake. Insatser vid langvarig skolfrånvaro", og jeg har valgt den for å få et litt annet perspektiv på det vi kaller skolevegring i Norge. Det er en haug med forfattere: Friberg, Karlberg, Sundberg Lax og Palmér, og disse jobber samme sted og har hjulpet mange elever tilbake til skolen. Til slutt hører jeg på "Great Expectations" av Charles Dickens av og til. Best med hodetelefoner på, når jeg er ute og går med hunden. Innomhus glemmer jeg å høre etter. God søndag til alle som leser!

Eg er straks ferdig med Say You’re Sorry av Michael Robotham, sjette boka i ein serie, og dessverre den siste boka eg har ...så då må eg nok rett og slett berre skaffe meg dei neste to for denne forfattaren kan skrive! Etter å ha fått litt nok av krim og thrillere er det kun hos denne karen eg igjen har funnet leseglede innenfor denne sjangaren.

Etter at denne er lesen ut, sannsynlegvis i løpet av laurdagen, skal eg i gang med Dickens si Vår felles venn. Elska David Copperfiel og Store forventninger, så håper å oppleve same glede no. Leser vanlegvis engelske bøker på originalspråket, men gjer unntak med desse rett og slett fordi eg trenger god flyt og enkelt språk når boka er så tjukk. Moderne engelske bøker fungerer fint, men merke at klassikarne ofte kan bli litt tunge.

Og i lydbokverda er eg fullstendig forelska i ei feel-god serie av Robyn Cass - Sullivans Crossing. Er i gang med den tredje boka i serien: The Family Gathering. Småstadsdrama, psykisk helse, relasjonar, kjærleik osv. Ikkje noko litterært meisterverk, men veldig koselig, enkelt å henge med i, og ikkje minst gjer opplesaren, Therese Plummer, ein såpass god jobb at det er ein fryd å lytte. Blir imidlertid neppe noko lydbok i helga ettersom det ikkje er så sosialt akseptert å sitte med lydbok på når det er andre til stades ... :-p

Denne helga, og sannsynlegvis også resten av mars månad, blir eg nok sittande med nasen i Charles Dickens "Vår felles venn". Er kome litt over halvvegs denne veka, og det er vel faktisk først no at eg har begynt å like boka. Har slitt meg gjennom dei første tre hundre sidene: Mange karakterar å halde styr på, Lange og "unaturlege" dialogar, og i det heile tatt ikkje det enklaste å lese trass i god og solid oversetting. Formuleringane og språket genelt seier liksom ingenting direkte, det meste blir hinta til, implisert. Dette gjenspeiler jo veldig tidsperioden så eg anser det som del av sjarmed med å lese klassikarar, men når boka i seg sjøv er på nesten tusen sidar er det slitsamt i lengden og i blandt blir eg utålmodig og vil berre be Herr Dickens om å "BERRE SEI DET DIREKTE SLIK EG SKJØNNER KVA DU VIL FORTELLE!!!!". :-P

Men ... no har det iallfall løsna litt, trur eg, som om eg etter eit visst antall sider "plutseleg" har fått det enklare føre meg korleis eg skal lese og forstå. Så, trass i at eg kanskje verker litt negativ her, så er det altså det motsatte eg vil seie; at eg no, endeleg, har starta å like boka!

Ein ting er iallfall klart - etter denne skal eg definitvit lese noko svææææært lettlese og "feel-good"!

I lydbok-verda er eg også aktiv om dagen - går mykje tur, gjer ein del husarbeid osv og syntes då at lydbøker er godt selskap. Er dog ein smule småsjuk og pjsuk og ikkje heilt oppmerksam - så eg er veldig glad for å ha "oppdaga" Robyn Carr sine koselege romanar. Har lytta til dei fire bøkene i serien "Sullivans Crossing", og er no i gang med ei ny serie: "Virgin River" - som eg deretter, heilt tilfeldig, fann ut at skal bli til TV-serie i løpet av året. Dette er svær enkle bøker mtp plott og karakterar, og bøker eg nok aldri ville valgt frå ei bokhylle - litt sånn "guilty pleasure" & chick-lit. Eg fann bøkene fordi eg tidligare lytta til ei bok lese av Therese Plummer og eg elska lesestilen og stemma hennar. Og det er altså også ho som leser desse bøkene.

Dette er bok ein av ørten i Virgin River-serien.

Kort oppsummert: Småbygd-drama, romantikk, kliss-kass, feel-good, lettlest,

Litt lengre:
Sjukepleierska Mel har sagt opp sin kaotiske jobb på sentralsjukehuset i storbyen for å ta det rolegare, for å få ein ny start, for å leve ein stad kor ingen kjenner til det som plagar ho. Ho har nemleg mista ektemannen sin og klarar ikkje kome seg vidare fordi alle kring ho veit om det som hendte, alle er så fulle av sympati og medkjensle; ho får dermed stadig påminning om det som har skjedd og kjenner seg fanga i rolla som "stakkars enke". Ho takkar dermed ja til ein eitårskontrakt som sjukepleier i den vesla bygda Virgin River. Men - trøbbelet for Mel viser seg alt før ho rekker å starte i jobben din. Biltrøbbel, bustad og arbeid som ikkje stemmer med dei ho blei lova ... ho er på nippen til å snu alt etter ein dag, men så skjer det noko som får henne til å bli eit par dagar. Og etter desse "par dagane" blir det vanskelegare og vanskelegare å venda nasa heim. Gradvis blir ho glad i den vesle bygda og menneska der. Og - gradvis kan ho også finne mot til å gå vidare og til å bearbeide sorgen. Vi følger hovudsakeleg Mel, men får også innblikk i liva til ein rekke andre karakterar.

Eg vil nok (unnskuld til dei tærne som føler seg tråkka på) kalle dette for ein slags "guilty pleasure" for min del - det er ikkje denne "typen" litteratur eg pleier lese. Men av ymse grunner har desse bøkene til Robyn Carr verkeleg falt i smak - akkurat no. Mykje fordi:
- Therese Plummer gjer ein heilt fenomenal jobb som forteller/opplesar av lydboka
- eg har lytta til ganske mange middelmålege psykologiske thrillarar som har skuffa noko heilt enormt
- eg har vore sjuk med bihulebetennelse og ikkje vore særleg skjerpa; å lytte til noko enkelt på tur o.l har dermed vore veildig godt selskap
- Eg trengte noko ENKELT for å kunne strikke samstundes som eg lytta - kompliserte plott, fleire tidslinjar, ørten trillionar karakterar osv er dermed ikkje ideelt.
- Ved sida av lydboka har eg lese meir komplekse og kompliserte bøker (Dickens, mellom anna) og ville dermed ha noko lett ved sida av (som for å nullstille intelligensen eg byggjer opp via klassikarne eg les... :-P ....!)

Stalla polaris står klar på mi hylle og, saman med to nye krimbøker av Michael Robotham - så med dei tre er påskekrimmen tatt hand om.
Takket bihulebetennelse heile denne veka fekk eg lese ferdig Dickens Vår felles venn mykje kjappare enn forventa. I morgon, laurdag, blir eg nok ferdig med boka eg starta på i går - The Husband's Secret. Ei bok som passa meg perfekt no når eg var i humør for noko enkelt, koseleg og lettlesen. Ikkje noko litterært meisterverk, men perfelr for fagsforma og humøret. Og så passar det ekstra godt med ein krim etterpå.

På lydbok lyttet eg til bok nr tre i Robyn Cass si Virgin River - serie. Skikkeleg guilty pleasure og eg må le av meg sjølv over ironien av at eg lytter til dette som i utgangspunktet overhodet ikkje er lin type litteratur. Klissklass, kyss, sex, relasjonar, drama, brullaup og graviditet over alt! Men men så lenge denne uventa begeistra varer får eg berre nyte det
Lyttar forresten også tidvis til Ondskapens kall av JK Rowling, men det blir helst på lengre gåturar og dei har ikje formen tillate så mange av. Trenger liksom skikkeleg med tid for å leve meg inn i og henge med i handlinga der. Medan Virgin River er skikkeleg lettvint å lytte litt på i bolkar utan å miste tråden