Bokelskere.no

I går rakk jeg ikke å skrive helgetråden, var nemlig på kino på kvelden. Jeg så Quisling siste dager. I dag tenkte jeg å begynne på Amor Towles table for two som jeg er veldig spent på. Jeg synes han er en av de dyktigste forfattere USA har i dag. Hvis du ikke har lest En gentlemen i Moskva eller de andre bøkene hans så vil jeg gjerne anbefale de.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en fin helg!

Når jeg har fått lest meg opp om de harde 30-årene - gleder jeg meg til å lese boken din "Tukthuslovene". Ser på LibraryThing . com (gratis nettbibliotek USA, som er verdensomfattende) at du har utgitt flere bøker som er av interesse. Noen har jeg satt på min ønskeliste der.

Velkommen til Bokelskere, håper du finner deg til rette her. Sidsel Nesse : FAQ - det du kanskje lurer på - innehar en liste med råd & tips for hvordan bruke nettbiblioteket Bokelskere

Kanskje et skudd i blinde, men denne kaster lys over den politiske og økonomiske situasjonen på den tiden. Har ikke lest den selv, foreløpig kun på ønskelisten.

Så hyggelig at du ble tiltrukket av den Kirsten. Jeg kan anbefale romantrilogien Grenseland, Flaggermusene, Hjemover av Sigurd Evensmo. De, særlig de to første, gir en god tidskoloritt som bakgrunn til de spørsmålene jeg behandler i boken. God lesning!

Var på biblioteket på fredag. Da så jeg en bok som virket interessant - ble faktisk dratt mot boken.

Tukthuslovene, sivil ulydighet og trusselen mot rettsstaten av Hans Petter Graver

Jeg fikk lest noen sider, ble da oppmerksom på at jeg manglet bakenfor data for å "få kjøtt på beina". Boken er i høyeste grad interessant for den forteller hvor skjørt demokratiet er når man forandrer vinklingen på politisk makt. Boken kan for noen virke litt tørr, men det synes ikke jeg. Liker å ha flere bøker om emnet - som på en måte hører sammen slik at man får videre & dypere forståelse fra den tiden. For - Hva skjedde egentlig? Rammet flere familier økonomisk og flere hadde det svært vanskelig - det ble nesten en kamp om å sette mat på bordet - som alle er avhengig i for å overleve. Bokomtalen:

I 1927 vedtok Stortinget et knippe lover som endret spillereglene i arbeidslivet, og som gjorde rettsapparatet til et redskap for den ene samfunnsklassen i kampen mot den andre. Dermed fravek lovgiveren det klassiske rettsstatsidealet om likhet for loven og rettens autonomi. Den nye lovgivningen ble kalt tukthuslovene.

Aksjonen mot lovene i 1928 var norgeshistoriens største sivile ulydighetsaksjon. Den fremkalte en lovløshet som ikke er overgått verken før eller siden. Aksjonen samlet stortingsrepresentanter, kommunepolitikere, lærere, forfattere, kunstnere, arbeidere og funksjonærer. Noen var respekterte samfunnsborgere, de fleste helt alminnelige, lovlydige folk. Politiet raidet avisredaksjoner, fengslet redaktører og bøtela hundrevis av personer.

Graver forteller historien om tukthuslovene, hvordan de ble til, hvordan de ble mottatt og møtte motstand, og hvordan de ble nedkjempet. Lovene og striden om dem truet selve rettsstaten, og det kom beskyldninger om at domstolene var politiserte. Graver ser en parallell i dagens politisering av rettsapparatet, både i land der populistiske krefter søker kontroll over domstolene, og her hjemme hvor et høyere konfliktnivå, som rundt klimakrisen og pandemien, utfordrer rettsstaten.

Jeg har ført opp på min ønskeliste:
Tukthuslovene, sivil ulydighet og trusselen mot rettsstaten av Hans Petter Graver

Inspirert av Ole fant jeg på nettet til en redusert pris:
1. Tranmæl og hans menn by Bjørn Gunnar Olsen
2. Martin Tranmæls metode : da arbeiderbevegelsen nedkjempet ytre høyre og hvordan vi kan gjøre det igjen by Mímir Kristjánsson

Streik! en historie om strid, samhold og solidaritet av Jonas Bals
Demokratiet, det er oss, 10 sårbarheter i verdens beste folkestyre by Jette F. Christensen

Funnet på et Antikvariat:
I arbeidsfredens tjeneste, Arbeidsretten gjennom 100 år av Alsos, Kristin
De lange linjer, arbeiderbevegelsens historie i Norge av Trond Gram
Det uferdige av Thomas Mathiesen

Inspirert av Hans Petter Graver:
Romantrilogien Grenseland, Flaggermusene, Hjemover av Sigurd Evensmo.

Inspirert av Piippokatta:
Norges Bank 1816-2016 av Einar Lie, Jan Thomas Kobberrød, Eivind Thomassen og Gjermund Forfang Rongved

Inspirert av Rune:
Arbeiderbevegelsens historie i Norge. Bd. 3, gjennom kriser til makt, 1920-1935 av Per Maurseth

Jeg leser Elizabeth Strout sin «Oh, William!», den tredje av fire i Amgash-serien. Hun skriver så vakkert, synes jeg, og formidlingsevnen rundt den menneskelige psyken og følelseslivet er unikt. Egentlig ganske enkel handling, likevel går det litt langsomt med lesingen, sannsynligvis fordi hun formulerer seg litt annerledes enn jeg er vandt til, og jeg må skru ned tempoet for å få det med meg. Strouts bøker er blant de få jeg leser flere ganger (eller, i alle fall tenker at jeg skal gjøre det).
Ellers sitter jeg og forsøker skrive på min egen lille roman. Da blir det litt mindre lesing enn jeg pleier, rett og slett fordi jeg etter en skriveøkt ikke egentlig er så gira på lesing! Så i disse dager blir det mest lesing på senga :)

Torborg leste jeg nylig en bok av, Av måneskinn vokser ingenting (eller, var det «gror»?) , nydelig skrevet!

Jeg har så vidt begynt på «Begrav mitt hjerte ved wounded knee» av dee brown.

Den er mer faktabasert enn jeg var klar over på forhånd. Dette er en av de bøkene jeg alltid har tenkt at jeg måtte få lest en dag. Jeg har nok lest mer fengende bøker om konfliktene mellom indianere og de hvite. Men om den ikke er en bok av den typen du ikke klarer å legge fra deg, så er det viktig historie. Og når jeg leser den som en bok om Amerikas yngste historie er den helt ok.

Jeg tar litt av gangen. Litt sørgeligog brutal historie og litt koselig krim sånn om hverandre.

Denne helgen skal jeg fullføre å lese novellesamlingen Jeg skal ha revansje og andre noveller av Torborg Nedreaas ,har bare siste tjue sider igjen så det blir fint å fullføre enda en novelle samling. Denne har vært interresant, nyansert og samtidig mange morsomme bildelig beskrivelse av den.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en god helg!

Swanns kjærleik (side 260).
Jeg er enig med med Eli og Torill at det er Swanns følelsesstormer i forholdet til Odette som utgjør drivkraften i denne boka. Skildringen har trekk som jeg først og fremst kjenner igjen fra ungdommen, men Swann er jo godt voksen og har tilsynelatende en god del livserfaring før møtet med Odette. Nærmest lattervekkende er det at forelskelsen har forankring i Botticellis portrett av den bibelske figuren Sippora. Swann presenteres som en kunstinteressert dilletant selv om han skriver på en avhandling om Vermeer.

Først mye seinere opphøyer fortelleren forbindelsen mellom kunsten og livet til noe guddommelig (side 253 hos Vikingstad, side 220 hos Amadou). Musikken, litteraturen, bildekunsten skal følge skjebnen vår og gjøre døden mindre bitter. Dette skjer etter at Swann enda en gang hører Vinteuils sonate bli spilt i selskapet hos madame de Saint-Euverte. Der får temaet eller «frasen» i dette fiktive musikkstykket en ny og utvidet mening for ham og oss lesere.

Jeg liker boken om Swann. Der er selvsagt sider ved historien og livet som Swann lever som er fremmed for meg som lever i vår tid (overklasselivet, deres nedlatende holdninger til andre, kvinnesynet deres, osv), men Proust skriver med språklig flyt, og det er interessant å lese. Jeg synes det har lykkes Vikingstad å oversette romanen til flott nynorsk som flyter godt. Jeg liker den underliggende undringen over om det er mulig å kjenne og elske et annet menneske.
Synes det er godt å ha fått med meg en at de mest kjente kjærlighetshistoriene i verdenslitteraturen.

Jeg hadde noen tanker på forhånd om at dette nok er vanskelig litteratur, men det synes jeg ikke (enda). Jeg vil gjerne ha mer, og har bestilt bind 1 (Veien til Svann) for å begynne på hele serien "På sporet av den tapte tid 1". Om det blir mer enn 1 og 2 vites ikke enda. Vi får se...........

Ja, jeg er også ferdig. For meg er ikke de ytre begivenheten vesentlige her, men de indre store følelsene til et usikkert menneske. Jeg kjenner i hvertfall igjen de gledene og sorgene Proust beskriver så inderlig godt.

Ja, nettopp, her får en tenke og føle på alskens ting. Det syns jeg Shelly får mesterlig fram i boken. Hun viser hvordan følelsene hopper fra sorg til lykke og omvendt, på bare sekunder, fordi følelsene styres av tankene til karakterene. Victor tenker på monsteret og fylles av vemmelse, for så å tenke på Elisabeth og føler på varme, når tankene hopper til William kjenner han på sorg og fortvilelse, og vi blir med på reisen.
Jeg har notert «Romantic Outlaws» på ønskelisten, og kan bare håpe på at den kommer i en norsk utgave.
Vil du lese hva jeg skrev om Skald sin utgivelse av Frankenstein, finner du den her.
Takk for inspirasjon!

Swanns kjærleik.
Etter han ble stengt ute av salongen til ekteparet Verdurin, spiser Swann lunsj alene på restaurant Lapérouse, som tilfeldigvis har samme navn som gaten Odette bor i. I en parentes nevner fortelleren at restauranten fortsatt eksisterer (1913). Det gjør den sannelig også i 2024. Lenke til omtale av Lapérouse.

Hei alle sammen, jeg starter like godt helgetråden for å feire at jeg har kommet til side 100 i "Konflikt og stormaktspolitikken i Midt-Østen, av Hilde Henriksen Waage. Det er en god bok, en enkel og velskrevet innføring i konflikten. Det er mye følelser her, fra alle sider, for det handler ikke bare om jøder versus palestinere. Her er USA og Storbritannia også redde og opprørte, og alt tyder på at det ikke kommer til å gå bra. Jeg leste en liten bok om blant andre en palestinsk jente som ble mishandlet og drept i den perioden da britene fortsatt var der, husker ikke hva den heter. På side 100 i Waage sin bok har britene gitt opp og sendt konflikten til FN. Det er virkelig en trist og håpløs situasjon som blir beskrevet, men Waage er en saklig forfatter. Så da håper jeg at andre får en fin lesehelg.

KI! Jeg var så spent på om de nye KI-teknologiene hadde gjort noe med måten jeg leser boken på. Og det har endret seg. Når det i kapittel 4 eller 5 står om forfalskning av fotografier og instrumenter som lager sviskete musikk og genererer voksenfilmer... Yes. Man kan deff lese KI inn i dette.
Take me wherever you go, AI generated love song

Kjempegøy at du er med! 😊 Dette blir bra.

Det første jeg har tenkt er at de kaller den nye måten å bruke språket på for nysnakk. Jeg har sikkert hatt eldre oversettelser, der kalles det nytale. Og jeg synes det er en så nytale-ting at det er byttet til nysnakk! En liten meta-glede der 😊

Er det flere som leser George Orwells 1984 med podcasten Leseklubben?

Det er ikke så lenge siden vi i Dystopisk lesesirkel leste den, men vi snakker om Dystopien med stor D. Den bør nesten leses jevnlig. 😊

En helt fantastisk ting: Lydbok på norsk ligger gratis tilgjengelig i appen NRK radio i september og oktober 24, og der legges også podcastepisodene ut. https://radio.nrk.no/podkast/leseklubben Christine Lossius Thorin, Kristoffer Olsen og Live Nelvik har podcasten.
De skal lese boken over seks uker, noen kapitler av gangen, og det kommer én episode i uken.

Tema som overvåking, fake news, etikk og teknologi... Det er mye som går rett inn i vår tid.
Bli med på felleslesning og del tanker og leseopplevelse her! 😊

Jeg er ganske i starten av boken der hovedpersonen endrer avisartikler i arkivene for åpasse med dagens politiske situasjon. Det var en helt urealistisk og dystopisk tanke da jeg leste boken første gang. Men nå... hm..

Håper flere blir med å prate og undre seg 😊

Hentet fra Wikipedia

Bokorm er eit omgrep som viser til nokon som er opptekne av bøker. Opphavleg viste det til åmer som laga hòl i boksider, seinare i overført tyding om nokon som «sluker» i bøker. Medan omgrepet opphavleg var brukt nedsetjande om nokon som ikkje brydde seg om anna enn å lesa, er det i moderne norsk ofte brukt i meir positive samanhengar, til dømes i samband med å få barn til å lesa.

Overført tyding
Ordet «bokorm» har lenge vore brukt om nokon som sit og les med nasen i ei bok, som om han vil eta henne. Den eldste kjende bruken av omgrepet på engelsk er frå skodespelet Cynthia's Revels av Ben Johnson, frå 1599, der det utan tvil er eit skjellsord. Den fyrste kjende tyske bruken er frå Gotthold Ephraim Lessing sitt lystspel Der junge Gelehrte frå 1747. Ordet har kome til norsk frå tysk.

I nyare tid er ordet blitt teke i bruk som eit positivt skjemteord om bokelskarar og storlesarar. Fleire bibliotek har hatt bokormprosjekt der dei oppfordrar barn til å bli «bokormar» og lesa bøker. Fargerike bokormar er blitt framstilte som bokglade, gjerne kunnskapsrike larvar og ormar i bilde og figurar

Bokorm vs lesehest er å ses mer som synonymer for bokelsker. Vel personlig føler det har med lesehastigheten - en bokorm dveler ved det en leser, mens en lesehest leser bøker som er page-turner.

Jeg er halvveis inn i boken, og hygger meg over å være i Prousts verden igjen. Må bare prøve å ikke irritere meg over den tidens kvinnesyn, hvor kokkepiker er fritt vilt og damer «holdes». Swann ville vel idag blitt betegnet som en sugardaddy nærmest.