Bokelskere.no

Ja, jeg har forhåndsbestilt noen bøker. Hadde ikke tenkt å kjøpe bøker, men etter bladd gjennom oversikten ble det til at jeg bestilte 8 bøker på Adlibris.

Ultima Thule : Kurt Schwitters og Norge av Karin Hellandsjø
"Det medbrakte" Espolin - et kunstnerskap i lys av undringens filosofi : et essay av Oddrun Sæter
Sannhet for enhver pris : Simone Weils politiske filosofi av Simone Weil
Begynnelser : Johannesevangeliet som fortelling, dialog og drama av Lars Johan Danbolt
Begynnelsen til alt : en ny fortelling om mennesket av David Graeber
Evigheten i et siv : historien om boken av Irene Vallejo Moreu
Piratene ved Nordkapp : kapring i nord under Napoleonskrigene av Kjell-Gudmund Kjær
Når de døde våkner : fra Eidsvoll til Villa Villekulla av Niels Chr Geelmuyden

Jeg oppfattet ham bare som den som reddet Alida ut av elendigheten, men kan jo være du har rett. Hva gjør at du kom på ham som en tvetydig person? Jeg oppfattet det slik at armbåndet kom "fra" Asle (via jenten i Olavs Draumar som mistet det på Bryggen). Alida oppfatter det som en gave fra Asle. Dermed blir det noe "sjebnebestemt" eller "magisk". Jeg oppfatter det slik at Jon Fosse er sterkt influert av mystikken (åndelig tradisjon).

Morsomt at du trekker fram akkurat dette avsnittet på s. 119, for det stusset jeg også over. Så mye at jeg valgte å lese historien som setningen er hentet fra «The tale of the ragged mountains» av Edgar Allan Poe.

Denne historien handler om en morfinavhengig mann som både beskrives som ung, og i enkelte øyeblikk, som en hundreåring. Hans hudfarge omtales som blodløs og hans øyne filmaktig sløret som på et lenge begravet lik. En dag, langt oppe i fjellene ser denne mannen for seg at han deltar i kamphandlinger hvor han blir truffet av en giftpil i tinningen og dør. Kanskje i en drøm, kanskje i morfinrus eller noe annet, det vites ikke. Han opplever en voldsom kraft skylle gjennom kroppen som elektrisitet og lys, og han ser seg selv ovenfra. Han rammes av sterke følelser, men blir samtidig fullstendig likegyldig, også til sin egen døende kropp. Han dør ikke, han kommer ned fra fjellene og forteller om opplevelsen. Det viser seg at denne mannen (Mr. Bedlo) har opplevd en annen manns skjebne (Mr. Oldeb (Bedlo baklengs)).
Etter å ha fortalt denne historien til en nær venn (den samme vennen som var til stede ved Oldebs død), dør også han senere. Denne nære doktorvennen prøver forgjeves å redde ham. Det gjør han ved å la blodigler suge seg til Bedlo sin tinning. Det han ikke vet er at en giftig igle har sneket seg med og dermed dør også han av gift i tinningen.

Vet ikke hvilke, om noen, konklusjoner som kan trekkes ut av dette, men umiddelbart tenker jeg at det Wolf erfarer på steppen er en lignende opplevelse som Bedlo i denne fortellingen, han svever opp og ser ned på seg selv og opplever ett eller annet «utenomjordisk».
Han forstår i etterkant hva hendelsen har gjort med ham. Han satte ut på sin hvite hest, uredd, udødelig og full av pågangsmot og vilje. Han rammes av dette skuddet og når han våkner er han plutselig svært bevisst på sin egen dødelighet, dette uunngåelige vi alle ferdes mot. Han mister det han hadde, eller den han var, og døden tar fra ham livet uten at han faktisk er død.

the bluebird

there’s a bluebird in my heart that
wants to get out
but I’m too tough for him,
I say, stay in there, I’m not going
to let anybody see
you.

there’s a bluebird in my heart that
wants to get out
but I pour whisky on him and
inhale
cigarette smoke
and the whores and the bartenders
and grocery clerks
never know that
he’s
in there.

there’s a bluebird in my heart that
wants to get out
but I’m too tough for him,
I say,
stay down, do you want to mess
me up?
you want to screw up the
works?
you want to blow my book sales in
Europe?

there’s a bluebird in my heart that
wants to get out
but I’m too clever, I only let him out
at night sometimes
when everybody’s asleep.
I say, I know that you’re there,
so don’t be
sad.
then I put him back,
but he’s singing a little
in there, i haven’t quite let him
die
and we sleep together like that
with our
secret pact
and it’s nice enough to
make a man
weep, but I don’t
weep, do
you?

Charles Bukowski

The Last Night of The Earth Poems

The only thing necessary for the triumph of evil is for good men to do nothing.

John Stuart Mill, 1867

Flere som er ferdig med Olavs Draumar?
Hadde vært spennende å få med seg hvordan dere oppfatter denne delen av Triologien.
Jeg ble usikker underveis på hva som var virkelighet og hva som var drøm her. Romanen heter Olavs Draumar - det er i seg selv et hint om drømming. Samtidig får vi vite mer konkret om drapene fra Andsvake (nåtidsplanet). Iblant lurte jeg på om mye av boken var en drøm. Tenker på dette med benken som kommer både i begynnelsen og slutten av boken, og det drømmeaktige som skjer. Var det fantasier basert på angst og redsel for å bli avslørt, at fortiden skal innhente Asle for det han har gjort. Jeg tror fristelsen, den dårlige samvittigheten, loven, fortiden osv blir representert av personer han møter i Bjørgvin. Fosse bruker det mytiske, og der er referanser til andre verk. Jeg tenker blant annet på navnene han bruker som henviser til middelalderdiktet "Draumkvedet" som er en fortellingen om Olav Åsteson som julaften faller i ekstatisk søvn.
Tenker da på navnene som Asle og Elida skifter til (Olav og Åsta). Interessant, *

PS
Nå ser jeg at noe av svaret kommer i neste bok. Men det er likevel et interessant tema

Interessant.

Skal vi se, nå er det mulig jeg rote også, men jeg lurer litt på om vi snakker litt forbi hverandre?

Jeg tro også at Jelenas tidligere elsker var wolf.
Men når Jelena forteller om wolf, og om hvordan de to ble sammen, så forteller Jelena at wolf hadde en elskerinne allerede. Wolf forlot denne elskerinnen til fordel for Jelena, og den forsmådde elskerinnen blir så fortvilet at hun tar livet sitt og skriver et avskjedsbrev til sin ektemann. Der forteller hun om affæren med wolf, at wolf har gjort det slutt, og at det er derfor hun avslutter livet.
Det er altså denne ektemannen, han som fikk brevet, han som wolf først bedro med kona hans og siden var årsak til at hun tok livet sitt, det er denne mannen jeg lurer på om kan være forleggeren.

Hei!

Har lurt på dette med funksjonaliteten på bokelskere.
Det hender når jeg legger til nye utgaver i databasen at jeg gjør en skrivefeil som oppdages i etterkant som videre gjør at jeg (som den perfeksjonisten jeg nå er) må legge til enda en utgave med riktig informasjon før jeg ser meg fornøyd.
På dette vis havner det jo noen duplikater i systemet.

I samme allé så kommer jeg over utgaver som allerede finnes i databasen her, men som mangler nøkkelinformasjon, eksempelvis Antall sider, Utgivelsesår eller Illustratør. Jeg liker godt at bøkene i boksamlingen min er så detaljerte som mulig; jeg har bøker i flere land og har enda ikke hatt mulighet i livet til å bo med hele boksamlingen min under ett tak, så dette å ha boksamlingen digitalt på bokelskere har vært et fantastisk verktøy.

Skulle det være en uting å implementere en "Redigeringsfunksjon" for bøkene her på bokelskere?

Skjønner jo at det i teorien skulle kanskje dukke opp noen ugagnskråker som ville redigert bøker på måfå (?) med feilinformasjon, men mistenker jo egentlig ikke at dette skulle bli tilfelle her i fellesskapet.

PS: Har også hatt lyst til å foreslå en "Opprett lignende bok"-funksjon, som ville vært veldig fordelaktig når det er snakk om bøker i en lengre serie, eksempelvis manga. Da altså at man på boksiden hadde hatt en knapp som gjorde at når man trykket på den, så ble man videreført til "Opprett en ny utgave"-siden med all infoen fra originalboken allerede innført. Så kunne man bare gjort de små endringene som kreves, f.eks. boknummer, medforfattere og utgivelsesår.

Jeg funderte litt på denne forleggeren. Det er skudd i blinde, men kan han være mannen til kvinnen som wolf forlot til fordel for Jelena? Det kunne forklare bitterheten han føler mot wolf?
Og kan det være at forleggeren rett og slett prøver å bortforklare hvem Wolf er, for å hindre hovedpersonen vår i å lete etter ham?
«Nei, nei, det er ikke samme mann, det kan jeg garantere…for det ene er han engelsk og for det andre har han aldri reist verken hit eller dit. Bare glem ham. Det er ikke mannen du leter etter»
Samtidig som han vet bedre, og ikke klarer å la være å frese et sannhets ord

For meg handler boken først og fremst om døden, om å ta liv og om å lure den. De tre hovedpersonene er preget av disse tankene. I tillegg strever alle med å finne en ro i tilværelsen, de flakser rundt både på kartet og i sinnet og har på hver sin måte stengt av en del av seg selv.

Jeg har ikke funnet ut av dette med splittelsen. Så vidt jeg husker har han vært splittet i hele sitt liv og ikke bare etter skyteepisoden. På sett og vis føler han seg mer hel sammen med Jelena, men jeg tror ikke svaret ligger der.

For meg er Jelena og Marina samme person. Dette gjettet jeg på ganske tidlig. Ellers har jeg ikke laget meg noen historier utenom det som står i teksten. For meg er det nok! Likte boken veldig godt og har satt en annen tittel av Gazdanov på huskelisten. Jeg har også lastet ned en bok av Antal Szerb, som er en av de andre forfatterne i oversette mesterverkserien.

Jeg oppfatter døden som et grunnleggende tema i boken, om hva det å ta liv gjør med et menneske.

Skuddet jeg-personen avfyrer under den russiske borgerkrigen (men ikke i kamphandlinger) forandrer hans liv for alltid. Han kjenner seg splittet, martres av anger og tanker om skyld.
«Hva var egentlig min skyld overfor ham? Spurte jeg meg selv. For selv om enhver domstol formodentlig ville ha frifunnet meg – en militær domstol fordi drap er krigens lov og mening, en sivil fordi jeg handlet i nødverge – gjensto likevel noe uendelig tyngende.» (side 121)
Jeg-personen er ikke bare en soldat, for hvem det er høyverdig å drepe fienden, men et menneske som ikke klarer å fri seg fra det umenneskelige ved å ta liv.

I forlengelsen av dette reflekterer han: «Uansett, hvis dette ene skuddet kostet meg så dyrt, måtte følgene av det hele trolig ha påvirket Wolfs liv også.» (side 122) Også Wolf lever med en dyp og slitsom splittelse i seg, nærmest som to personligheter.

Jeg-personens kjæreste Jelena forteller om en samtale med en tidligere elsker (Er det Alexander Wolf?), der de snakker om døden. (…) «For mange år siden, sa han, - møtte jeg min død (…) men som resultatet av en eksepsjonell tilfeldighet lot den meg gå. (…) Jeg var veldig ung, jeg fløy mot døden hals over hode, men denne tilfeldigheten som jeg snakket om, reddet meg. Nå vandrer jeg langsomt i retning av døden - » (side 105).

Du spør, Piippokatta, hva vi tror er årsaken til at Wolf vil ta livet av Jelena Nikolajevna. Det er mulig han vil ta livet av denne gåtefulle kvinnen. Hvem er hun egentlig? Men jeg ser også en annen mulighet. Wolf ønsker at bokens jeg-person skal fullføre handlingen fra steppen. Ta hans liv. Når han går løs på kvinnen, er det i forvissning om at kjæresten vil dukke opp og forsvare henne. Og mange tilfeldigheter gjør at nettopp dette skjer. For mange til at det sannsynlig?

Jeg kan antakelig ikke svare på dette spørsmålet: Hvorfor bruker vi forskjellige navn på samme person? Men for meg høres det helt normalt ut.
Hvis vi vurderer navnet Alexander, i forskjellige situasjoner og forskjellige mennesker kan kalle ham: Sasha (det kan være både kvinnelig og mannlig navn), Sanya, Alexander, Sanyok, Shurik, Sashenka, Alexander + fars navn. Hvis gutten og farens navn er Alexander, kan vi kalle ham San Sanych, men dette er bare muntligspråket.
Det er ikke alle navn som har så mange ord:)

Jeg leser ikke boka, men deler oppfatningen til både Mads og Lillevi. Jeg hadde likevel lyst å forsøke å si dette enklere, men "tørrere".
* En verden av abstrakte ting var langt viktigere enn hvilke som helst sansereaksjon. Hvor det viktigste var å se ned på det kroppslige og primitive, og å ha en særpreget livsfilosofi som bygget på en fornektelse av materalismens dominans. Men den verden oppløste seg på et øyeblikk da han opplevde magien som en sanseerfaring kan gi.

Hallo POP-UP lesere!
Da kan jeg i likhet med 5 andre bekrefte meg ferdig med boken, og jeg filosoferer over innholdet.

Det ble ikke satt en sluttdato for lesingen, men siden boken er tynn antar jeg likevel at flere er ferdig eller nærmer seg slutten. Så, da lurer jeg på om det kan passe å sette en sluttstrek for lesingen onsdag 24. januar?

Om ingen har innvendinger, går startskuddet for synsing, opplevelser, tolkning og hva annet du ønsker å dele av tanker om innholdet, førstkommende torsdag.

Selv sitter jeg igjen med ulike inntrykk og undres over flere ting, og det er jeg sikkert ikke alene om.
Jeg oppfordrer alle til å delta i den kommende samtalen. For å få et utbytte av å lese sammen er det kjekkest om alle bidrar. Da får vi en bredere forståelse, vi lærer av hverandre og får gjerne nye vinklinger og tanker om innholdet.

Kom med egne, eller følg med på innspill og meningsutvekslinger og kommenter gjerne.

Ha en finfin dag :)

POETICA

I write because I cannot go into battle with
my hands
and the pencil - at times - has better aim than the gun.

I write because the verb to write sounds like
the only sure thing,
and it’s a journey without distances, a body
without a virus.

I write because the blank page is a feral cat
I must take in, shelter and love.

I write because adjectives stalk me and
when they kill
they also give life; because clichés do not
frighten me
and what has been said a thousand times
can also delight.

I write because everything in me is missed
opportunity:
terminals switch places, streets change
their names
and I never get the right station, schedule,
job or comings and
goings.

I write because although it hurts it doesn’t
hurt that much.

I write to fill the jar,
clean my glasses,
push spaces forward,
walk through labyrinths.

I write so I won’t die of shame.
That’s why I write…….

Ana Cecilia Blum

Voices from the Center of the World,
Contemporary Poets of Ecuador

Wings Press, San Antonio, Texas

Enig med deg. Jeg hørte den første gang på lydbok og leser den nå som e bok. Det er nesten som om jeg ikke har lest den før. Jeg husker handlingen, men det er som en helt annen bok. Ffordelen er, at hvis du bestemmer deg for å lese den fysisk, så kan du kose deg med den i stedet for å jage avgårde for å finne ut hva som skjer.
Da jeg hadde hørt den som lydbok kunne jeg ikke helt forstå hvorfor den var så oppskrytt, selv om det var morsomt å høre noe nytt. Den gir helt annet inntrykk nå når jeg leser saktere.

Ikke sikkert at det er så mistenkelige greier heller. Jeg tror ungdomsskoleelever av og til bruker Bokelskere i norskfaget (lese om bøker). Jeg mener at der står noe om Bokelskere i en tidligere utgave av et læreverk i norsk. Jeg kan tenke meg at det er gøy for disse ungdommene og tulle litt når de er her inne. Tviler på at de vil føle behov for å slette sporene etter seg. Litt kjipt, men det behøver ikke være mer mystisk enn det.

Jeg har også påpekt dette i denne tråden «Er det ikke noe mistenkelig...»
...og Admin er stille, umulig å få kontakt med og handlingslammet - ser det ut til.