Swanns kjærleik (side 55).
Etter en del fram og tilbake, har vel de fleste i lesesirkelen funnet fram til bindet i På sporet av den tapte tid som handler om Swanns kjærlighet til Odette? Så her er noen av mine inntrykk fra å lese de første sidene.
Allerede innledningsvis støter vi på en rekke karakterer som opptrer i omgangskretsen til ekteparet Verdurin som mottar sine venner og bekjente hjemme hos seg hver kveld i uken. Det er åpenbart at det dreier seg om andre parisere enn dem vi traff hos Céline. Tilsynelatende raljerer fortelleren over snobberiet og eksklusiviteten som preger dette miljøet. Mange ønskes velkommen, men blir raskt utstøtt om fru Verdurin finner dem «keisame». I en bokomtale i Klassekampen nylig, gikk det fram at denne inndelingen i sirkler av folk som regnes som inne eller ute fortsatt gjør seg gjeldende i Paris.
Hva så med karakterene? De fleste nevnes med navn, men ikke pianisten som utgjør et fast innslag i kretsen til Verdurin. Han sammenlignes derimot med høyst virkelige pianister i samtiden. Det er ellers en god del «name-dropping» av tidens kjente personer. Det gjelder blant andre Frankrikes president Grévy som holdt til i Élysépalasset 1879-1887. Det betyr at vi kan tidfeste at handlingen etter all sannsynlighet er lagt til det samme tidsrommet.
Andre inntrykk fra disse første sidene?
Jeg har akkurat avsluttet «den tomme stolen» av J K Rowling og den får en solid 5 fra meg.
Det blir en ledig plass i sognerådet - byens viktigste styrende organ - og kampen om den ledige plassen er i gang. I en omtale av boka som jeg fant på nett blir boka karakterisert som svart humor. Jeg vet ikke helt om jeg er helt enig i den merkelappen, men boka har en hel landsby full av mennesker med sterke og svake sider og vi blir godt kjent med flere av dem.
(Hvis jeg skal sammenligne med noe, minner det litt om Olive Kitterigde? En hel landsby full av Olive Kitteridger i alle utgaver, størrelser og fasonger.)
Så har jeg nettopp begynt på «Da jeg var usynlig» av Martin Pistorius. Han ble syk som 12 åring og mistet bevisstheten mer og mer fram til alt ble svart og han ble umulig å få kontakt med. Så våkner han igjen som 16 åring, men det var det ingen som visste, for han har ikke kontroll over kroppen og kan ikke prate. Det er en pleier på pleiehjemmet der han er på dagtid mens foreldrene er på jobb som etter noen år blir overbevist om han finnes der inne bak alle krampene og grimasene. Hun står på sitt og han får hjelp.
Han skriver boka ved hjelp av en ghost writer
Hei alle sammen. Nå er vi ved nok en ukeslutt. Var på posten i går og hentet hjem nok en bok som er en analyse av Gunnar Larsens diktning. Jeg fant den på et antikvar for ca. 2 uker siden. Link til en tråd om Gunnar Larsen på Bokelskere.
Sviket mot virkeligheten av Vidar Østmoen, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag,1976, pocketutgave.
På baksiden av boken :
Mange er tilbøyelige til å mene at Gunnar Larsen er vår miskjente dikter i dette århundre. En av dem er Vidar Østmoen, som i denne boken hevder at han ufortjent er kommet i skyggen av andre forfattere fra 1930-årene, som Sigurd Hoel og Helge Krog.
Sviket mot virkelighetener den første større behandling av Gunnar Larsens forfatterskap. Boken bryter samtidig med tradisjonelle oppfatninger og støtter sterkt opp om det syn som sporadisk er kommet til uttrykk i de senere år:
Gunnar Larsen er ikke så lett og lys og ukomplisert som den forrige generasjons forskere gjerne ville ha det til. Østmoen vil vise at det finnes uoppdagede dybder bak den artistiske språkkunst og den humørfylte skildring av hovedstadens middelklasse-miljø. Han forteller om mennesker som kjemper for en meningsfylt tilværelse og mange av hovedpersonene mislykkes i denne kampen. Dette gir forfatterskapet, særlig de siste verkene, en grunnstemning som ligger nærmere det tragiske enn det lystige.
Kanskje det er denne boken du søker etter, som ble utgitt på Damm i 1997 >
Astrid Lindgren, en studie av forfatterskapet av Vivi Edstrøm
Et rom står avlåst
Jeg lengter etter deg.
Et rom står avlåst i kroppen min.
Alle tingene dine fins der og avtrykkene
av det korte livet ditt, flyktige
som skygger i måneskinnet.
Nøkkelen har jeg og går inn
med sekunders mellomrom. Jeg tar på alt
og taler uten ord med tomheten,
en kronisk lytter.
Jeg lengter etter deg
også fordi du var likest meg. Uten deg
går jeg alene med vranglynnet mitt.
Alt som var fint i meg og nå falmer
bar du som en tidlig sommerdag, et flott
langtidsvarsel. Også lavtrykkene mine
langt vest i deg kunne hope seg opp.
Av og til
kolliderte vi og værlagene våre. Skybrudd
og solgangsbris tørnet sammen. Men oftest
hang dagene våre som enige
søskenperler på kjedet.
Lengter etter deg.
Hverken vær eller dager løper mer.
Og tomheten svarer aldri.
Kolbein Falkeid (1933-2021)
Kolbein Falkeid skrev diktet i savnet og sorgen etter datterens død.
Disse dagene, dette livet - dikt vi har sammen
I utvalg ved Ruth Lillegraven og Tordis Ørjasæter
Jeg så en dokumentar om Mark Manson nylig, lurer på om det var NRK. Det er greit å bli påmint om at man har et valg om hvordan man tar imot livet, selv om det ikke er lett alltid. Litt som Kahneman og Tversky, det er ikke sikkert at det du tenker er den eneste mulige tanken, og kanskje ikke den beste heller, objektivt eller subjektivt.
Ihvertfall har jeg satt meg fore å sette meg inn i Midt-Østen sin historie, ikke for første gang, og det går ikke fort, siden jeg leser etter frokost på søndager bare. Hilde Henriksen Waage har skrevet "Konflikt og stormaktspolitikk i Midt-Østen", og jeg er særlig interessert i politikken og historien. Jeg skal ikke si mye om valget av ny president i USA, men jeg noterte meg at Indias president "har stilt seg til rådighet" som mekler, og India har jo levert saker og ting til Russland de siste årene og må vel regnes på den siden, så jeg ser frem til at man kommer i gang på den andre siden også. De som lever i konflikten er uansett de viktigste partene, og jeg er nøytral i den grad det er mulig å være det. Det er krevende å velge side, og man blir jo opprørt. Hilde Henriksen Waage har ihvertfall loset meg greit gjennom den jødiske historien i Europa, og jeg er nå i gang med det osmanske riket, som var stort, men uten nasjonalstater. Det går ikke så fort, men stødig. Hun er rasjonell, og det er viktig når det koker.
Uansett; jeg ønsker alle som leser en god leseuke til neste helg.
Hei krira!
Jeg leser en krim fra sør-Afrika/Cape town av Deon Meyer: «13 timer», fant den i et utendørs bokskap... Den er jo spennende og har vel alt som en god krim skal ha men jeg blir så sliten og egentlig lei også, hehe,så da er det godt og ha «Jeg skal ha revansje og andre noveller» av Torborg Nedreaas å dykke ned i…den gir så mye mer!
Og nå etter å ha lest Laila sitt svar fikk jeg så lyst til å endelig få lest Mengeles zoo og om den faller i smak hele Mino-serien. Bestilt den allerede…jeg må allikevel bort på bibben for yndlingsbokmerket mitt lå igjen i en bok jeg leverte for noen dager siden, skikkelig krise! :)
God helg til alle lesehester!
Lesehelgen er i gang for noen, andre venter kanskje til lørdag eller søndag med å lese. Regnværet, i alle fall på Østlandet, innbyr kanskje til lesing?
Jeg leser flere bøker på en gang - litt etter smak og behov. Filosofen Lars Fr. H. Svendsen sin Dumhet, idioti og dumme idioter er jeg godt i gang med. Foreløpig konklusjon er at jeg både er dum og idiot, noe forfatteren selv også mener å være innimellom :-)
The Subtle Art of Not Giving a Fuck av Mark Manson er jeg også i gang med, og leser fra og til (er oversatt til norsk). En god dose humor i "livsfilosofien", eller mangelen på sådan, der.
Gjenferdet av Alexander Wolf* (Gajto Gazdanov) skulle jeg gjerne lest ferdig for lengst da det var del av en lesesirkel her på bokelskere, men jeg er godt i gang. Tenkte at jeg sjekker hva lesesirkelen har skrevet om den når jeg har lest ferdig.
Lydok: lytter til The Missing av Kiersten Modglin (Audible, god oppleser). Hvis du frykter å strande på en øde øy med fremmede og må prøve å overleve... Hittil er det i alle fall litt spennende. Den har jeg på øret når jeg legger meg for å sove. Godt at Audible har tidsinnstilling. Så slipper jeg rote for å finne tilbake osv.
Riktig god helg til alle som liker å lese :-)
Kilden er en av mine favorittbøker. Det er sjelden jeg leser ei bok flere ganger, men denne har jeg lest 4-5 ganger. Jeg har også en gammel utgave.
Science fiction-forfatteren og dramatikeren Tor Åge Bringsværd er utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.
Utmerkelsen skal overrekkes i Vestby 28. august, skriver kongehuset.
Han får ordenen for sitt fremdragende forfatterskap.
Bringsværd (84) er særlig kjent for å ha skrevet en rekke science fiction-verker sammen med Jon Bing. Serier som «Blindpassasjer» ble særlig populære på 1970- og 80-tallet.Skråstilt tekst
Klipp fra BOK365 i dag. Vel fortjent og sjølsagt nyhetsmelding fra et bokforum. Riktignok saksa fra NTB, men likevel: Er ikke dette en mangelfull beskrivelse av en av mine yndlingsforfattere? Man kunne vel ha spandert litt ekstra informasjon om forfatterskapet, som omfatter alle mulige (og til dels umulige) sjangrer? At han avspises med "fremdragende" (!) forfatterskap ergrer meg veldig!
Ja, det var mange sterke partier i boka som jeg merket av. Flere steder fikk jeg følelsen av at personenes utsagn antakelig er forfatterens egen stemme. Høyst aktuelle refleksjoner om konsekvensene av krig, og hvem som tjener og hvem som taper på den.
Du har så rett, Ava og alle gode ønsker til barnebarnet ditt! Heldig som har en mormor/farmor med humor og sans for poesi. Mine to yngste barnebarn har sin aller første skoledag i dag, og vi er invitert på feiring. Jeg har planlagt en sang til dem (hvis de ikke er for oppspilte til å høre 😊 Alf Prøysen slår aldri feil.
Nøtteliten bor i toppen av et tre
Han er aldri ferdig når han skal av sted,
Han skal spise fire konglefrø, og danse litegrann
Han skal erte frøken skjære og en gammel kråkemann.
Nøtteliten, sier mamma, du må gå,
og vær snar og flink på skoleveien nå.
Ikke fly og finne nøtter, du kan spise før du går,
du skal sitte pent på stubben din når skoleklokka slår!
Nøtteliten svarer: Jada, jada, ja,
men nå tror jeg jeg må stikke. Ha det bra!
Og hopp og sprett og tjo og hei
og fire kvister deler seg
så kommer Nøtteliten: Her er jeg!
Nøtteliten gjør så mange rare hopp
ifra tre til tre og stamme ned og opp
Glemmer skolen og de hele, han gjør kast og sprett og sprell
plukker mange fine nøtter. Han er nøtteknekker selv.
Men så hører han at skoleklokka slår
Ifra tre til tre så bustehalen står
Og hopp og sprett og tjo og hei
og litt før den har ringt fra seg,
så sitter han på stubben: Her er jeg!
Når elevene starter på Senior-året sitt på High School i USA feires det ofte med overrekkelser av konvolutter med gode ord og hilsninger fra familie og venner. I år startet ett av barnebarna mine på Senior-året sitt. I tillegg til lykkeønskninger la jeg ved dette diktet av Kenn. Nesbitt. Jeg tenker at litt humor og en pust i bakken er like viktig som all verdens velmente råd.
Good Morning, Dear Students
«Good morning, dear students,» the principal said.
« Please put down your pencils and go back to bed.
Today we will spend the day playing outside,
then take the whole school on a carnival ride.»
«We’ll learn to eat candy while watching TV,
then listen to records and swing from a tree.
We’ll also be learning to draw on the walls,
to scream in the classrooms and run in the halls.»
«So bring in your skateboard, your scooter, your bike.
It’s time to be different and do what you like.
The teachers are going to give you a rest.
You don’t have to study. There won’t be a test.»
«And if you’d prefer, for a bit of a change,
feel free to go wild and act really strange.
Go put on a clown suit and dye your hair green,
and copy your face on the Xerox machine.»
«Tomorrow it’s back to the regular grind.
Today, just go crazy. We really don’t mind.
So tear up your homework. We’ll give you an A.
Oh, wait. I’m just kidding. It’s April Fools’ Day.»
Kenn Nesbitt
Nå ble jeg akkurat ferdig med "Oppmålingen av verden" forfattet av Daniel Kehlmann, en av mange favoritter. Det er hans første bok, den er virkelig god, interessant og morsom. Hvordan er det egentlig å være en av verdens fremste forskere? Kehlmann ser for seg oppdageren Humboldt og matematikeren Gauss sitt liv og deres møte sent i livet. Det er ikke så lenge siden jeg leste en liknende bok av Vetle Lid Larssen, som også var god. I begge disse bøkene handlet mye om å forflytte seg i verden, det var andre tider den gang. Det er ikke snakk om å lene seg tilbake og nyte sitt otium heller, nei, jobbe videre er greia.
Jeg har så mange bibliotekbøker liggende og vet ikke hvor jeg skal ta fatt hen, men "Verden 1" av Simon Sebag Montefiore, eller ""Konflikt og stormaktspolitikk i Midt-Østen" av Hilde Henriksen Waage er fremst i køen når jeg av og til leser etter frokost. Det er ikke snakk om å klare lånefristene på biblioteket her, ikke på begge to ihvertfall. Om kvelden før jeg sovner leser jeg John Ajvide Lindqvist sin siste bok "Skriften i vannet" som er første bok i en krimserie. Han er også blant favorittene mine. Ønsker alle en god lesehelg.
Jeg leste Gunnar Larsens "I sommer" for mange år siden, og skrev også om den. Fordi jeg den gang ikke fant den i Bokelskeres bokbase, la jeg den inn selv. Den ble dermed liggende bare i min boksamling. Dette var en gammel Lanternebok, uten iSBN-nummer. Jeg synes dette systemet er dumt. Kanskje er det også en del av svaret på spørsmålet du reiser, Harald, hvorfor bøker som Larsens ikke når frem til så mange nye lesere, eller tilsynelatende ikke gjør det.
Jeg likte "I sommer" svært godt - absolutt lesverdig, og begrunnelsen finner du her!
Jeg ser at jeg har konkludert med at Larsen er en forfatter som ikke bør gå i glemmeboken :-) Fint at du har trukket han frem igjen, Harald.
Til LESESIRKELEN: Neste bok i lesesirkelen blir Swanns kjærleik av Marcel Proust
som hadde 6 stemmer i valgtråden ved fristens utløp.
Resten av stemmene fordelte seg slik:
Lolita av Vladimir Nabokov som fikk 4 stemmer
Maud Martha av Gwendolyn Brooks som fikk 4 stemmer
Prosessen av Kafka som fikk 3 stemmer
Monsignor Quijote av Graham Greene som fikk 3 stemmer
Jane Eyre av Charlotte Brontë som fikk 3 stemmer
Da bruker vi en uke på å skaffe boken, og jeg lager en diskusjonstråd etter hvert.
Mary Shelley var ikke en katt for sin hatt som kvinne - særdeles på den tiden. Leste om henne på Wikipedia den engelske siden - o'boy var hun forut for sin tid. En riktig feminist. Hun var virkelig radikal eller var det livet som førte til det?
En kvinne er ikke født mental sterk > alt kommer an på hva som blir kastet mot en underveis mens man lever livet man har fått utlevert.