5. februar 2019: Lillevi

Da er alle ført opp på ønskelisten, sammen med Bringsværds nyeste, «Mens jeg har dere her». Leser den første først, som du anbefaler. Faller den i smak, noe jeg mistenker, vil jeg kanskje - for en gangs skyld - ha nok reiselektyre :-)

Jeg er glad i innbundne bøker, men så var det dette med overvekt på flyet da …
Tusen takk, Eli!

PS: Få ting gleder et bokelskerhjerte mer enn å oppdage nye forfattere!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

4. februar 2019: Marit Håverstad

Som vanlig greier jeg ikke å lese sakte. Likevel flyr tankene mens jeg leser - fragmenter fra tidligere Bringsværd-lesing dukker opp og forstyrrer meg. Helt siden Minotaurus, mitt første møte med Bringsværd, har jeg vært forelsket i denne forfatteren.

I den boka jeg leser nå, dukker det stadig opp minner fra GOBI-pentalogien - jeg hører stemmen til Wolfgang fra Godesberg, som ble lokket ut på barnekorstog tidlig på 1200-tallet og endte som stum tigger i Bagdad.

Bringsværd nummererte GOBI-serien som "den første av flere bøker"; "den andre av flere bøker" - helt til "den femte av flere bøker", og jeg tenker at det jeg leser nå, må være den sjette av disse bøkene. Veien fra Djenghis Khan til hans barnebarn Khublai Khan, som samlet Kina til en stormakt og satte seg fore å erobre hele Europa, er ikke så lang i dette perspektivet.

Kan Pietros nye venn, den stumme med kritt og tavle, være Wolfgang? tenkte jeg ei stund. Men etter litt ettertanke måtte jeg innse at så ikke kunne være tilfelle. Riktignok omtales han som en olding, men tidsrammen blir for vid.

Jeg skjønner at jeg nå må lese GOBI-bøkene på nytt. Å delta i en lesesirkel får omfattende konsekvenser!

Godt sagt! (9) Varsle Svar

3. februar 2019: Lillevi

Noen tanker etter å ha lest «Venezia» t.o.m. side 110

Pietros karnevalsdrakt (side 78) gir meg assosiasjoner til middelalderens pestlege. En skikkelse som nærmest ble sett på som en inkarnasjon av døden selv. Kan det være en sammenheng mellom den vennesæle Pietros maske og de brutale sidene i han som nå kommer til syne? Hvem er vi bak masken? Pietros oppgave i livet er å beskytte Marco, som trekker til seg vanskeligheter som «et fluepapir». Koste hva det koste vil og fortrinnsvis uten at Marco merker det. Pietro forteller nøkternt: «Jeg husker første gang jeg drepte noen. Jeg husker det godt til og med. Siden har det blitt flere. Etter hvert kostet det mindre. Det er den første gangen som biter seg fast. De andre smuldrer etter hvert opp og blåser bort med glemselen.» (side 87).

Karnevalsdrakten kan også henspille på den svarte pesten (byllepesten) som sprer seg fra øst og vestover. Pietro misliker Venezia sterkt, en by han bor i 29 år og aldri kommer til å forstå seg på. Byens kristne tror pesten kommer med vinden eller jødene. Et av deres ritualer er å brenne katter, som de mener er djevelen i forkledning. Dermed får de smittebærende rottene fritt spillerom.

Når Pietro bruker uttrykket «den hvite tiger», oppfatter jeg at han referer til Vesten. For eksempel «Hos den hvite tiger fester man ikke ved slutten av fasten, men ved begynnelsen. (side 78). Vet noen av dere mer om uttrykket den hvite tiger brukt i denne sammenhengen?

Bringsværd gir spark til fordommer og dagens politiske situasjon. «Den som ikke er med oss, er mot oss, sa de alvorlig – slik alle fanatikere bestandig har formulert seg.» (side 103). «Min far rørte seg ikke av flekken. I vår familie har vi alltid kjent vår rette plass. (side 104). «Vogner – og alt som har hjul – blir betraktet som blindgater og noe som ikke passer her hos oss.» (side 109).

Ja, dette er en bok å lese langsomt, bla frem og tilbake i, og stadig finne noe nytt, interessant og tankevekkende.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

2. februar 2019: Marte

Las den trilogien i fjor, elska han! Dei to første er dei beste, den siste syntes eg blei litt treig. Nummer to er den beste, så gled deg!
Eg leser Apehuset av Sara Gruen, har hundre sidar igjen så regner med å bli ferdig i løpet av laurdagen. Etterpå veit eg ikkje heilt kva eg vil lese. Vurderer enten ein ny krim av Michael Robotham, då eg er midtvegs i serien om Joe O' Loughlin. Eller så blir det Vi mot dere, nummer to i Fredrik Backmans Bjørnstad-serie. Valgets kvaler, altså! Var eigentleg desse same to bøkene valet sto mellom sist gong og, og då fann eg plutseleg berre på at eg skulle lese Apehuset...eit innfall eg er svært glad for å ha fulgt opp for denne boka er midt i blinken for meg! Handling som utspeler seg kjapt, fenagde, originalt, sjarmerande apar...! Likar i grunn denne betre enn eg likte den føre boka hennar, Vann til Elefantene. Og ...syntes det er merkeleg at denne boka er så lite populær på Goodreads.

Elles skal eg ut å springe ei lita tur i dag. Gubben er på tur og eg aleine heime, huset er nyvaska frå i går. Og eg skal berre vere lat, nyte åleinetid, lese, springe, lese, ete ...! Og i morgon, sundag, blir det vel,å vere litt meir sosial. Sjår føre meg ein runde med klatring saman med kjærasten og bekjente, nokre runder Scrabble og filmkveld. Helga si det! :-)

Godt sagt! (7) Varsle Svar

1. februar 2019: Eivind Vaksvik

Jeg skal i likhet med de siste par helgene forsøke å redusere antall uleste bøker i egne bokhyller. Noen av bøkene har stått uleste i over 10 år. Har mye spennende å velge mellom fra ulike sjangre. Dessuten må jeg velge ut noen bøker som skal gis vekk til brukthandlere, slik at hyllene blir mindre overfylte enn det de er nå. Det blir ellers en rolig helg, med noen turer ut i solen, hvis den kommer. Litt tv-sport blir det også. God helg til alle :-)

Godt sagt! (8) Varsle Svar

31. januar 2019: kjell k

Leser sakte.
Kunne nok lest hele boka på fire-fem dager, men tar det rolig for å forlenge nytelsen og få med meg alle underfundighetene.

Når jeg leser, tenker jeg på det Bringsværd forteller (bokbad) om egen skriveprosess:
"Jeg lager ikke disposisjon, når jeg skriver er jeg like spent som leseren på hva som skjer videre" (sitert etter hukommelsen). I den forbindelse siterer jeg følgende fra Når du minst venter det:

Det er ikke lett å skrive. Det vet alle som har prøvd. Og jeg har forsøkt flere ganger. Men samtidig finnes det ingen bedre måte å klarne hodet på, rydde vekk rusk og bøss fra tankene, forsøke å finne ut hva man vil og hva som betyr noe. (s. 37)

Og videre:

Det vakre med å skrive, er at vi kan hoppe frem og tilbake. Vi trenger ikke å godta den rekkefølgen som sol og måne ellers påtvinger oss.
Det er en vidunderlig frihet! (s. 51)

(Min utgave: CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2018, innbundet)

Godt sagt! (5) Varsle Svar

30. januar 2019: Lillevi

Noen tanker etter å ha lest første del: «Yazd» t.o.m. side 73

Slik åpner Tor Åge Bringsværd «Når du minst venter det»:

Alle som lengter hjem, lurer seg selv. For det finnes ikke noe annet hjem enn din egen kropp, den du alltid sleper med deg.
Slik er vi i slekt med snegler og skilpadder.
Bare at våre skall er så utrolig mye skjørere.

Etter å ha lest jeg-personen Pietros opptegnelser fra byen Yazd blir det tydeligere for meg hvorfor. Pietro forteller om sitt liv i nøkterne ordelag. Et hardt liv. Fortellinger i fortid og nåtid – uten selvmedlidenhet, med refleksjoner og en underfundig humor. Og med en undertone av sårhet, ensomhet og lengsel.

Spesielt følgende passasje synes jeg er betegnende for Pietros skjøre skall.
Pietro forteller sin venn Siamak om alle sine reiser og eventyr. Siamak sier,

Du rakk vel aldri å slå rot?
Røtter er for trær.
Siamak ser på meg. Det mener du ikke, sier han langsomt.

Det er slike samtaler jeg helst unngår. Min metode har alltid vært:
Hold ikke den samme tanken for lenge. Del den opp og la det komme noe annet innimellom.

(side 68)

Godt sagt! (7) Varsle Svar

29. januar 2019: Eli Hagelund

Er så vidt kommet i gang. Denne boken skal jeg lese rolig, nærmest i karavanefart, tror jeg. Ble ført tilbake til hans fantastiske bøker i Gobiserien, som kretser rundt Djengis Khan. De kan absolutt anbefales for de som fenges av denne historien.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

28. januar 2019: Dun Aenghus

Hei. Konfirmasjonen var veldig viktig tidligere. Jeg tar med dette utklippet fra Wikipedia som sier det meste.
I Norge ble konfirmasjon påbudt ved lov i 1736.[3] Det ble lovfestet at alle i løpet av sin ungdomstid skulle konfirmeres gjennom en offentlig eksamen i den kristne tro og en kirkelig innvielse med håndspåleggelse og forbønn. Med påbudet ble konfirmasjonen en juridisk nødvendighet for full inntreden i det voksne samfunn. Ingen kunne tas ut til militærtjeneste, inngå ekteskap, være fadder ved dåp eller vitne i retten uten konfirmasjonsattest. Og dersom man ikke hadde møtt til konfirmasjon innen fylte 19 år, kunne man straffes med tukthus eller gapestokk. Om konfirmanten ikke besto den offentlige eksamen i kirken ble han «attvist» og måtte konfirmeres på nytt neste år.

Se også et maleri av Adolf Tidemand: En Catechisation fra 1854. Dette er et malerie som forteller utrolig mye.
Gjerne søndagen før selve konfirmasjonen var det øverhøring. Konfirmantene ble utspurt om pensum, som var Potopidans bok. Dette var som en ren eksamen og plasseringen ble gjort etter ressultatet. De flinkeste nærmest alteret. De som ikke klarte testen, måtte gå omigjen neste år. Barn av de mest fornemste i bygda fikk ofte en mildere dom og fikk stå langt framme. Rangordingen i bygda gjenspeilte seg også her. Og det forekom ofte at de som hadde muligheter kjøpte seg en bedre plass, enten i form av penger eller av naturalia.
Jeg sto selv til konfirmasjon i 1963. Vi hadde overføring og ble stilt spørsmål. Ikke direkte til den enkelte, men presten gikk rundt og de som sto nærmest svarte, og ingen måtte gå om igjen.
Vi ble rangert etter høyde.

Jeg håper at dette er noe av det du spør om. For tiden er jeg i utlandet, hjemme har jeg nok en god del flere opplysninger jeg kan komme med.
Fortsatt god lesing!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

27. januar 2019: Jostein Røyset

Så er søndag på hell, då er helga straks slutt
Med ein antiklimaks-handballkamp utan futt
Men om kveldane held eg i bokverda tritt
Med alt slitet til Falkberget sin An-Magritt

Godt sagt! (9) Varsle Svar

26. januar 2019: moira

Denne helga blir en kombinasjon mellom barnebarn og lesing. Og etter å ha lest mye litt tyngere ting den siste tiden, har jeg nå begynt på Sånn ble det av Maren Uthaug. Den virker bra, har lite peiling på den samiske kulturen. Etter den tror jeg også det blir noe enkelt, som Solgudens sønn av Pauline Gedge som det er noen år siden jeg sist leste.
God helg til alle lesere.

Godt sagt! (10) Varsle Svar

25. januar 2019: Steinar Sæther

Ei ny uke unnagjort med politisk arbeid uten møter, og da har jeg ikke glemt jobb! Lesing under middagen og etterpå. Ikke så mye tid til det akkurat nå, men det går framover.

Nå i boka om Havlandet
fortelles det om brisling og sardiner.
For nede i det mørke vannet,
proppfulle av mineraler og proteiner

finnes stimer større enn hus.
De jaktes på av småfisk og større fisk og oss.
Vil du kjenne på forventningens brus,
og frykten for store bølger, til tross,

må du sette deg godt til rette
og lese boka fra første til siste bokstav.
Det kan være at du vil skvette
når du leser hva vi gjør med våre fjorder og hav.

Med denne utilslørte anbefalingen vil jeg ønske dere alle ei fabelaktig god helg og det samme for neste uke :-)

Godt sagt! (12) Varsle Svar

24. januar 2019: Ava

Today when I awoke from a nap the faceless man was there before me. He was seated on the chair across from the sofa I’d been sleeping on, staring straight at me with a pair of imaginary eyes in a face that wasn’t.

«Killing Commendatore» by Haruki Murakami

Godt sagt! (3) Varsle Svar

22. januar 2019: Øystein Visth

jeg leter etter en firebindsserie om oppdagere som kom ut på 80-tallet. Den ene boka omhandler polare oppdagere, og de tre andre har andre emner. Disse er det stort format på. Noen som vet om disse?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

21. januar 2019: Jostein Røyset

Eg meiner Innsirkling hadde 6 stemmer, men det var likevel langt opp til førstvalet. Skal bli moro å ta fatt på Bringsværd-boka.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

20. januar 2019: Jostein Røyset

Ein får halde tunga beint i munnen når denne boka skal bestillast. De har kanskje alt lagt merke til at det er minst 3 andre bøker i handelen som har nøyaktig lik tittel?

Når du minst venter det av Sarah Rayner frå 2012 (den engelske originaltittelen er One Moment, One Morning og er frå 2010).

Når du minst venter det av Mahmona Khan frå 2015

Når du minst venter det av Pia Pedersen, kjem i handelen 12. april i år men kan tingast på førehand alt no.

Eg trur vel egentlig ikkje at det er så stor fare for at nokon kjem til å bestille feil, men det var litt morosamt at det har gått inflasjon i denne tittelen.

Godt sagt! (9) Varsle Svar

19. januar 2019: Monica Carlsen

Helg igjen. Og helgetråd på rim!

Det blir dessverre ikke så mye tid til lesing for tiden, men noen sider i Klosteret av Zakhar Prilepin, som jeg begynte på i forrige uke, blir det vel. Og forhåpentligvis en novelle i The Secret Goldfish av David Means.

Glad i lydbøker, også, ikke minst fordi jeg kan høre på dem mens jeg gjør andre ting. Denne helgen hører jeg på If nobody speaks of remarkable things av den britiske forfatteren Jon McGregor. Har tidligere hørt hans Reservoir 13, og han skriver fantastisk godt. Han har foreløpig fått utgitt fire romaner og to novellesamlinger, så det blir garantert flere bøker av ham etter hvert.

Fortsatt riktig god helg til alle!

Godt sagt! (9) Varsle Svar

18. januar 2019: Jostein Røyset

Då er fredagen komen og det kjennest bra
Så ein lesehelgtråd skal vi allerhelst ha
Eg tek sjansen på oppstart frå godstolen min
Og så nært som eg greier så blir det på rim

Her er snøfall som monnar på mark og i li
Så ein skitur med bikkja det må det vel bli
Og på bokfronten er eg i Steinbeck sin vold
Med Sweet Thursday kjem latteren ut av kontroll

Enn i januarmørkret i bygd og i by
Får de ro til å lese i varme og ly?
Eller sveittar de ute med måking av snø?
Ta det roleg, til våren så smeltar den sjølv.

Godt sagt! (15) Varsle Svar

17. januar 2019: Marit Håverstad

Boka ligger for øyeblikket an til topplassering i stemmerunden, mens mitt forslag fremdeles har muligheter, ser jeg. Men uansett: Bringsværd er allerede bestilt, sammen med hans (kanskje?) nyeste, Mens jeg har dere her, som handler om aldring.
Jeg falt for omtalen, der det blant annet sies noe sånt som "Én ting er å hoppe etter Wirkola - noe annet er å dø etter Fugelli." Jeg må innrømme at jeg er en som lett lar meg overtale av den slags anbefalinger.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Grete AmundsenKristin F. JørgensenmoiraThomas KlakeggEivind  VaksvikAnne Berit GrønbechJohn LarsenAstrid Terese Bjorland Skjeggerudkjell kMarianneNorahSverreBoktimmyLibraritas vBenedikteEster SGunillaBjørn  BakkenJan Erik  OlsenMette-MedgeofawordBerit B LieGjermund  HaugeLene AndresenGVHildaHauk1Ingunn SBerit RErikVilde Gran JohansenIngunn ØvrebøThereseIdaAnniken RøilMarianne KesselLine DahleEmilie Siljuberg KlevenCarolineFrode Kinserdal