Bokelskere.no

Da har jeg også lyttet meg igjennom de neste episodene av Doppler. Inntrykket er (som det var tidligere) at dette er en rar bok. Jeg syntes den var morsommere første gangen, mens jeg nå fortsatt opplever at boka har mye å si. Loe bruker Doppler til å beskrive hvordan samfunnet er oppbygd og fungerer, og tar tak i meningsløsheten med det at livet for de fleste av oss er forutbestemt. Vi bygger opp livene våre og går i en bestemt retning. Det er ikke så stort rom for annerledeshet. Doppler har brutt med dette.

Hva med Victor Hugos debutbok – lagt til Munkholmen i Trondhjemsfjorden!

Jeg sakser fra min egen kommentar fra 2018:

«Jeg er, og jeg må nok si endelig, ferdig med Fangen på Munkholmen. En skikkelig røverroman med skjønne jomfruer, slu skurker og edelmodige helter. Med renkespill og melodrama i rikt monn. Her er de gode gode, og de onde onde.

Jeg er i hovedsak enig i din omtale av Victor Hugos debutbok, Steinar. I de beste partiene er boken absolutt interessant, i lange partier temmelig kjedelig. Handlingen kan være krevende å følge. Den kronglete setningsoppbygningen må muligens den ukjente oversetteren ta ansvaret for.

Det debutanten mangler i erfaringer og kunnskaper, tar han igjen i selvtillit! Hugo uttaler med den største selvfølge om fjellfolk, fiskere og gruvearbeidere langt oppe i nord. Om deres skikker og vaner og overtro. Og kanskje må en slik holdning til om man skal bli en forfatter av format?

En kuriositet: Vi får detaljert innsikt i bøddelens/skarpretterens liv og i hierarkiet innad i yrkesgruppen. Det er et tankekors at de som utferdiger dommen, anses som høyverdige mennesker øverst på den sosiale rangstigen, de som eksekverer den, nedrige og urene og på bunnen av samfunnsstigen. Vi hører for eksempel om en dødsdømt som nekter å bli benådet mot å påta seg bøddelarbeid. Døden er å fortrekke.

(…)

Jeg anbefaler boken – ikke først og fremst på grunn av dens litterære kvaliteter, men fordi den gir innsikt i forfatterskapet til en av klassikerne. Stor stas å eie Victor Hugos debutbok!»

Zora Neale Hurston var med i Harlem Renaissance og var en forfatterne som satte African American kvinners liv i fokus, Harlemrenessansen refererer til oppblomstringen av afrikansk- amerikansk kultur i tiden mellom første og andre verdenskrig. I disse årene skrev flere forfattere om rasisme, levekår og livet til afrikansk-amerikanske kvinner. Kjent fra denne perioden er også Nella Larsens bok Passing. (forøvrig en av mine favoritter)
At en bok alene - skulle ha forandret hele litteraturfeltet finner jeg usannsynlig. Men at boken var med og bidro til forandring - er jeg med på.
Their Eyes Were Watching God, er en av de bøkene jeg av en eller annen grunn har lagt fra meg og ikke fullført.

POP-UP lesesirkel:
Det gikk raskt å lytte til de første 22 sidene, og jeg liker veldig godt at det er Erlend Loe selv som leser.
Jeg fikk svar på spørsmålet mitt: Doppler er en kar som bare må ha melk, så det er linken til bokomslaget, som forøvrig er designet av Alice Lima de Faria og illustrert av Stein Harreschou Løken.
Ingenting tyder foreløpig på en Dopplereffekt, men noe sier meg at det kan være en metafor for Doppler sitt liv i skogen, som jeg per nå, antar går fra tilfeldig, via intenst til kortvarig.

Jeg skjønner fort at fornuften må legges til side i møte med denne teksten, for dette er en eventyrhistorie der alt går an.
Så selv om jeg blir nysgjerrig og føler meg som et undrende barn igjen, med spørsmål som: Kossen klarte han å få kniven inn i hodeskallen til elgen så lett? Blir han ikke veldig tilgriset av flåingen? Hvor vasker han klær? Hvor oppbevarer han 200 kilo kjøtt? Hvordan får han tak i elgkalven og tjora den? osv.. Skjønner jeg at dette er uviktige detaljer som jeg ikke vil få svar på.

Har lest at Loe ofte skjuler alvorlige tema i komedie og ironi. Så hva, om noe, finner vi her?

Dagens sitat :
Kjøp flere bøker enn du rekker å lese. Ellers vil du fremstå som et menneske uten ambisjoner.
Knut Nærum

Hei! Ja nå har man kommet til 2-siffertall i januar. Ingen snøstorm. Sol ser jeg i det fjerne, unnasol hos meg inntil februar. Har tellet på fingrene & i morgen kommer mildværet & på mandag regn. I de siste har jeg hatt vondter pga været + mye galgenhumor, så jeg måtte vente litt før jeg svarte. Latter hjelper bare så dere vet det. Revmatisme er noe dritt, men på den annen side så føler jeg at jeg lever 100%, hehe.

Jeg har hørt hva NrK Leseklubben har å si om Doppler, mye bla .... Håper når jeg lytter til Erlend Loe at det blir annerledes. Tar sikte på å høre hele boken denne gangen og ikke avbryte. Å lytte til andres stemme er ikke bare bare + dialekt + tonefall mm.

I bakgrunnen har jeg Til faste tider av Margie Orford, i tilfellet jeg ikke klarer å lytte på lydboken.

Denne helgen har jeg tenkt å lese dørene lukkes av Maren Skolem som mange har skryt mye av. Så veldig spent på hvordan den blir etter hvert og hva jeg synes om den tilslutt.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en god helg!

Jeg er med :)

Klart det - eg er med 😁

Hei alle forumsdeltagere, da prøver vi igjen på en spontan samlesing.
Denne gangen er det Doppler av Erlend Loe, som også er neste bok i NRK sin Leseklubb.

Etter tips fra Ajiniakra, her inne på forumet, har jeg fulgt med på NRK-leseklubben sine sendinger, og jeg liker måten de håndterer dette på. De har en leken tilnærming til teksten, samtidig som de tar alle innspill på alvor, de klarer sånn sett å ufarliggjøre det å mene noe. Det som ikke er mulig i Kristoffer Olsen og Christine Lossius Thorin sin klubb, er kontinuerlig deltagelse i diskusjonen, derfor denne parallelle POP-UP-SIRKELEN.

Du behøver ikke følge med på NRK for å delta i diskusjonen her, men for noen vil dette være et supplement til Leseklubben. Er du en av de som allerede har lest boken, og vil lufte noen tanker eller delta med innspill, er du hjertelig velkommen.

Det står ikke mye om boken her inne, så jeg tar med Cappelen Damm sin lille oppsummering av innholdet: Doppler av Erlend Loe er en ellevill, absurd og morsom roman med både alvorlige undertoner og kritikk av det moderne forbrukersamfunnet.
Doppler er en vellykket mann av sin tid. Familiefar med to barn og god jobb. En dag faller han av sykkelen på en tur i marka. Halvt svimeslått registrerer han en ro han ikke har kjent på lenge. Han slipper de trivielle tankene om nytt bad og valget om armatur og fliser. Borte er også den evinnelige surringen av barnesangene fra sønnens tallrike videoer, mens erkjennelsen om farens død blir tydeligere. Hendelsen får ham til å velge å flytte ut i marka. Han bosetter seg i telt, slakter en elg og får kalven som venn og adoptivsønn. Han prøver å leve som jeger og sanker, men må erkjenne at når det gjelder behovet for skummet melk, må han ta steget videre til bytteøkonomi.

I første forsøket på POP-UP lesesirkel var det god oppslutning. Mange, inkludert meg selv, hadde null erfaring med lesesirkel, men sammen gjorde vi det til en givende opplevelse (sier jeg på bakgrunn av deltagelse, innlegg og tilbakemeldinger). Så håpet er at dette kan gjentas.

Doppler skal visstnok være en bok med mange ulike tolkninger og oppfatninger, så dette kan bli moro, det hadde vært gøy om du heiv deg med. Bli med også om du velger å observere fra sidelinjen.

Takk til Torill for påminnelsen om oppstart av NRK sin leseklubb i morgen 8. januar og tipset om å gjøre boka til den neste i POP-UP lesesirkel. Invitasjonen burde kommet før, men jeg forskyver oppstarten til lørdag 11. jan. her på Bokelskere, slik at de som trenger å skaffe boken får mulighet til det, og slik at alle får anledning til å være med fra starten.

Velkommen alle sammen!
Er du med?

Jeg fikk lyst til å oppsummere 2024 som jeg er fornøyd med. Det er fire av de leste som stakk seg ut, og det er: Der det finst fuglar – Maren Uthaug: En mørk, medrivende roman om familiebånd, hemmeligheter og tilhørighet på en værhard utpost.
Serotonin – Michel Houellebecq: En skarp og dyster refleksjon over vår tids tomhet, lengsel og politiske uro.
Rådløshet – Richard Powers: En vakker og tankevekkende fortelling om naturens kraft og menneskets plass i den.
Hvit krysantemum – Mary Lynn Bracht: En gripende historie om søsterskap, offer og overlevelse under krigens brutalitet.
En bok ble jeg rett og slett skuffet over: Heroin Chic av Maria Kjos Fonn der historien manglet dybde, og jeg klarte ikke å engasjere meg i karakterene.
Ellers var jeg godt fornøyd med leseåret.
Godt nyttår.

Jane Harper er blant mine krimfavoritter, og jeg har visst lest denne også. Denne jula skulle jeg lese mest mulig, men tiden, tiden blir borte mellom hver tanke. Så "Bokens folk" av Joel Halldorf har jeg kommet halvveis i, hvis jeg ikke teller sidene med noter. Historien om skrifter, lesing, trykking og spredning av ideer, eller bygging av sivilisasjoner er et av mine favorittemner. Jeg visste ikke at Irland var så langt fremme med å spre Guds ord i Europa, før Luther og Gutenberg. Det var et utall munker som reiste rundt, og de var katolikker da. De hadde håndskrevne tekster, og spredde ordet, som noen sier nå. Kirken var ofte lokalt forankret på den tiden, og det var mulig å ta med bikkja i kirka. For vitenskapene, ensrettingen og byråkratiet var en følge av trykkekunsten, som kom med Gutenberg. Nå har jeg kommet frem til avlatsbrevet, som en trykker i Barcelona leverte 142 950 av til et lokalt kloster rundt år 1500, og Gutenberg leverte sitt første ark i 1492. Både katolikkene og protestantene så nytten av løse typer og faste tekster, siden det gikk unna med produksjonen, og alle tekstene ble like. Kineserne hadde funnet opp de løse typene og papir som kunne legges oppå hverandre og bli en bok, men de trykket ikke for allmennheten. Det er jo også interessant. Så det var starten. Gleder meg til å lese videre, men det er andre oppgaver som må gjøres først. God leseuke til alle som leser.

Godt nytt år!
Jeg er fornøyd med valg av bøker i leseåret 2024, de fleste med stor grad av verdi.
Jeg startet året med Song til mor - en pangstart! Jeg åpnet boken, leste inn i de små nattetimer, og la den ikke fra meg før jeg var ferdig. Ikke ofte det skjer. Takk til Margreth Olin for en nydelig leseopplevelse.
Kjekt å høre om dere andres gjøremål og valg av bøker, noen allerede satt på ønskeliste.
God helg alle!

Godt nytt år til alle bokelskere!

Ja, da er vi i gang med et nytt leseår, 2025. Jeg har startet opp med en bok som muligens blir "langlesing". Det er Erika Fatland sin bok, Sjøfareren. Hun har hatt en fenomenal salgssuksess med denne boka, og vant Bokhandlerprisen 2024. Jeg har lest to av hennes bøker tidligere; Sovjetistan og Grensen - begge veldig gode bøker (jeg ga terningkast 6). Så - jeg gleder meg til å lese om Portugals tapte imperium, og reisen hennes gjennom disse landene og stedene utover i januar måned.

2024 ble et veldig bra leseår for meg, og jeg håper jeg får lest mange gode bøker også i 2025. Jeg kommer til å følge The 52 Book Club’s 2025 Reading Challenge, en leseutfordring jeg har fulgt i noen år nå. Den gir innspill til å velge litt andre bøker innimellom, for på den måten å utvide horisonten. Dessuten er det gøy å prøve å matche alle punktene :)

Takk for tips fra dere begge, og nå har jeg sittet og rotet rundt og trykket, og nå ser det ut som om jeg ihvertfall har fått lagt til bilde på mitt eksemplar. Så nå kan jeg glede meg til å begynne å lese den!

Fint å høre med gode bokbekjentskap. Veldig kjekt med forskjellig litteratur og ulike ting.Hørtes ut som bra bok av Atwood, synes hun skriver godt. Håper du får et godt nyttår og lykke til med bokutfordring!

Jeg gir ikke ofte lyd fra meg her inne, men er ofte innom. I dag hadde jeg lyst å ønske dere alle et godt nytt år men mange nye bokbekjentskap. Jeg finner ofte bøker her som havner på min allerede alt for lange leseliste. Spent på hva som kommer på lista i 2025.

Jeg har lest mye forskjellig i år, og i vinter er jeg med på det jeg tror er min første leseutfordring. Mitt lokale bibliotek har bokbingo for voksne og det gjør at jeg leser enda mer variert, og jeg avbryter ikke bøker like fort. Akkurat nå holder jeg på med Som man reder ligger man -
ni infame fortellinger av Margaret Atwood Jeg har ikke lest noe av henne tidligere, har heller ikke sett The Handmaid's Tale, så dette er et nytt bekjentskap for min del. Finner ikke ut om jeg liker boka, men klarer heller ikke å legge den fra meg, så får nok fylt ut en bingorute med den om noen dager.

Godt nytt år!

Btw: Jan Ø. Helgesen med en svært god anmeldelse av Wolasmals bok her, i Nettavisen.

Om "Det jeg så" av Jan Ø. Helgesen.

No Explosions

To enjoy
fireworks
you would have
to have lived
a different kind
of life

Naomi Shihab Nye

The Tiny Journalist
Poems

Målet for 2024 var 24 bøker. Kan framleis klare det, leser alltid mange bøker parallelt. Noko til kvart bruk rett og slett. Ellers har eg starta (om igjen) på «underworld» av Don Delillo. Den skal opp i «umulig lesesirkel» på Sølvberget i Stavanger, så nytta høvet til å slenge meg med. Det blir ikkje heile denne helga, men har godt håp om å lese heile.
Målet for 2025 blir heilt enkelt 25 bøker. Så ser eg kvar leselysten (og lesesirkelen) fører meg.