brit skotheim
Kald krigs kviskring
barndom under den kalde krigen
av Arnhild Skre (forfatter).
Samlaget 2017 Innbundet
Kjøp boken hos
brit skotheims eksemplar av Kald krigs kviskring - barndom under den kalde krigen
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Biografier/SelvbiografierLesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Nytt blikk på etterkrigstida!
«Eg trudde lenge at eg voks opp i ei roleg tid på ein stad verna for verda. Larmen frå andre verdskrigen var stilna. Atomprøver small i den tidlege kalde krigen, men smella var langt borte.»
Slik tenkte historikaren Arnhild Skre lenge om barndommen sin i 1950-åra. Men no, med barndommen på avstand, har ei uro slått inn og skapt tvil. Kanskje levde ho også ein kaldkrigsbarndom?
Norsk NATO-medlemskap frå 1949. Frykta for atombomba. Koreakrigen 1950-1953. Kommunistjakt. Cubakrisa i 1962. I denne nyskapande og velskrivne essaysamlinga utforskar Skre korleis desse hendingane var med og forma norske barnesinn etter andre verdskrigen.
I Kald krigs kviskring blir idyllisk etterkrigsbarndom omskapt til forteljingar om kvardagslusking, forteiing, angst for atomkrig. Og om ein kaldkrigsmentalitet som velta rundt på norsk daglegliv og kultur.
Bokdetaljer
Forlag Samlaget
Utgivelsesår 2017
Format Innbundet
ISBN13 9788252193565
EAN 9788252193565
Genre Personlige beretninger
Omtalt tid Etterkrigstiden
Omtalt sted Norge
Omtalt person Arnhild Skre
Språk Nynorsk
Sider 330
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 4 2 0 0 0Bokomtaler
Skre skriver om en oppvekst under den kalde krigen. Gjennomgangstemaet i boka er kviskringa - det som ikek ble snakka høgt om, på en slik måte at hun må grave for å koble oppveksten sin til stormaktskampen. Som født sist på 70-tallet vokste også jeg opp under den kalde krigen. Den første amerikanske presidenten jeg ble klar over var Reagan, men jeg husker at Gorbatsjov ble generalsekretær og at det var noe nytt, uten at jeg egentlgi hadde hatt noe klart bilde av verken Bresjnev, Kosygin eller Andropov. Likevel er det bildet som hadde rukket å feste seg hos meg som "normaltilstanden" i verden, den før Glasnost og Perestrojka, og langt før murens fall. I motsetning har jeg senere erfart til andre på omtrent min alder.
I motsetnign til Skre var heller ikke dette noe jeg opplevde var skjult i min tidlige barndom. Dagsrevyen stod på, og jeg skjønte jo mer og mer hva de snakket om etter hvert. Halvparten av alle spenningsfilmer og romaner hadde kald-krigs-tema. (Tenk bare på 80-tallsklassikeren War Games som var trailer på omtrent alle leie-VHSer en periode.) Og til og med i tegneseriene krøp den kalde krigen inn, som når superheltgruppa Lovens Voktere skulle bli internasjonale og underlagt FN, og ble supplert med en sovjetisk superhelt - Røde Rakett.
Skre gir et interessant innblikk i perioden før dette. Om politisk overvåking og om atombomba og hvordan det grep inn i hverdagslivet til folk. Men det mest interessante er kanskje beskrivelsene av kulturkrigen - hvordan finkulturen, men også populærkulturen ble et våpen i den kalde krigens tjeneste og stormaktene kontinuerlig jobbet for å øke sin anseelse rundt om i verden.
Alt i alt en litt anerledes kald krig-bokmed mer fokus på norsk hverdagsliv, og ikke bare storpolitikk. Og godt skrevet.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Eivind Vaksvik siterer Kald krigs kviskring av Arnhild Skre (side 135)
18:32, 31. desember 2017 Ingen har det som favoritt.
Ein mann som er stolt nok til å ramma inn skyttarlagsdiplomet sitt frå Heimevernet, men ambvivalent nok til å hengja det på do, kjøper neppe James Bond romanar.
Eivind Vaksvik siterer Kald krigs kviskring av Arnhild Skre (side 15)
16:41, 31. desember 2017 Ingen har det som favoritt.
Då interiørinteressa for norgesglas nyleg tok seg opp, hadde dei vore ute av produksjon siden 1978. Etterspurnaden dabba vel av i takt med husmorsamfunnet, men under den tyske okkupasjonen må produksjonen ha gått så det klirra. Hadde norgesglasa nokon gong hatt sin glansperiode, må det ha vore då, for i utgangspunktet var det ikkje angst knytt til norgesglasset. Snarare tvert om. Særleg under krigsrasjoneringa må synet av dei ha skapt ei god ro. Særleg om det var mat i dei.
Eivind Vaksvik siterer Kald krigs kviskring av Arnhild Skre (side 123)
18:18, 31. desember 2017 Ingen har det som favoritt.
Filmane førte (James) Bond ut til det verkeleg store publikummet, men i botnen låg det romanar. Det var skapte av forfattaren Ian Fleming, som skreiv 007 -serien med ein finger rett på den hamrande kaldkrigspulsen. Han begynte på den første Bond-boka i 1952, og sende helten sin på reiser i eksotiske strøk og miljø langt borte frå mitt vesle miljø på Kyrkjevoll, i Lønningsåsen, på Hodnaland og i Sæ - men likevel: Kunne nøklar til oppvekstklimaet mitt likevel finnast i dei spenningsmetta romanane om agenten som hadde rett til å drepa ?
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
