2007
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
"Kunsten å leve" har vært en formidabel suksess og er den mest solgte gavebok gjennom tidene. Den treffer alle aldersgrupper med sine lett tilgjengelige betraktninger om den vanskelige kunsten det er å leve et rikt, lykkelig og meningsfylt liv. Jan Vincents Johannessen tar opp temaer som berører oss alle. Alle Jakob Weidemanns illustrasjoner forsterker hvert enkelt kapittel; dette er bilder laget helt fram til kunstnerens død. "Kunsten å leve" er en bok full av livserfaringer og livsvisdom, en bok om sorg og glede, nærhet og ærlighet, åpenhet og lekenhet. En bok om hva det vil si å leve, og hva det innebærer å være menneske, og å bry seg om andre mennesker.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2007
Format Innbundet
ISBN13 9788203235085
EAN 9788203235085
Språk Bokmål
Sider 270
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Uansett hva som skjer med deg, må du alltid stå oppreist inni deg.
Det å leve er å gjøre seg selv sårbar. Derfor velger så mange å holde seg i live fremfor å leve. De synes det er tryggere å ligge inne i frøkapselen i stedet for å spire og blomstre. For den som spirer, kan gå til grunne i løpet av en frostnatt.
Vi er alle ruset på ett eller annet. Og makt er et rusmiddel som ikke skal undervurderes. Like farlig som alkohol, kokain, sex eller prektighet.
mennesket er villig til å lide hvis det føler at lidelsen har en mening.
Da Henry Stanley lette etter David Livingstone i Afrikas jungel, forbauset det ham at de innfødte bærerne stadig satte seg ned. «Hvorfor gjør dere det?» spurte han. «Dere er jo ikke trette?» «Vi må bare sette oss litt,» svarte de, «slik at sjelen kan nå igjen kroppen.»
De omkring oss hører ofte at vi roper om hjelp, samtidig som stoltheten vår hindrer dem i å hjelpe oss. Ingen har skildret dette bedre enn Halldis Moren Vesaas i diktet «Draum»:
Det ropte frå sjøen om hjelp hjelp.
Ei røyst som eg kjende: di
Eg skunda meg nedtil, sprang sprang,
fekk båten i hast gjort fri.
Skauv ifrå land, greip årene,
sette meg ned for å ro,
men kom ingen veg. Makteslaust
mot vassflata årene slo.
Kom ikkje nedi. Fekk ikkje tak.
Vatnet var stivna som bly.
Og langt uti mørkret di røyst
som ropte og ropte på ny.
Med årene sat eg og slo slo
mot dette som ikkje brast,
slo og visste: du ropte om hjelp,
men du heldt òg båten fast.
«Det er ikke årene i livet ditt som teller, men livet i årene dine,» sa den største amerikanske presidenten noensinne, Abraham Lincoln. Og han burde vite det. Depressiv som han var.
Naken, navnløs kom jeg til jorden
vokste meg inn i gåtene
vendte tilbake til havet
sommer etter sommer
søkende, vel vitende
at vinden visker ut mine fotspor
i sanden slik den har visket ut andres
før meg.
Åse-Marie Nesse
En psykolog som ble arbeidsledig skrev i et brev til en venn:
«Krefter jeg ikke er herre over stenger dørene til det livsrommet som heter "nå". Jeg kan verken gå bakover ut døren til gårsdagen eller komme videre til morgendagen. Rommet er stengt, jeg flakser som fuglen mot vegger og tak, mer eller mindre svimeslått og angstfylt, mindre og mindre i stand til å finne en utvei.»
«Publikum klapper til et fyrverkeri, men aldri til en soloppgang,» sa den store tyske dramatikeren Friedrich Hebbel.
Har begynt å legge merke til alle bøker med ordene "kunsten å ..." i tittelen og har oppdaget at det er forbløffende mange av dem, så derfor samler jeg dem i ei lita lista! Bare på gøy. Mp også innrømme at jeg har til gode å lese de fleste av disse