Hvis du vil vite hvor lojale barn er mot sine foreldre så er beviset her. Denne boka glemmer du ikke så fort.
Hvis du skal skrive en oppgave på høyskolen, og har prestasjonsangst for å ikke få brukt alle de fine ordene du har lært, er nok dette en bok du kan ha glede av.
Man må vel kanskje ha litt lengre tid på seg, jeg kommer stadig på flere bøker jeg har "glemt", men kan ikke si at jeg får lagt inn alle. Det går litt i rykk og napp. Har en tro på at det blir lettere å legge inn bøker jeg leser fra nå av...
En liten tørr psykologisk kommentar: - Det at barnet ble drept (ut av kjærlighet) av sin egen mor er psykologisk veldig rett, sett i lys av at hun selv ble misbrukt. Det er ikke uvanlig at kvinner som selv er misbrukt skader sitt eget barn, fordi de mener at det vil komme til å skje uansett, og da føler de at det er bedre at de selv gjør det i en "kjærlig handling". Ikke logisk jeg vet, men misbruk er ikke logisk. Så dette er en veldig viktig handling og del av hele boka, selv om man vemmes over det. Astrid er ikke ond, bare ødelagt. Oppklarer dette noe?
Jeg likte mange av passasjene, synes hun hadde et poetisk språk, men fikk ikke helt taket på at Astrid var så gammel (nærmere 80) - for meg virket hun 60 kanskje??? Så for meg sviktet personskildringene, men jeg vil likevel anbefale boken videre... ikke minst pga alle sitatene hun bruker.