I kapittel VIII (Første del) blir det nevnt at noen karer "skulde gå op telegraflinje".
I merknadene bak i min skoleutgave står det at "Utbyggingen av telegrafnettet i Nord-Norge begynte omkr. 1860, det var ferdig utbygd i 1870."
Og videre: "Overgangen fra daler til kroner skjedde 1973-75."
Ut fra dette antar jeg at handlingen foregår på 1860-70-tallet.

Hvor langt tidsspennet er kan man kanskje tenke seg til ved å se på karakterenes utvikling og alder. Inger og Isaks barn blir ungdommer og unge voksne.
Isak føler seg utslitt og merker at alderen tynger ved enkelte gjøremål han greide lett tidligere.

Og det er faktisk enkelte som tolker innledningen til romanen "dithen at samer ikke er mennesker", men det er først og fremst de som leter med lys og lykte for å finne rasistiske passasjer i Hamsuns skjønnlitterære forfatterskap og sammenligne det med hans holdninger før, under og etter 2. verdenskrig. Det er veldig søkt.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg har den som lydbok med KEH, men har hørt bare et par kapitler.
Nå leser jeg en skoleutgave med ordforklaringer og et langt etterord (som jeg har lest tidligere, og skal lese på nytt når jeg er ferdig med boka).

Karl Erik Harr har illustrert Bokklubbens utgave (1972) av Markens grøde. Etter det han forteller i sin selvbiografi Vindkast er disse illustrasjonene noe av det han er mest fornøyd med.
Han har også illustrert flere andre av Hamsuns utgivelser, Pan, Victoria, Benoni, Rosa og diktsamlingen Det vilde Kor.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Hvem er oppleser?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

1934-utgaven av Samlede verker var visstnok den siste samleutgave Hamsun var med på å redigere og godkjenne selv.

I denne utgaven har substantivene stor forbokstav.
å skrives 'aa' (infinitivsmerket skrives 'at').
'Meg', 'deg' og 'seg' skrives 'mig', 'dig' og 'sig'.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Fine observasjoner.

Nei, (kvinne)frigjøring var nok ikke særlig positivt for Hamsun.
Likevel vil jeg påstå at Inger er blitt ganske frigjort under sitt Trondheimsopphold. Tilsynelatende faller hun tilbake (ved Isaks hjelp) etter hjemkomsten, men hun har allikevel sine nye kunnskaper (lesing, skriving, søm etc.) å lene seg til i tillegg til sine gjøremål på gården. Det må da være en positiv utvikling, i alle fall fra Ingers synspunkt.

Og av og til (oftest?) bør man skille mellom forteller og forfatter.

Når det gjelder synet på samene, var nok Hamsun et barn av sin tid, og sett med nåtidens briller har behandlingen av enkelte folkegrupper opp gjennom tidene vært temmelig horribel. Tenker her på bl.a. storsamfunnets tidligere fornorskningspolitikk av samene.

Isak er egoistisk, og kanskje måtte det til på den tiden. For øvrig er det interessant å lese om hvordan både Isak og Inger jobber og strever på gården, og stadig får vi høre om hvordan begge konkurrerer med den andre for å imponere og gjøre seg gjeldende i samlivet.

Livet på Sellanrå blir ofte karakterisert som en idyll, og det er jo det også. Men på langt fra bare det, jfr. barnedrapene og uenighetene mellom flere av karakterene.

Jeg mener at Inger og Isak er et av de store (kjærlighets)parene i litteraturen. Selv om de begge er ganske fåmælte, gjør Hamsuns skildring av dem at man blir svært godt kjent med deres tanker og adferd etter hvert.
Jeg syns jeg oppdager noe nytt hver gang jeg leser Markens grøde, uten at jeg kan peke på hva det er. Det skyldes nok både leseren (håper jeg) og forfatteren.

Godt sagt! (6) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (3) Varsle Svar

I siste avsnitt av kapittel IV (Første del) får Inger besøk av samen
Os-Anders.

Når det gjelder Hamsuns forhold til og beskrivelse av samer har det vært en god del diskusjon om temaet opp gjennom årene.

I første avsnitt av boka nevnes "en og annen lapp". Det er litt uklart om samene var de første som trakket opp stien, eller om Isak er den første.
Hvis man konspirerer litt kan man jo hevde at fortelleren antyder at samene ikke er mennesker.
Eller er det bare nok en litterær finurlighet fra Hamsuns side?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg tror ikke Hamsun har tenkt på et spesielt sted da han skrev boka, men jeg hørte en samtale om Kråkmo, der det ble nevnt at stedet kanskje kunne være modell for Sellanrå.
Tror samtalen var mellom en billedkunstner - som hadde malt landskap etc. fra Markens grøde, bl.a. Kråkmotinden - og skuespiller Juni Dahr (under litteraturfestivalen på Lillehammer (som iår foregikk på NRK)).

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Joda, Hamsun forfektet nok en reaksjonær filosofi, og kan ikke sammenlignes med dagens grønne miljøpolitikk.
Man kan jo ellers lure på om Hamsun var litt forutseende (daværende kunnskaper tatt i betraktning) når han var "imot all form for tekniske framskritt" jfr. det du nevner om "at teknifiseringen har gått altfor langt og ført til enorme miljøskader og forurensning."
Hamsun var også imot turisme, og dagens masseturisme har vel en del av skylda for både forurensning og rask smittespredning over hele kloden (pandemi).

Knut Hamsun er nok både selvmotsigende og dobbeltmoralsk hvis man sammenligner hans skjønnlitterære verker med hans polemikk og livsførsel. Han elsket å kjøre bil (med kona Marie som sjåfør).
Når det gjelder jordbruk - som Markens grøde handler mye om - var Hamsun fast bestemt på å være bonde (Skogheim og Nørholm), men besettelsen for skrivinga og litteratur gjorde at han ikke greide å leve opp til sin drøm om å drive gårdsbruk på heltid. "Dessverre. Gudskjelov."

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Leste en plass at Kråkmo kanskje er modell for Sellanrå. I alle fall skrev Hamsun en del av Markens grøde der.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg har lest en del litteratur om Knut Hamsuns liv og forfatterskap (bl.a. om Markens grøde). Nå skal jeg lese primærteksten og kommentere underveis, men kanskje jeg også forteller litt om hva andre har skrevet om boka og forfatteren.

Jeg begynner med Hamsun-kjenneren Lars Frode Larsen og hva han skriver i etterordet til Markens grøde i bind 10 (av 27) i siste utgave (2007-2009) av Knut Hamsun Samlede verker.

Hamsun fikk oppført en dikterstue på Skogheim (Oppeid, Hamarøy) sommeren 1916. Han kalte den "kiosken". Våren 1917 flyttet familien Hamsun til en villa i Larvik.
LFL skriver at Markens grøde ikke er "noen endimensjonal tekst". "Boken presenterer en sammenfiltring av utopisk forkynnelse og syndefallsberetning."
MG betegnes ofte som et "jordbruksevangelium" og Hamsun skriver om hovedpersonen Isak at han er "en gjenoppstanden fra fortiden som peker fremtiden ut, en mann fra det første jordbruk, ni hundre år gammel og igjen dagens mann."
Larsen mener at MG kan "få fornyet aktualitet", jfr. "dagens økologiske tenkning og risikoen for en fremtidig miljøkatastrofe."
Markens grøde kom i bokhandelen i månedsskiftet november/desember 1917. Før utgangen av året var det nådd et opplag på 18.000 eksemplarer. I 1920 ble Knut Hamsun tildelt nobelprisen i litteratur for Markens grøde. Boken var før den tid trykt i 36.000 eksemplarer.

Jeg starter gjenlesinga om et par dager.
Har lyst til å fokusere mer på kvinnene i romanen (Inger, Barbro, Oline) denne gangen.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Tirsdag 16. juni 2020

Ny diskusjonstråd:
Felleslesing av "Markens grøde"

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Velkommen til felleslesing av Markens grøde av Knut Hamsun.

Leseperiode:
Onsdag 17. juni - onsdag 15. juli

Unngå spoilere:
Når dere skriver innlegg, er det en fordel om dere angir i begynnelsen av innlegget
(gjerne uthevet) hvor langt dere er kommet i boka.
(Markens grøde har 19 (Første del) + 12 (Andre del) kapitler).

Lenke til hovedtråden

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skal prøve å huske det.
Det er jo nok at én av oss foreslår Barndommens gate, f.eks. som En11.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hehe!
Barndommens gate bør leses uansett.
Virker som mange var/er interessert i en felleslesing.
Men først (og sist) Hamsun.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Samme her.

Jeg har også tenkt å lese begge bøkene.
Har en bokklubbutgave av Barndommens gate.
Kunne vært interessant å lese Ditlevsens roman sammen. En11?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Onsdag 10. juni, kl. 21.03

Hei,
Andre valgomgang for En10 er avsluttet.
Det ble avgitt ti stemmer.

Markens grøde: 6 stemmer
Barndommens gate: 4 stemmer

Jeg skal lage diskusjonstråd for Markens grøde i neste uke, og tenkte å sette
leseperioden fra 17. juni til 15. juli.

Er det ok?

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Onsdag 10. juni, kl. 17.05

Ca. fire timer til valglokalet stenger.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Søndag 7. juni 2020

Ny tråd: En10. Andre valgomgang

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Samme regler som for første valgomgang, men denne gangen
kan du stemme på kun én - 1 - bok.

Frist for å avgi stemme:
ONSDAG 10. JUNI, kl. 21.00

Stem på en av følgende bøker:

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

AnjaPangLeserSunniva83Marit HåverstadIngunn SInger-LiseThomas KlakeggToveSyntaksfeilRisRosOgKlagingTom-Erik FallaRandikjell kTorill Elisabeth RevheimAkima MontgomeryTor Arne DahlEmil ChristiansenBjørg L.VikolineMonaBLBabynemiRandiAHeidi LGodemineBrit HonningsvågDemeterSynnøve H HoelIdaRufsetufsaLailaPilarisKjerstiJulie StensethTonje-Elisabeth StørkersenmoiraLibraritas vTonesen81tove NesskntschjrldedgeofawordNora Kjærstad