Den boka vil jeg også lese, har jaktet på den en stund uten å ha sett den. Jeg mangler ikke lesestoff så jeg har god tid :)
Takk, da har jeg noe å kikke etter, jeg vil helt sikkert lese mer av han for fortellerstilen hans var bare så bra.
Takk for tipset, da har jeg noe å gå etter.
En jordnær fortellerform, ja, der har du ordet. Ble veldig begeistret for boka som er min første av Levi Henriksen. Har du tips om en annen roman?
Det er så flott å kunne dele lesegleder med andre, og likedan få andres.
Guy de Maupassant er ikke lett å finne. Jeg har klart å finne noen eldre pocketutgaver på bruktsjapper. Nå i vår gjorde jeg det store varpet, jeg fant 11 innbundne fine bøker på Halvtan's bokhus, å så glad jeg ble.
Det er fra det kjøpet jeg fant "Pierre og Jean". Finner du den på biblioteket kan du jo begynne med den.
Dette var ei bok etter min smak og noe av det bedre jeg har lest av nyere norske bøker.
Jeg ble virkelig grepet av historien og den ble fortalt på en rolig og ikke minst ekte måte. Derfor satt jeg med en følelse av å ha lest noe som forfatteren så inderlig ønsket å fortelle til meg som leser. Han bidrar også med et klart og tydelig språk og mange gode formuleringer.
Boka anbefales.
Han kom til å tenke på eldre mennesker han hadde sett spankulere rundt her med hendene på ryggen og studere gravstein etter gravstein som om de skulle betrakte bilder på en kunstutstilling.
Liker å lese Maupassant's noveller, her har jeg lest en god roman fra hans penn.
Handlingen i boka tar for seg sjalusi og misunnelse når en bror arver penger og ikke den andre og hvilke sjelelige kvaler som oppstår.
Det sterke med boka er at den viser ærlighet opp i alt det vanskelige på en klar og tydelig måte uten at jeg synest det ble overdrevet.
En annen ting er at forfatteren ikke maler og maler i det uendelige på sjalusien/misunnelsen, det er forfattet på en ekte og gjenkjennelig måte.
Det kan og gjør en "ekte" forfatter som Guy de Maupassant.
Er så heldig at jeg har fått tak i ganske mange bøker av forfatteren så jeg har mye bra i vente tenker jeg.
Jeg er også ajour, og som deg har ikke jeg heller så mye kunnskap om riddere. Jeg gjør som deg, "lener" meg tilbake og leser det de skriver de som kan mer.
Disse to naboene liker jeg mer og mer og kan tenke meg at de vil kommer ut for nye utfordringer og opplevelser.
Tenk å skrive en slik gigantisk bok om en lat og uvirksom adelsmann som har forlest seg på ridder-romaner og som tar med seg naboen på "tokt" og rir rundt på et gammelt øk og et esel. Haha :) utgangspunktet er så bra, derfor gleder jeg meg til å lese videre.
Har du sett, virkelig forvirrende....
Da har du en bokskatt KjellG. Du får skrive litt om Biens analyse når vi kommer til disse skuespillene som jeg gleder meg til å lese.
I de foregående skuespillene vi har lest er det tydelig at Ibsen vil formidle noe mer enn at det er "bare" er et vanlig skuespill. Han hadde sterke meninger om mangt og meget som han la inn.
Det er ikke for ingenting at Ibsen har blitt tolket og analysert over år og at dens aktualitet er like sterk helt fram til i dag, samtidig som skuespillene ikke kjenner noen landegrenser.
Jeg synest det var en god bok der jeg fikk et lite innblikk i familielivet til Tolstojs.
Jeg ble liksom mer kjent med personen og de rundt han ved å lese en slik historisk beretning.
Boka som Lillevi anbefaler ser jeg er til salgs på Finn.no i "øvrige bøker og verk".
Ja, nå går alt galt for han, og hans vurderingsevne er til de grader ussel. Han begynner å miste herredømme over sine krigere og hans nærmeste rådgivere blir mer tvilende til han og det han står for.
Hva skjer i FEMTE handlig?
Du verden, jeg er så imponert over din iver, ditt humoristiske innlegg og resonementer at humøret mitt steig flere hakk :) Bravo annelingua, ;)
I "Vidunderbarn" vender Roy Jacobsen tilbake til noe av miljøet vi møtte i "Seierherrene".
Jeg las Seierherrene først og det var nok lurt for da var jeg kommet til riktig tidsepoke før jeg begynte på Vidunderbarn.
Ja, nå er keiser Julian under press og han prøver seg med å si :
"Gi keiseren hva keiseren er,-og Gud hva guds er". Ja,ja, - da er keiseren i Gud, og Gud i keiseren, - Ah, drømme, drømme.
Stykket har tatt seg opp for nå ser jeg konturene av hva skuespillet egenlig dreier seg om.
Keiser og Galilæer
Dikteren Herakleos : "Kjøtt har jeg ikke sett meget av i den siste uke. Det meste går til ofringene. Jeg tror at innen føye tid vil man kunne si som de høyst ærverdige guder at de er de eneste kjøttetere i Antiokia".
Der gikk den rett inn på ønskelista Rose-Marie.
Jeg har kjent til boka en stund men ikke fått somlet meg til å legge den inn. Etter å ha lest det du så flott skriver, er det ingen tvil lengre, inn med den.