Da tenker jeg som så at jeg ikke alltid har samme smak som majoriteten. Det er helt ok, smak og behag er som kjent forskjellig fra person til person. Dessuten har jeg utviklet meg til å bli noe sær ang. boksmak, leser ikke så mye bestselgere av "vanlig" skjønnlitteratur. Men det har hendt jeg har vært uenig med bestselgere innenfor mine genre også. Hvor jeg har tenkt at dette var rett og slett ikke særlig interessant, eller for tung og omstendelig. Er de det siste får boka en ny sjanse senere en gang :)
Mellom 4-6 avhengig av tykkelse og dagsform :)
Blot: Tro og offer i det førkristne Norden av Britt-Mari Näsström. Meget dyptgående om ofring o.l. under vikingtiden.
Juicekonsentrat er juice hvor mesteparten av vannet er trukket ut før det tilsettes på nytt når juicen skal på kartongen. Dermed skal i utgangspunktet juice som ikke er fra konsentrat være som om du presset frukten for juice hjemme.
Boka kan få en andre sjanse før avbrudd, men da gir jeg en god dag i om jeg er halvveis eller nær slutten. Funker det ikke, funker det ikke og boka legges til side :)
Discworldbøkene til Terry Pratchett er smekkfulle av snikfilosofi, det glemte jeg tidligere i dag :)
Tony Hillermans navahokrim er det jeg kommer på i farten, kommer tilbake med mer senere tenker jeg :)
Som andre har nevnt her er det stort sett bøker basert på filmmanus til sci-fi og fantasy evt. også skrekkfilmer som er å finne. Star Trek og Star Wars f.eks. har jo en egen industri nærmest med tildels gode bøker satt til filmuniversene. Noen av disse er også veldig dårlige, men har fått innpass fordi forlaget skulle ha ut et visst antall nye Star Trek/Star Wars bøker det året :)
Vel tony Hillermans krimbøker har gitt meg innsikt i navahoene og naboene deres sine tradisjoner f.eks. Utenom dette så gir alle bøker meg innsikt i hvordan forfatteren bruker språket og alle engelskspråklige bøker jeg har lest har gitt meg mer innsikt i det engelske språket. "Bob's your uncle" f.eks. er ikke noe vi lærte om på skolen :)
Innenfor mine skjønnlitterære genre er det ikke så altfor stort utvalg på biblioteket, har lest de fleste noen ganger allerede og de som ble lagt ut for salg pga. alder, har jeg stort sett kjøpt inn til eget bibliotek :) Til en viss grad det samme med oppslagsverk/faktabøker, jeg har så spesielle interesser at jeg kjøper dem selv på engelsk. Men jeg var en meget flittig bruker av biblioteket i min ungdom og har i den senere tid tatt opp bruken igjen når jeg har lett etter klassisk litteratur/historie som f.eks. Herodot, da viste det seg at mitt lokale bibliotek hadde bøkene hans magasinert, så det var bare å bestille dem til lån og hente dem dagen etterpå. Så all ære til folkebiblioteket! Jeg skjønner godt at de ikke kan ha hyllemeter på hyllemeter med science fiction og bøker om oldtidssivilisasjoner samt drøssevis med filosofiske og religiøse verker for å nevne noe av alt det rare jeg leser :)
Neida, ikke nødvendigvis det samme, men for meg og noen andre kan det å gi livet en ekstra dimensjon være å lese en god bok som virkelighetsflukt og evt. andre ting som f.eks. frivillig arbeid slik som det du driver med :)
Både og, som andre allerede har sagt i tråden kan bøker med virkelighetsflukt faktisk gi livet en ekstra dimensjon :)
Lynch sin versjon av Dune er til tider for langt unna boka til at jeg virkelig kan glede meg over den :) Miniserien Frank Herbert's Dune er langt mer tro mot boken etter min mening. Jodorowskys versjon kunne ha blitt spesiell om ikke annet, det var ikke noe i veien med planene som innebar bla. Salvador Dalí om jeg ikke husker feil.
Down in the meadow by the stream, the sheep were exploding again.
'Baaaaahhhhhh!' said Colin
'KERBOOOOOOOOM!' replied Kevin, from the spot three feet away where he had been busily munching grass. Short seconds later Kevin was three thousand feet away - straight up, and still accelerating.
Vendetta Forlag er ute med flere nyoversettelser av bla. Enders spill i tillegg til første gang på norsk av Joe Haldemans Forever War mfl.
Vendetta Forlag sci-fi utgivelser
Joda, det er en grunn til at det finnes aldersgrenser og du er i din fulle rett til å være uenig med meg :) Du er jo inne på noe vesentlig; hvis han selv vil, det er jo ikke sikkert han har lyst til å lese disse bøkene en gang.
“What's your name,' Coraline asked the cat. 'Look, I'm Coraline. Okay?'
'Cats don't have names,' it said.
'No?' said Coraline.
'No,' said the cat. 'Now you people have names. That's because you don't know who you are. We know who we are, so we don't need names.”
“The cat wrinkled its nose and managed to look unimpressed. "Calling cats," it confided, "tends to be a rather overrated activity. Might as well call a whirlwind.”
Mannen med ljåen/Døden fra Discworldbøkene til Terry Pratchett. Snodig figur som undrer seg over alt det rare de levende finner på. Ikke alt han forstår, men visse ting har han forstått veldig godt, noe som kommer godt frem i Hogfather. Grøsser fortsatt av talen han holder til Susan om hvordan menneskeheten trenger små fantasier/løgner for å tro på de virkelig store løgnene som rettferdighet, menneskeverd, medfølelse o.l.
De er ikke så ille, men noe av humoren er kanskje ikke like morsom for en 13-åring som det var for en noen og 30-åring. Det er lite detaljrik vold i bøkene egentlig, men en del sexvitser forekommer.