Spennende og veldig uforutsigbar bok!
Vi tør ikke å annonsere gode nyheter før de er et faktum.
Når jeg tar frem min frykt og redsel, er det fordi jeg innrømmer for meg selv at jeg er redd, og fordi jeg ønsker at noen tør å møte meg.
Disse bøkene skal jeg prøve å få lest i lest i løpet av våren og sommeren, bøker jeg virkelig vil lese!
Hadde jeg bare visst av 10. klasse 2009/2010 Karasjok ungdomsskole <3 :') Den er skrevet av mange fra trinnet mitt fra 1. - 10. klasse, i 10. skulle alle på trinnet skrive dikt,novelle eller noe lignende med tema mobbing. Senere ble de beste tekstene valgt av en jury og de tekstene er tatt med i boka som ble utgitt forrige onsdag :) Min tekst ble ikke med, men jeg er så stolt over boka!
She knew that the only person she could truly count on was herself. Sha had had enough disappointment in her life to know that other people always let you down.
It's hard to tell people who they should hang out with and who they shouldn't hang out with, especially if they're not ready to hear that. You have to let yur friends make their own mistakes sometimes. You can't protect them from everything, or else they'll never learn
"He was a low-key person who valued his privacy" Lauren Conrad: Sweet Little Lies
Vi befinner oss i totalt endrede omgivelser og med andre perspektiver, men vi er sammen.
Alle, både Bjarne, vennene våre og legene, sier at jeg må passe på meg selv, at jeg må spare på kreftene mine. Hva skal jeg spare dem til? Vi holder alltid litt tilbake, sparer alltid til et eller annet. Det er godt å ha for en "rainy day", sier vi. Dette er "the rainy day". Hva kan bli viktigere enn dette? Det er nå jeg skal bruke kreftene og ressursene mine.
Så lenge vi tror at delt glede er dobbelt glede, og delt sorg er halv sorg, så har jeg bestemt meg for at jeg skal være her og dele med henne.
Livet omkring oss ruller og går som normalt, det er bare vår livssituasjon som er forandret, ikke hele verden. Det er godt å se at ikke alt er sykdom, redsel og smerte.
Jeg puster inn hennes luft, jeg smaker hennes tårer, jeg kjenner på hennes frykt og hennes sorg. Jeg lider med i mitt barns lidelser, men det er Idas kamp. Jeg er statist.
Jeg er ikke Ida, jeg har aldri vært i hennes situasjon, og Ida er ikke meg.
Jeg vet aldri hva den neste dagen, den neste timen eller det neste minuttet bringer. Derfor vil jeg være her så mye jeg kan. Jeg kjenner at hvor jeg enn befinner meg fysisk, er tankene mine og hjertet mitt uansett hos Ida. Jeg finner det fremdeles lettere å være der hvor hun er.
Langt, langt inne i meg, bak alle fordommene, kjenner jeg at jeg unner dem å være kjærester midt oppi all skiten.
(...) Jane nodded. At least there was hope. That was all she could ask for. She had no idea if she was meant to be with Jesse as more than friends. But she couldn't imagine not having him in her life. Friendship was better than nothing at all.
Leser boka for tredje gang nå, jeg får ikke nok av den. Idas Dans er uten tvil min favorittbok!
Dagens ungdommer er fryktløse. De går rett inn i minefeltet og byr på seg selv og sine følelser. De våger å presse seg på og signalisere "Her du er ikke alene."
Jeg er 16 år! Personlig liker jeg både krim og romantikk, men skal jeg anbefale noe til folk som ikke er særlig glad i krim så må det bli Nicholas Sparks sine bøker. The Last Song, Dear John og The Wedding er veldig bra bøker. Kommer ikke på noe mer i farta :)