"Before Lisbeth Salander, there was Kathy Mallory". Sterk, smart og - tilsynelatende - hjerteløs kvinnelig hovedperson gjør sammenligningen noenlunde naturlig, selv om det kanskje stopper der. Men et velutviklet og engasjerende persongalleri, god fremdrift og interessant story gjør at jeg forblir trofast til Mallory. Og O'Connell.
Fortsatt underholdende og sjarmerende, selv om det kanskje ikke var maksimum driv over handlingen denne gangen. Jeg bryr meg mindre og mindre om forviklingene i Sookies kjærlighetsliv, så for min del gjør det ingenting at det ble en helomvending i slutten av boken. Men alt i alt sitter bryr jeg meg om Sookie og mange av de andre karakterene, og er glad for at Harris er så imponerende produktiv. Kommer garantert til å lese neste bok også...
Denne fenget fra start til slutt, med få hvileskjær. Premisset er fasinerende, og handlingen selv gjør at det kjennes greit at karakterene kanskje blir litt todimensjonale. Alt i alt synes jeg det var en spennende bok, med OK språk, og ett og annet å gruble over etter at siste side var lest. Krever ikke stort mer en regnværsdag i juli...
Skulle ønske det engelske alfabetet var lenger, for jeg koser meg med lettlest og velskrevet krim og godeste frøken Millhone!
Kvalitetstid med Harry Hole! Nesbø finner ikke opp hjulet på nytt, men hvem trenger vel det med herlige Harry? Begge leverer, og jeg dropper spekulasjoner om hvorvidt dette er siste bok eller ei. Men vet at jeg garantert vil lese en evt oppfølger også. Jeg trives i Holes selskap, og nyter velskrevet og intelligent - om ikke banebrytende - krim til det fulle.
En tvers igjennom fasinerende, underholdende og inspirerende bok. Jeg har ikke akkurat begynt å løpe, men den frister til aktivitet. Både fysisk og mental. Anbefales på det aller varmeste, både til løpere og sofaslitere!
Denne boken blir jeg nok ikke helt klok på. Og den er på mange måter det britene omtaler som "bleak". Til tross for, til tider, snert av humor, er det ikke mange oppturer i Shrivers tankevekkende bok. Men jeg synes at det var OK språk, mye fin innsikt, og alt i alt kjentes boken virkelig "verdt bryet". Den er definitivt ikke en bok for alle, men jeg lot meg fasinere av historien Eva's enveiskorrespondanse forteller. Dynamikken mellom mor og sønn, og det større/store bildet hvor debatten om "nature vs nurture" er interessant på flere plan.
Jo, dette holdt helt til mål. Kanskje har ikke bok 2 og 3 samme "punch" som første, men jeg var engasjert og underholdt gjennom hele trilogien. Synes Collins har tatt en spennende idé og levert varene, selv om hun ikke kreerer et univers på Harry Potter-nivå. Katniss er en flott rollefigur, og det plager meg lite at de andre karakterene er mindre utviklet og tildels endimensonale.
Var forberedt på å bli litt skuffet, men synes at oppfølgeren var nesten like spennende og engasjerende som første bok. Tror at jeg havner i et slags midt i mellom sjikt; like begeistret for det overfladiske og underholdende som det dypere budskapet. Hvorfor skrev de ikke slike bøker da jeg var 14? Katniss er som Pippi, en tøff og sterk jente og et fint forbilde.
Veldig underholdende, engasjerende og spennende. Rett og slett! Kult konsept, velskrevet og utrolig bra driv. Skal definitivt lese de to neste bøkene, og tror så absolutt at det kan bli veldig bra film av dette.
En fantastisk historie, og Hillenbrand yter den rettferdighet ved ikke å grafse og dvele for mye ved grusomhetene Zamperini opplevde, men beholde balansen mellom informasjon og fremdrift. Det er en underliggende nøkternhet som kanskje reflekterer Zamperinis selvoppholdelsesdrift, og til en viss grad forklarer hvordan han (og andre med ham) overlevde det utenkelige. Gang på gang. Jeg hadde aldri hørt om mannen før, og valgte kun boken basert på hvor godt jeg likte Seabiscuit-boken (såå mye bedre enn filmen!). Som hovedpersonen selv sa til Hillenbrand (fritt etter hukommelsen): jeg løp kanskje ikke like fort, men jeg prater bedre for meg enn hesten! Med grundig research som basis evner Hillenbrand å videreformidle en enestående historie med verdighet og medmennesklighet. Unbroken - verdt å lese!
Lettlest og sjarmerende. Holdt akkurat flyturen Oslo-Stockholm. Mulig settingen distraherte, men for min del ble det akkurat litt for lite å sette tennene i til at jeg reflekterer særlig over de forholdsvis viktige temaene Kaufman tross alt er innom.
Pilkington er, som forventet, både underholdende og sjarmerende, men personlig føler jeg at det ble litt lite substans. Morsomme illustrasjoner og anekdoter, men jeg ønsker meg simpelthen litt mer når det hele er satt sammen til en bok.
Vaklet mellom 3 og 4 på terningen, og det er en svak firer. Det blir rett og slett litt i tynneste laget. Eventyr er vel og bra, og dette er ikke dårlig skrevet. Men enkelte karakterer blir for endimensjonale, og enkelte løsninger blir litt for lettvinte. Alt i alt, grei underholdning, og kanskje leser jeg neste bok også. Men med tanke på hvor kult konseptet i første boken var innfrir ikke oppfølgeren. Nysgjerrig på om lesere nærmere den tiltenkte målgruppen opplever denne; om de også er litt skuffet, eller om det holder mål. Det kan jo tenkes jeg begynner å bli voksen?
Selges inn som Twilight møter Fucking Åmål, og sammenligningen er ikke helt på viddene. Med ingredienser som ungdom, mord og magiske krefter i en liten by på den svenske landsbygda er det duket for noe litt utenom det vanlige. Handlingen hadde fint driv, språket var enkelt, men bra og persongalleriet tildels veldig overbevisende. Jeg tror nok den treffer blink hos ungdom som er "litt" yngre enn meg, men kommer sannsynligvis til å lese resten av trilogien uansett.
Så virkelig fram til å lese denne, men det ble altså ingen fulltreffer for min del. Lot meg rett og slett ikke engasjere av persongalleriet, og da hjelper det ikke (nok) med story og språk som fungerer.
Jeg hjerter fortsatt Dexter selv om jeg strengt tatt synes at boken har bittelitt mindre snert enn ønsket og forventet. Storyline og karakterer er mer enn bra nok, og jeg liker at Astor og Cody blir litt mer involvert. Kanskje er det bare humaniseringen av favoritt-seriemorderen min som gjør det hele en anelse mindre tannløst enn hva det har vært. Uansett. Det holder allikevel i lange baner, og jeg leser veldig gjerne mer. Snart!
Mulig mine forventninger til Gruen, og om at dette skulle handle om forholdet mellom menneske og hest, står i veien, men dette ble en helt midt på treet leseopplevelse. Jeg fikk ikke grep om, eller sympati for, hovedpersonen Annemarie og alt hun "viklet seg inn i" av problemer. Glad jeg ikke bestilte oppfølgeren i samme slengen, for den kommer jeg simpelten ikke til å gidde bruke tid på.
Henrivende, for ikke å si fortryllende, eventyr i sort, hvitt og rødt. Dette er et sukkertøy av en bok, rene treningsstudioet for fantasien. Jeg lar meg begeistre av at Morgenstern kreerer et eget lite univers, fyllt av så mange karakterer med substans. Boken vil nok ikke falle i smak hos absolutt alle, men langt på vei de fleste kan la seg rive med. Og drømme om å få oppleve et slikt sirkus... Je suis une rêveur!
Frøken Teagarden er enda et hyggelig bekjentskap fra Charlaine Harris. Dette er ikke nødvendigvis stor forfatterkunst, men jeg liker penselen Harris maler med og lar meg sjarmere av småbylivet i sørstatene. Lettlest, underholdende og humoristisk med massevis av glimt i øyet. Og uten et snev av vampyrer eller varulver!
Sist sett
