Etter tre måneder, gir jeg opp for denne gang. Synes boka er tidvis fantastisk (der den konsentrerer seg om å fortelle), men like ofte blir det bare altfor mange store ord dynget oppå hverandre (der den vil forklare meg hvordan verden fungerer). Tror jeg kommer til å prøve igjen, en gang jeg er en mindre rastløs leser enn jeg er idag.
Elisabeth som svar til Hilde Berg Nesse :
18:45, 14. november 2009 Diskusjon: Én om gangen - eller flere?
Tidligere leste jeg alltid bare ei bok om gangen, med en stor haug liggende på vent. Jeg har fremdeles ventehaugen, men er blitt mindre disiplinert eller kanskje bare mindre tålmodig med årene. Nå leser jeg opp til 5-6 bøker om gangen. Men de kan ikke være for like. Og stort sett bare en av gangen som er drevet fram av plot, mens resten kan være kortprosa, biografier eller fag.
Bra jobba! :) Drammensbiblioteket: http://dbib.no/index.php?option=com_content&view=article&id=96&Itemid=171
Mye bra, men best i små doser så rakk aldri bli ferdig før biblioteket ville ha den tilbake. Kommer nok til å kjøpe den etterhvert for å lese i mitt eget tempo.
En solid debut. 15 gode noveller om 15 mennesker en kald vinternatt i Oslo når mobilnettet er nede.
Elisabeth siterer Malte Laurids Brigges opptegnelser av Rainer Maria Rilke (side 143)
10:39, 21. september 2009 2 har det som favoritt.
Hvorfor forestiller jeg meg hvordan jeg vil holde dem usigelig forsiktig inntil meg, disse dukker som livet har lekt med. De åpnet armene, vår efter vår, ut mot ingenting og til ingen nytte, helt til de ble løse i skuldrene. De er aldri falt særlig høyt fra et håp, derfor er de ikke slått helt i stykker, men mislykkede er de og allerede kassert av livet. Bare hjemløse katter kommer til dem om aftenen på kammerset og klorer dem i hemmelighet og sover på dem.
Forbedring, ja
Fikk denne i posten idag, gleder meg til å ta fatt på den etter mange anbefalinger.
Fin stemning, fine skildringer, men jeg er altfor rastløs til å lese dette nå. Kanskje senere.
Historien er banal, slutten sentimental men jeg lot meg likevel begeistre. Synsvinkelen ligger hos to kvinner, ei i femtiårene, ei som snart er tretten. Begge er en form for outsidere med et skrått blikk på verden som gir en fornøyelig lesning.
Diktene er fulle av motsetninger. Skjør intimitet som utvikler seg til å bli knugende og klam. Varsom omsorg bikker over i det makabre. Et konsentrert fokus på alt som gror går over i ødeleggelse. Språket er vakkert, det som omtales til tider groteskt. Når jeg leser, kjennes det som diktene lever, vokser, kravler, krafser og skraper seg under huden min nesten som et overgrep. Likte denne
Sjelden jeg forelsker meg så hodestups som jeg gjorde i denne!
Sist sett
