Nå er veldig mange av dere ferdig med Middlemarch, men selv er jeg bare kommet meg gjennom bok 5 og 6. Jeg leser innleggene deres og er så takknemlig for alle tankene, anekdotene og sitatene dere deler, for det er virkelig med på å gi en god leseopplevelse, og stimulerer meg til å lese videre. Jeg synes boka har tatt seg veldig godt opp etter den trege starten, så jeg er glad jeg ikke droppet ut.
Jeg er så fascinert over hvordan Eliot har klart å bygge opp slike troverdige karakterer, som er like skrøpelig i sitt indre sinn som alle andre.
Det er fantastisk hvordan Eliot beskriver tanker og følelser til karakterene, og hvordan de på bakgrunn av dette oppfatter de rundt seg og tilegner de egenskaper og motiv de ikke har.
Jeg ble oppriktig forbauset over Casaubon, at han kunne være så lite gentleman, så slem, mot nydelige Dorothea som ikke visste hva godt hun kunne gjøre for mannen sin. Så nå er jeg spent på hva som vil skje fremover etter at Ladislaw har forlatt byen. Nå må jeg lese videre, så jeg skal nok bli ferdig med boken jeg også:-)
Det har gått tregere å lese Middlemarch enn jeg hadde forventet, jeg synes ikke det er noe driv over handlingen. Eller sagt på annen måte, jeg synes det er lite handling! Men jeg synes fortellerstilen er fantastisk. Opplever det nærmest som forfatteren henvender seg til meg personlig.
Og at forfatteren har humor er i hvertfall sikkert, hør på dette: "Mr. Bulstrode snakket alltid ganske lavt, og de som var mer høyrøstede, påsto det minnet om en slags hemmelighetsfull hvisking. De antydet til og med at det kunne tyde på at han hadde noe å skjule. Men det er vel ingen grunn til å tro at høyrøstede har mindre å skjule enn lavmælte, bortsett fra stemmen da, med mindre det står i Skriften at ærlighet og oppriktighet har sitt sete i lungene."
Jeg holder nå på med kapittel 17 og opplever leseopplevelsen forsterket av dere andre leseres innspill og refleksjoner, ellers hadde kanskje boka blitt satt tilbake i hylla... Så jeg henger med, selv om det går tregt.
Veldig oppklarende, tusen takk for hjelpen :-)
Selvsagt skal du få et sitat :-) Første gang vi møter knarkerne er under middagen hos Fineering. På side 23 i kapittel to står det: "Endelig speiler speilet også Boots og Brewer, samt to andre utstoppede knarker, forsynlig plassert mellom resten av selskapet og eventuelle uhell."
Neste gang de beskrives er i bryllupet til moden ung kvinne kapittel 10, side 132, her står det følgende "Her er også Boots og Brewer, samt de to andre knarkerne; hver knark ( med en blomst i knapphullet, håret nykrøllet og hanskene kneppet) åpenbart beredt til å gifte seg på stedet, om noe skulle skje med brudgommen"
Har noen andre karakterer som er slik beskrevet at jeg ikke forstår fletta, men knarkerne først;-) Er veldig takknemlig for svar.
Min utgave av Middlemarch er fra 1995, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i ett bind, oversatt og med etterord av Mona Lyche Ramberg. Omslagsbilde er "The Stile" (1839) av Thomas Creswick. Boka er utgått fra et av distriktets biblioteksamlinger, og jeg kjøpte den sammen med en mengde andre skatter for den nette sum av kr 20,-
Jeg lurte på om jeg kunne spørre deg som er litt over gjennomsnittet interessert i Dickens, om hva en knark er? Det dukker opp noen ord i boka jeg ikke helt får forståelsen av, og knark er et av dem. Det er fire knarker og de deltar i middagen hos de nyrike, og i bryllupet til moden ung dame. Det gjelder Herr Boots og Brewer og to til. Vet du det, KjellG?
Jeg har så vidt luktet på forordet og første kapittel, men tenker jeg ikke starter for fullt før mandag. Jeg satte stor pris på persongalleriet du la ut, Kjell K, og tror jeg kommer til å bruke det aktivt.
Nå skal jeg i gang med Vår felles venn etter å ha sett på den, holdt i den og endelig lånt boka på biblioteket. Ser at det ikke har vært stor aktivitet på denne tråden, noe jeg kommer til å savne når jeg er kommet godt i gang med boken ;-)
Dette året ble De usynlige av Roy Jacobsen min ultimate favoritt. Jeg opplever De usynlige som den vakreste boken jeg noen gang har lest. Det er språket, oppbyggingen, karakterene, stemningen... En virkelig vakker leseopplevelse.
Jeg er også med :-)
Jeg stemmer for Middlemarch.
Jeg har også fått dette med meg, men det er ikke kommet til min by ennå. I den byen jeg så informasjon om leseombud, så var det driftet via biblioteket. Et veldig godt tiltak. Hvis det er noen her som er leseombud, så håper jeg de vil dele med oss hvordan de opplever det.
Så moro det hadde vært med en ny og oppdatert liste, men da må du sende den til meg for vi har ikke Libris mer i byen, ble Norli i stedet:-). Av bøkene på lista har jeg ikke lest Min kamp 2, 3 og 4, og tror ikke jeg kommer til å lese de heller. Ellers står Kjærlighet i koleraens tid, Guden for små ting, Kristin Lavransdatter, Don quijote, En bønn for Owen Meany, Siste natt i Twisted river og Hobbiten ulest. Beatles holder jeg på med nå.
Vet du, denne lista har introdusert meg for bøker jeg aldri trodde jeg ville ønske å lese. Jeg har alltid vært glad i å lese, men lite villig til å utforske ukjente (for meg) forfattere. Etter at jeg fikk listen har jeg aktivt brukt den som leseliste, jeg har kommet til 91 nå, og tror et par tre fire bøker til er aktuelle. Det jeg har erfart siden, er at jeg i mye større grad er åpen for nye leseopplevelser. Så derfor, tusen takk for at du var med og bidro til listen som igjen har gjort meg rikere på opplevelser.
Både Vardø og Finnmarkdialekta er veldig lik bokmål...
Det oppdaget jeg også, at Danny i høyeste grad er med. Jeg savnet mer av han tidligere siden all omtale jeg leste på forhånd begynner med noe om Danny. Nå er jeg ferdig med boken og bruker tiden til å fordøye verket samtidig som jeg leser refleksjoner fra andre om blant annet oversettingen.
Selvsagt heter øya Barrøy, og jeg kan ikke skylde på stavekontroll engang:-)
Nå har jeg kommet godt i gang med boka, er i kapittel ni nå. Jeg liker det jeg har lest så langt, det er mye varm humor, noe jeg synes minner meg om Dickens. Det er dog en ting jeg finner litt underlig, og det er hvor fraværende hovedpersonen er. Jeg synes jeg har blitt mer kjent med Pilon og Pablo enn med Danny. Det er forresten første gang jeg opplever at hovedpersonene i en bok er så gjennomført usympatiske uten at det går utover sjarmen som ligger tykt på hver eneste side.
Den beste boka jeg har lest i august, i sommer, i år, er De usynlige av Roy Jacobsen.
Jeg kjenner ikke forfatteren, så for å rette på det ønsker jeg å være med på felleslesing. Jeg har ingen formening om hvilke bøker som bør være med, men jeg tenker to-tre bøker blir nok for meg, og så tror jeg at etterhvert som jeg blir kjent med forfatteren vil jeg endre syn på antall bøker.