Bokelskere.no

Lurte litt på å ringe datteren, men skjøv det foran seg. Han ville ikke la høre fra seg for ofte. Ville ikke at hun skulle føle det som noen plikt å treffe ham eller snakke med ham. Bedre med kvalitet enn kvantitet, pleide han å tenke. En besk og lite heroisk tanke, antakelig, for det var vel tross alt sånn at det trengtes et visst kvantitetsnivå for at noen form for kvalitet overhodet skulle kunne oppstå?

Visdom kan ikke studeres med distanse.

Do you feel lonely? Well, come down from the summit where your intellect, with its pride, its tendency to criticise, has taken you. Descend into the valley where abundance prevails, where the heart manifests, where the waters of love flow. The knowledge you have acquired on the summits thanks to your intellect must melt and form streams and rivers and fertilize the valleys.

Vi kan gjøre alt riktig, og likevel føle at alt er feil

Men nøyaktig hva de hadde kommet frem til, var ikke godt å si, og det spilte kanskje heller ingen rolle. Man var ikke nødt til å spikre alt fast med det riktige ordet, det fantes verdifull kunnskap hinsides språket også.

(...) og det gikk opp for Barbarotti at det som hadde strammet i kinnene, kunne vært forstadiet til et smil. Det gikk over på en brøkdel av et sekund, men det var første gang siden den 29. april.
Alltids noe.

Den som ser ut gjennom et åpent vindu, ser aldri så mange ting som den som betrakter et lukket vindu. Ingenting er mer uutgrunnelig, mer mystisk, mer fruktbart, mørkere, mer blennende enn et vindu opplyst av et vokslys. Det man kan se i sollys, er alltid mindre interessant enn det som skjer bak en vindusrute. I dette mørke eller lysende hullet lever livet, drømmer livet, lider livet.

Vekst innebærer smerte. Vi er i ferd med å glemme hvor mye vi tåler som mennesker, og hvor viktig det er for oss å stadig å utfordre egne grenser. Når livet handler om komfort og i størst mulig grad å unngå utfordringer og smerte, blir det til slutt ulevelig.

Is there anything more dangerous than dissatisfied and irresponsible gods who don't know what they want?

A meaningful life can be extremely satisfying even in the midst of hardship, whereas a meaningless life is a terrible ordeal no matter how comfortable it is.

Our once green and blue planet is becoming a concrete and plastic shopping centre.

The economic pie of 2014 is far larger than the pie of 1500, but it is distributed so unevenly that many African peasants and Indonesian labourers return home after a hard day's work with less food than did their ancestors 500 years ago. Much like the Agricultural Revolution, so too the growth of the modern economy might turn out to be a colossal fraud. The human species and the global economy may well keep growing, but many more individuals may live in hunger and want.

Modern-day science is a unique tradition of knowledge, inasmuch as it openly admits collective ignorance regarding the most important questions. Darwin never argued that he was "the Seal of the Biologists", and that he had solved the riddle of life once and for all. After centuries of extencive scientific research, biologists admit that they still don't have any good explanation for how brains produce conciousness. Physicists admit that they don't know what caused the Big Bang, or how to reconcile quantum mechanics with the theory of general relativity.

So, monotheism explains order, but is mystified by evil. Dualism explains evil, but is puzzled by order. There is one logical way of solving the riddle: to argue that there is a single omnipotent God who created the entire universe - and He's evil. But nobody in history hs had the stomach for such a belief.