Bokelskere.no

Å leve er å tåle den angsten som oppstår i nærheten av det som gjør menneskelivet krevende, men hvori kilden til kreativitet og vitalitet finnes

Med begrepet "angst" tenker vi ikke på den utvannede varianten avbegrepet der både ubehag, uro, frykt, nervøsitet, spenning og andre hverdagslige følelser er blitt dyttet inn. I eksistensiell forstand bruker vi begrepet angst for for menneskets møte med de eksistensielle grunnvilkårene. Vi forstår da at angst ikke er feighet, men tvert imot. Det krever stort mot å føle angst fordi det krever at vi støter mot livets eksistensielle grunnvoll. Vi kan derfor si at bare pyser er angstfrie hele livet.

"Om jeg vasker meg i dag eller ikke, hva betyr det egentlig?" Det er ofte i dette lille ordet "egentlig" at det depressive henter sin eksistensielle næring. For ingentig betyr egentlig noen ting hvis vi ikke bestemmer oss for at det skal bety noe.

Ja, dette var - hm, sa eg og kom ikkje på noko. Eg hadde ønskt meg noko meir invaderende og blautkakeaktig kritikkverdig. Her var det ved første augekast ingenting Kai og eg kunne latterleggjere og håne og styrke alliansen vår på kostnad av, berre miljøvennlege materiale og ekstreme privilegium

Når alt kommer til alt, handler løsningen på kreftgåten om vårt forhold til døden. Den definerer hva det vil si å være menneske, men er samtidig vår største begrensning. Vi står overfor et fundamentalt dilemma. Skal vi løse kreftgåten og hengi oss til transhumanismen, eller skal vi akseptere døden og fortsette å være mennesker?

Boken har tålt tidens tann og vist seg å være konkurransedyktig. Hver gang vi har våknet opp etter revolusjoner eller marerittaktige menneskelige katastrofer, har boken fremdeles vært her. Som Umberto Eco sier: Boken tilhører samme kategori som skjeen, hammeren, hjulet og saksen. Når den først er oppfunnet, kan man ikke lage noe bedre.

Jeg strever bare med å forholde meg til en fremtid som ikke flyter logisk ut av fortiden

Som forfatter har jeg lært at fortellinger er viktige. Og av deg har jeg lært at et kjærlighetsforhold ikke er annet enn å finne på en fortelling sammen

Folk som innbiller seg at de liker å reise mye og langt, er hedonistiske eskapister. De er på flukt fra seg selv, til tross for at de alltid vil hevde at det å reise gjør at de blir konfrontert med seg selv.

Men dette er det tjueførste århundret. Jeg kan virkelig ikke fatte hvorfor noen skulle trenge å ta bevisst avstand fra alle tekniske muligheter som han har til rådighet, for å lage kunst, og gi seg til å finne opp alle greiene sine på forhånd som en annen huleboer. Brødrene Lumiere ville ha myrdet for de kameraene som i våre dager er plassert i hver bidige telefon. Men sannsynligvis er det akkurat det som er poenget: at i våre dager kan alle filme. For å kunne føle seg som kunstner og kunne profilere seg som kunstner vil han av lengsel etter den tiden da filmskapere fortsatt var kunstnere, bort fra de midlene som gjør det mulig at enhver er kunstner. Det er nostalgi for eksklusivitet

Enkelte ting skjer en så tidlig i livet, og man tenker at det bare er en begynnelse, og så er det egentlig slutten på noe, for så kommer det ikke igjen mer. De jeg virkelig elsket, elsket jeg tidlig, så var noe over i meg, etter det har jeg levd på sparebluss

Jeg hadde ikke vært i en kirke på årevis. Jeg husket hvordan jeg som fjorten-femtenåring hadde sittet på disse selvsamme benkene og bitt tennene sammen i raseri mot den fete utmaiede skurken ved alteret og tenkt for meg selv at denne humbugen kunne holde i tyve, høyst tredve år til.

Hvordan skal jeg skildre dette uttrykket? Det er uttrykket til en som lukter på noe råttent og i all hemmelighet synes lukten er god.

Skal partiets motstandere unngå å bli FRPs nyttige idioter, bør de unngå å stille seg i kø foran limpinnen hver gang Sylvi Listhaug begår en nøye kalkulert provokasjon

You can buy a Plume Blanche diamond-encrusted sofa for close to two hundred thousand dollars. It's also possible to hire one person to kill another person for five hundred dollars. Remember that next time you hear someone ramble on about how the market decides what things are worth.

Tross politisk uenighet om det meste har har Carl I. Hagen og jeg alltid hatt en respektfull tone. Det samme kan jeg si om Siv Jensen. Så det var ikke meningsforskjellene som skapte den lille frysningen av ubehag den dagen Sylvi Listhaug dukket opp på min radar

Livet gir seg ikke så lett, det er derfor det er liv

Som en kollega lakonisk bemerket: Hjernen er ikke utviklet for å forstå seg selv.