Bokelskere.no

Takk. Er snart ferdig med første bok i det som skal bli ny serie, så allerede i full gang, ja.

Siste bok i serien - i salg mandag 8 november ...

Høres ut som et utmerket tiltak, selv om jeg synes 50.000 ord på en måned er innmari ambisiøst. Som skrivetrening er det uvurderlig - det viktigste tror jeg vil være å fullføre. Uansett resultat! Lykke til med dere!

Det høres jo ut som rene skattejakten! Skikkelig spennende. Jeg er på leting etter Conradine Dunkers Gamle dage, så hvis den skulle dukke opp så hurra. Ellers leter jeg etter Storgårdsfolk 11-21 hvis det er mulig! Lykke til!

Bare husk at det er aldri for sent selv om smaken endrer seg med årene. Anbefaler Cora Sandels Albertebøker. Jeg leste dem da jeg var noe yngre enn du er nå, og de passet perfekt.

Mio min mio var en stor favoritt, kan jeg huske. Gutten med gullbuksene elsket jeg - hvem kan mostå en historie om en gutt som trekker penger ut av tomme lommer og gir bort alt sammen? Innmari spennende. Marens lille ugle tåler å leses om igjen. Jeg fant den i fjor og koste meg like mye som da jeg var liten.

Jeg leter etter Conradine Dunker Gamle Dager!

Det er en bok som står frem i mitt hodet når du stiller et sånt spørsmål. Jeg leste Det angår også deg av Herman Sachnowitz da jeg gikk på ungdomsskolen på sytti-tallet. Herman Sachnowitz var fra Trondheim, og mistet hele sin familie i Holocaust under krigen. Han kom hjem som den eneste overlevende. Historien hans gjorde et enormt inntrykk på meg. Det var den boken som gjorde at jeg forsto hvor ille krigen egentlig hadde vært, hva som hadde skjedd med vanlige mennsker og hvordan det faktisk var mulig å overleve på tross av alt. Anbefales.

Vi har endelig putlet oss til å lage en egen blogg for barnebøkene våre. Her kan du bla i bøkene, lese om det nye som kommer og høre på en kort opplesning av Byttingen. Velkommen! Singh og Normann

In a galaxy far, far away - en dårlig Star Wars roman, med så mange stjernesmeller at jeg blir helt forvirret. Men innimellom er den ikke så verst, mest fordi den er en så skarp kontrast til det jeg jobber med selv akkurat nå.

The Stand av Stephen King. Utmerket lesing som varer i mange timer.

Jeg har det også sånn hele tiden, og det er som du sier, spesielt plagsomt etter en veldig god bok. Jeg tar vare på bøker som jeg har likt spesielt godt, sånn at hvis jeg mangler lesestoff har jeg alltid en bok jeg liker å lese på lur.

Jeg glemte en av klassikerne, noe som er ganske pinlig siden det er en av mine absolutte favoritter. Klokkene ringer for deg av Ernest Hemingway! Ikke bare en nydelig kjærlighetshistorie, men stor litteratur på kjøpet.

Hva kan jeg si? Jeg har selv brukt en hund til å finne et lik (i en krimroman, altså ...). Det er sjelden folk klatrer rundt i skråninger, graver under trerøtter og dermed snubler over lik. Hunder liker å snuse, liker å grave - de er perfekte til den bruken, og det gjør det mer troverdig. Noen må jo finne liket som morderen har gjemt! Kanskje er det mer lettvint å bruke en hund - m.a.o. at vi som krimforfattere litt late?

Hvis det virkelig er guffent så foretrekker jeg Joanne Harris eller Terry Pratchett. Harris fordi bøkene hennes har så mye stemning, og Pratchett fordi hans bøker alltid får meg til å le.

Jane Eyre for min del, den henter jeg frem innimellom. Max og Helen av Simon Wiesenthal gjorde sterkt inntrykk. Også en av de bøkene jeg har beholdt og dratt med meg på flyttelassene.

Jeg håper det gikk bra til slutt? Jeg ble også innmari nysgjerrig på hvilken bok du leste som var så spennende! Jeg har aldri opplevd noe så dramatisk, men jeg har gått på x-antall lyktestolper, snublet over folk, satt meg på fanget til noen på bussen, mistet x-antall busser/tog, kommet for sent til møter/skole, fått kjeft av lærere som oppdaget at jeg leste noe helt annet enn pensum, så nok av småproblemer takket være bøker, ja. Men verdt hvert pinlige øyeblikk!

Tenkte jeg skulle prøve noe nytt her. Jeg har akkurat avsluttet en romanserie (Ildfuglen), og er nå i gang med en ny. En ting er hva jeg i mitt lønnkammer synes er bra seriemateriale, men hva synes serielesere? Hva gjør en romanserie god? Jeg er ikke ute etter en serieide - tid/sted/hovedkonflikt er på plass. Men jeg er nysgjerrig på hva lesere mener om hva som gjør en serie god? Hva gjør en serie dårlig? Er det elementer som absolutt bør være med? Hvorfor foretrekker lesere historiske serier lagt til Norge, f.eks? Hva med overnaturlige ting? Hva er det som gjør at man velger en serie i salgshyllen fremfor en annen? Jeg er klar over at dette er veldig individuelt, men derfor er det også spennende. Det er utrolig mange som har glede av serier og jeg regner med at folk også har meninger om dette. Alle innspill er spennende her!

Jeg ville ha kjøpt meg en Kindle og fylt den til randen med e-bøker før momsen slår til. Burde ha gitt meg nok lesestoff en stund ...

Her er en av grunnene til at jeg liker bokelskere. Du elsker denne boken. I Dagbladet i dag ble den nærmest slaktet. Og siden denne står på ønskelisten min, gleder jeg meg nå ekstra mye!