Bokelskere.no

Men forsøket på ærlighet bringer en i det minste til steder man ikke har vært før og ikke kan forlate uten å ha fått merker av dem og jeg er kommet dit hvor jeg heller vil være merket enn umerket.

Det hadde vært en fin opplevelse. En svimlende luftferd rett inn i døden... Han hadde følt det som om Tuonelas, dødsrikets, svane hadde fløyet ved siden av han med tunge vingeslag mot det ukjente, den mørke slutten.

Den rå lukta fra molda gir ro og trygghet. En gang skal vi bøyes ned mot den og den skal ta imot oss. Kornene skal dø når de har gitt liv til en ny spire, dø og forene seg med den brune jorda. Ikke et eneste korn skal bli glemt, ikke en eneste av oss blir glemt.

Det er et stort skritt mellom opplevd angst og tilgjort, mellom fortvilelse og hysteri.

Ja, du er da oppe før faen får sko på.

Underlig hvor vanskelig det er å oppfatte det ansiktet en kjenner best. Lik landskap du aldri har spurt deg selv om himmelrettingene i. Et landskap du er født i og som du må reise langt bort for å se.

og deretter skapte kombinasjonen av uheldige omstendigheter både ute og hjemme et altoppslukende ubehag.

Det sies alltid at det er en jungel der ute, men i virkeligheten er det en trykk-koker. Det finnes folk, Fvonk, med en virklighetsoppfattning som.., ja, jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg fatter ikke hvilke briller de har på. Før var jeg aldri redd. Nå har jeg bare lyst til å sove.

-Sannsynligvis studiet av mitt eget hjerte, hvor jeg dag for dag finner stadige nye ansamlinger av smuss og dritt. Jeg dømmer om andre ut fra meg selv. Det kan være at det ikke er rettferdig, og at akkurat jeg er mye verre enn andre; men hva skal jeg vel gjøre? Det er blitt en vane hos meg!

Overlevelsen, først og fremst gjelder det å overleve, og folk prøver seg med utveier, smuttveier, som kan ende på avveier, før de snur seg, fatter nytt mot, bestemmer seg for nye rettniger, nye mulige mål.

Noe må ta slutt hvis noe annet skal begynne, kanskje kjemper man imot, fordi en slutt er som en liten død, og man ønsker ikke at noe skal dø.

Hva denne siste angår likte han egentlig katten hennes bedre, den strøk seg mot buksebeina hans og kjeftet aldri.

At verden som skulle vært lik for alle synes så forskjellig fra menneske til menneske er en gåte en bare må godta, om det skal bli en evig kamp overalt to mennesker møtes. Slik kan slitet bli en velsignelse, for hvordan skulle en som er utmattet orke å slåss for sitt syn på alle ting?

Å bli stor innebar å ikke si alt man visste, å ikke alltid gi etter for trangen til å fortelle hva man var oppfyllt av.

Stjärnenatten

Onödigt lidande, onödig väntan, världen är tom som ditt skratt. Stjärnorna falla - kalla och härliga natt. Kärleken ler under sömnen, kärleken drömmer om evighet... Onödig fruktan, onödig smärta, världen är mindre än ingenting, ned i djupet glider från kärlekens hand evighetens ring.

for skjønnheten er som grusomheten, den kan bli for stor for et menneskehjerte, bli slik at en må skjerme seg mot den, snu seg til en annen kant.

for ilden er som kjærligheten, den dør hvis den får for mye på seg, den må ha luft, må puste, som alt levende på denne jorda.

Uten ord finnes det bare handling, og handlingen tilhører den gamle verden der alt ble gjort for hånd. Handlinger er vel og bra, men de må krydres med ord.

Mennesket trenger bare to egenskaper: konsentrasjonsevne og fantasi. En konsentrer seg om det en gjør og lever seg inn i andres situasjon. Det er alt, det andre følger av seg selv.