Jeg er helt enig med deg. Har nettopp lest boken og sitter igjen med en større forståelse av det som skjedde i 1814. Rart hvor man tar parti for hovedpersonen når man leser om boken og antipati for de i som er mer i periferien i fortellingen. Anbefale denne boken på det sterkeste pga det som skjedde i 1814. Personlig så leste jeg boken på 2 dager.

MÅKENE

«Jeg hater måker….»
Ikke hele tiden, naturligvis. Når de flagrer på
himmelen som hvitt papir,
eller flyter stille på det blanke vann og likner
vakre badedyr av plastic,
da er de en naturlig del av sommerens bilde og
man tenker ikke mye på dem,
hverken med hat eller kjærlighet,
men når de åpner kjeften og
skriker som syke sjeler kan du se helt ned i deres
blodige, skamløse innvoller.
Hvis en måke har fått tak på et fiskehode eller
en tarm eller noe
annet svineri og flyr av gårde med dette i
nebbet, da kaster de andre
måkene seg over henne og skal ha
skal ha skal ha skal ha
og resultatet blir jo at gørret detter i vannet
og synker og ingen av dem
får noen glede av griseriet
Måker eier ikke samfunnsånd
skal ha skal ha skal ha
jeg tør ikke tenke på hvilket parti de ville ha
stemt på hvis de hadde hatt stemmerett.

Under sånne forhold sier jeg til meg selv:
«Jeg er glad jeg ikke kjenner en
måke personlig
sånn at jeg måtte oppføre meg noenlunde
høflig mot vedkommende.»
Jeg ville ikke hatt en måke om du ga meg en.
Hvis jeg skulle velge en fugl ville jeg sagt

Gi meg en kelner som kvidrer med glassene

som svever mellom bordene eller kommer
tassende
mot meg

Måker er jo kjent for å holde sammen i par.
Visstnok hele livet. De er
kjent for å være trofaste mot sin partner.
Og det syns vi jo er sympatisk.
Men jeg vet ikke jeg. Hvis jeg hadde vært gift
med en skrikende
skal ha skal ha skal ha
en skrikende, innvollsetende, fiskeluktende
partner, uansett hvor trofast
hun hadde vært, da hadde jeg kanskje tenkt at
det var like bra hun fant
en annen
nei

Gi meg en kone som smiler med tennene
som står på stasjonen og glad kommer
rennende
mot meg
jeg mener: Som står på stasjonen og venter når
jeg kommer med toget
fra Oslo eller hvor jeg har vært.
Jeg har sett, en søndag i Lillesand havn,
så jeg en gang to måker
som forsøkte å voldta en flytende plastkanne
ute mellom bryggene
midt i kirketiden, med barn til stede
Måker oppfører seg som dyr noen ganger
som sagt: Ganske ofte hater jeg måker
nei

Gi meg en due som kurrer mot maken sin,
som åpner sitt hjerte med ømhet og
nakent sinn

jeg hater måker. Men det er mange ting
jeg elsker.
Lenge hadde jeg det sånn at når jeg møtte folk
som, fremgikk det, ikke hatet
eller elsket, det samme som meg, da tenkte jeg
at de måtte være gærne.
Jeg tror at mange har det sånn ennå.
Ikkerøykere f. eks. som oppdrar sine barn til
ekle små tyggegummiluktende moralister som går
gjennom den eneste røykekupeen på toget
og sier "æsj. Det lukter røyk her.
Røyk er farlig for kreften."
Som sagt: Jeg hater måker, av ovennevnte
grunner, men hvis jeg
møter en som elsker måker og sier det, eller hvis
jeg møter en ikkerøyker som mener at røykere
ikke burde ha adgang til offentlige sykehus
eller offentlig jernbane men løpe etter
f. eks. Vestfoldbanen,
da skal jeg forsøke å se på vedkommende med
forståelse.
Men lett blir det ikke.
nei

Gi meg en due som kurrer mot maken sin
som åpner sitt hjerte med ømhet og
nakent sinn

Gi meg en kelner som kvidrer med glassene
som flyr mellom bordene og kommer tassende

Gi meg en kone som smiler med tennene
som står på stasjonen og glad kommer
rennende
mot meg.

Forfatter: Odd Børretzen
Utgitt: fra Odd Børretzen/Lars Martin Myhre: «Noen ganger er det all right» Tylden & co 1995

Til dig

Til dig, du kjæreste, kun dig,
min deilige vaar, min ungdom,
mit følge paa somrens vei -!

Husker du foraarets tid dér,
hvor veien kom gjennem parken
under de solblaa trær?

Det bugned og sprak i ru mark,
og stammerne drak av solen
gjennem den brustne bark!

Du bar med et trodsigt og blankt smil
din herlige dronningkappe,
overgydt av April!

Dit haar var en skinnende ung fest,
hvor blomsterne slang og svinget
slig som de kunde det best — —

Da syntes vi begge, vor blaa vaar
burde jo ha som sommer
alle de kommende aar!

Forfatter: Olaf Bull
Utgitt: Samlede digte, Oslo : Gyldendal, 1934

Jeg tror der er mye C-vit i nye gransskudd & furuskudd. Granskuddgele

Granskuddsirup
Granskuddsirup kan brukes på is, til pannekaker, over bær, til alt av vilt
og spekemat, som tilbehør til ost eller i bakst.
Vanskelighetsgrad: Enkel
OM OPPSKRIFTEN
Type: Tilbehør
Hovedingrediens: Frukt
INGREDIENSER
lubne, myke og lysegrønne granskudd, rene og pene
vann
sukker
SLIK GJØR DU
Legg granskuddene i en kasserolle, og dekk med vann. Ikke bruk mer vann en nødvendig.
Kok opp, og la granskuddene koke under lokk ved middels varme i en snau halvtime.
Sil bort granskuddene, og mål opp væsken. Som utgangspunkt kan du bruke 3 deler væske
og 2 deler sukker. For eksempel: Har du 15 dl væske, bruker du 10 dl sukker.
Ha alt tilbake i kasserollen og la det koke opp over middels varme. Kok videre til væsken har
tyknet og fått sirupskonsistens. Dette tar litt tid, men glem ikke at sirupen vil tykne
ytterligere når den blir avkjølt. Bruk en liten øse og fjern hvit skum som danner seg langs
kanten av kjelen underveis i kokingen.
Sirupen skifter farge til rosa, og etter hvert blir den mørkere rød, helt av seg selv!
Hell den ferdige sirupen over på rene flasker eller glass.

Hva med granskuddsirup til å ha på isen?

DET FINNES IKKE

Det finnes ikke
det som kom med regnet
det som kom med vindene
det som kom med sneen
en sovende fugls
bevisstløse klage har sagt det:
Det finnes ikke!

Forfatter: Gunvor Hofmo
Utgitt: Samlede dikt, Gyldendal 2010

Der ligger et land

Der ligger et land mod den evige sne,
i revnerne kun er der vårliv at se.
Men havet går til med historie-døn,
og elsket er landet som mor af søn.

Hun tog os i fanget, dengang vi var små,
og gav os sin saga med billeder på.
Vi læste, så øjet blev stort og vådt;
da smilte den gamle og nikked blot.

Vi sprang ned til fjorden, vi stirrede mod
den askegrå bauta, hvor gammel den stod;
hun stod der end ældre, sa' ingen ting;
men stensatte hauger lå rundt i ring.

Hun tog os ved hånden, og følge hun gav
bort derfra til kirken så stille og lav,
hvor fædrene ydmygt har bøjet knæ,
og mild'lig hun sagde: gør I som de!

Hun strødde sin sne over fjældbratte li,
bød så sine gutter at stå den på ski.
Hun knuste med stormhånd det nordhavs spejl,
bød så sine gutter at hejse sejl.

Hun satte de vakreste jenter i rad
at følge vor idræt med smil og med kvad,
og selv sad hun højt i sin sagastol
og måneskinskåben opunder pol.

Da lød der et fremad! et fremad endnu
på fædrene-mål og med fædrene-hu
for frihed, for norskhed, for Norge hurra!
og fjældene selv roper langt hurra.

Da løsned' begejstringens rullende fån,
da døbtes vi af hendes mægtige ånd,
da stod over fjældet et syn i glød,

Forfatter: Bjørnstjerne Bjørnson
Utgitt: Digte og sange, København : Gyldendal, 1870

Til Norge!

Held dig Norge, vort Fædreland!
Din Ære er vor,
din Ret vore Sønners til seneste Aar.
Held dig Norge, vort Fædreland!

Held dig Norge, vort Fædreland!
Her gror dig en Arv
af sterkere Viljer og sundere Marv.
Held dig Norge, vort Fædreland!

Held dig Norge, vort Fædreland!
Her gryr mod en Dag,
da Nordmænd ei skilles ved Norriges Flag.
Held dig Norge, vort Fædreland!

Held dig Norge, vort Fædreland!
Ved Ord og ved Daad
du æret skal bænkes i Folkenes Raad.
Held dig Norge, vort Fædreland!
kateori:norge

av Per Sivle

Gratulerer med dagen!

hehe hvem har sagt at livet er rettferdig!

Steinalder

Hva gjør vi nå? sa du.
Jeg tror ikke jeg svarte,
veit ikke om det var fordi jeg ikke visste hva jeg skulle si
eller fordi jeg plutselig helt manglet bokstaver.
Men jeg husker hvordan jeg følte meg.
Det var akkurat som den gangen mamma skulle på misjonsmøte
og satte igjen en hjemmelaget pizza til pappa og meg.
Vi ble bare stående og se på den
visste ikke om ovnen skulle forvarmes
eller hvilken rist vi skulle bruke.
Visste ikke hvor mange grader som skulle til
for at osten skulle smelte
og bunnen bli sprø.
Slik følte jeg meg den første dagen vi bar babybagen inn
satte den ned på den slitte parketten
i den gamle husmannsstua vi leide
og så ble vi bare sittende der
som to steinaldermennesker rundt det første bålet.
Siden har vi fortsatt å spørre hverandre:
Hva gjør vi nå?

Forfatter: Levi Henriksen
Utgitt: Kjære deg, min kjære. Gyldendal 2010

Var det da etter wwii?

FIN MOTSTAND

Det er noe urovekkende
ved å huske et varmt minne
og føle seg fullstendig kald
Vi hadde gjort en tabbe
Jeg sverget at jeg skulle ta boten
med anger og renter
Hun kommer før eller siden til å velge en annen
men i mellomtiden
slo hun tiden i hjel
med beretningen om de lumre
Barndomsminnene mine
Jeg likte ikke smilet hennes
men dagene vi delte
ga en fin motstand

Forfatter: Lenin & McCarthy, a.k.a Ingvar Ambjørnsen & Tom Stalsberg
Utgitt: Postkort fra kirkegården, CappellenDamm, 2015

Blaaveis

Jeg slentrer opover bakken. Sneen skyder funker rent.
Se, det kommer en liten jentunge. Hvor hun labber
ivei paa de smaa ben.
Hvad er det hun har? Blaaveis?
Blaaveis? Saa tidlig. Februar, skispor, lodne frøkener.
Jo, saa min sandten er det blaaveis! En stor, svær buket
enddatil.
Nu har jeg hende. Ni aar. Lokker.
- Hvor har du gjort af blaaveisen?
- Blaaveis! Jeg har ingen blaaveis.
- Jovist har du saa. Jeg så det jo med mine egne øine. Og
en stor, svær
buket endatil.
Men hun har ingen blaaveisbuket.
Blot to store barneøine har hun, jentungen,
blot to barneøine, som staar
og smiler og lyser og sender et helt stjerneregn af
blinkende blaaveis.

Forfatter: Sigbjørn Obstfelder
Utgitt: Efterladte Arbejder, København : Gyldendal, 1903

Løft dit hoved!

Løft dit hoved, du raske gut!
om et håb eller to blev brudt,
blinker et nyt i dit øje,
straks det får glans af det høje!

Løft dit hoved og se dig om,
noget er der, som roper: kom! -
noget med tusende tunger,
som om frejdighed sjunger.

Løft dit hoved, ti i dig selv
blåner også et udstrakt hvælv,
hvor der med harper klinger,
jubler, toner og svinger.

Løft dit hoved og sjung det ud,
aldrig kuer du vårens skud;
hvor der er gærende kræfter,
skyder det året efter.

Løft dit hoved og tag din dåb
af det høje, strålende håb,
som over verden hvælver
og i hver livsgnist skælver.

Forfatter: Bjørnstjerne Bjørnson
Utgitt: (Af En glad gut). Digte og sange, København : Gyldendal, 1870

Jeg sitter og leser boken - Den svarte viking. Interessant lesning. At den er sakprosa og tar for seg opphavet til stedsnavn oa og får meg til å lese mer. Nå anses det at Geirmund var kongssønn av Kong Hjør på Avaldsnes. Viktig plass i vikingtiden. Jeg har strevd med lesevegring over lengre tid. Vet ikke hvor mange bøker jeg har startet, men det har blitt med noen sider.

BJØRKA

Vi ser på den på vinteren,
og tenker,
ikke lenge til nå.

Vi kommer til april,
og ser,
ja se, der kommer det noen skudd.

Vi koser oss,
tror vi,
så faller raklene,
de forbaskade raklene.

Vi nyter synet av de grønne bladene i mai,
pynter til 17.mai,
men så,
den forbaskade pollen.

Vi snufser oss gjennom mai og uti juni,
fin den bjørka,
gir god skygge da !!

Vi liker de store flotte bjørkene,
helt til,
det begynner å snø,
frø-snø, av bjørka,
forbaskade frø,
overalt.

Sommeren går,
så kommer høsten da,
og så mye blader,
fra den flotte bjørka,
over alt, er det blader,
løv,
fine farger da.

Endelig sier vi,
der var den naken igjen,
puh !!

Bjørka er fin den,
med;
rakler,
pollen,
frø,
blader.
Nydelige Bjørka, norske fine BJØRKA vår.

Bente B. (funnet nå nettet)

Sjekk denne linken

PS! Du kan jo sjekke denne boken: HAGEGUIDEN, Nybegynnerens vei til grønne gleder

Der er så mange dikt som griper en uansett humør. :)

Kom ikke på å sjekke. :)