Bokelskere.no

Takk for tips! Har sett tittelen, men ikke kjøpt/lånt den enda, så kanskje jeg legger den på ventelista mi :)

Denne boken tar for seg en rettsak fra 1970-tallet som handler om elektrisitetens mulige negative virkninger på helsen. I rettsakens sentrum finner vi to erfarne forskere og eksperter innenfor feltet; Andrew Marino og Robert Becker mot en mektig kraftindustri som varter opp med seks advokater, mens Marino og Becker som ikke er like penge- og maktsterke kun får holdt seg til en.
Jeg har likt spillefilmer som omhandler forskjellige rettsaker, og dette er den første boken jeg kommer på som omhandler dette, og dette er sann dokumentasjon fra virkeligheten om hvordan strømselskapet gjør alt for å påvise at det ikke finnes noen nevneverdig helseskadelig risiko med 765000-volts høyspentlinjer med ikke ioniserende elektromagnetisk stråling som planlegges bygd, og som rettsaken handler om. Marino og Becker blir motarbeidet på alle mulige måter; latterliggjort, personangrepet, falskt anklaget, truet, og forskningen fra kraftselskapets side blir unngått, vridd og vendt på for å gi en best mulig fordel kraftselskapet.
Marino og Becker holder motet oppe selv om det koster både svette og tårer og de viser standhaftig til forskning gjort av både dem selv og andre innenfor feltet, som viser at selv lave nivåer kan føre til skader av biologisk omfang i levende organismer, både på planter dyr og mennesker. Vi leser om hvordan kraftselskap skjuler forskning til sin fordel og hemmeligholder dokumenter og annet relevant stoff som kunne avslørt dem raskere. Så dette er et spennende rotterace av en bok, men samtidig så får vi ikke et like dypt og beskrivende forklaring på personene involvert som jeg skulle ønske. Innimellom hadde det vært greit å få repetert litt hvem de forskjellige personene er. Heldigvis kjenner jeg til en del av arbeidet til Marino og Becker og kan til en viss grad føle med dem i den tøffe prosessen og rettsaken de stod i. Boken kan bli litt komplisert av og til men stort sett fikk jeg med meg helheten. Alt i alt en interessant bok om et emne som fortsatt i dag blir hemmeligholdt av mektige kraftselskaper, der store pengesummer står på spill hvis sannheten hadde kommet fram.

Dette er en helt grei bok om lek som jeg har hatt liggende siden studietiden. Mulig jeg leste den fra perm til perm da også, men gjorde det isåfall nå igjen. Boken har sine enkle og lett forståelige avsnitt, men delen som tar for seg de forskjellige teoriene og teoretikerne og forskjellene mellom dem blir nesten mer forvirrende enn lærende. Det grunnleggende er greit, men når Lillemyr begynner å gå i dybden så blir det litt for mye. Her er alt fra Freuds teorier, til Piaget, Vygotsky, Erikson med fler. Boken er til tider litt for akademisk for min smak, men til tider også lett forståelig.
Alt i alt en grei innføring i barn og lek.

Etter å ha lest Charles S. Meeks bok "Christian Hope Through Fullfilled Prophecy" som tar for seg et full preteristisk eskatologisk syn, som ser ut til å være et veldig kontroversielt syn og samtidig ikke så vanlig, så tenkte jeg det var godt å kunne lese en bok om en som har forlatt dette synet etter mange års fartstid innenfor, bl.a. med bokutgivelser og artikler om temaet. Til slutt skjønte han at full preterismen ikke holdt og han tar for seg i boken sin hvor ubibelsk denne læren "liksom" skal være. Charles Meeks bok førte meg dypere inn i forståelsen rundt preterisme, selvom jeg ikke har gått helt inn og omfavnet full preterisme, men holder meg på et mellomstadie mellom delpreterisme og fullpreterisme.

Samuel Frost derimot forklarer hvorfor han forlot det og mange av svakhetene ved full preterismen og han går så langt som å kalle det for vranglære, og at han har vanskeligheter med å kalle full-preterister for søsken i troen, med tanke på hvor mye det motsier otrodoks kristen tro. Jeg synes Frost til tider er noe arrogant mot full preterister her og viser liten fortsåelse for deres ståsted, samtidig som jeg synes boken er dårlig, uklart og forvirrende skrevet. Når Meeks bok forklarer hvordan bibelsk eksegetikk skal utføres og hvor viktig det er å tolke skriften med skriften, så ser det ut som om Frost her angriper deres tolkning og mener å ha en bedre og mer riktig tolkning av noen skriftsteder han tar fram uten å klare å få frem det på en tydelig nok måte. Meek opplever jeg har gjort en mer nøye jobb i sin bibeltolkning av sin full-preterisme uten at han dermed nødvendigvis har riktig i alt han skriver. Selvfølgelig har Frost også noen gode poenger og ting som gjør at jeg heller ikke klarer helt å omfavne alt full-preterismen står for.

Noen av avvsiningene til Frost er grunnet i det som ser ut som et kalvinistsik syn på utvelgelse. Full-preterister mener at historien ikke har noen ende og at frelsen er tilgjengelig inn i en uviss framtid, men ifølge Frost går ikke dette an siden Gud har utvalgt et visst antall til frelse og dermed kan ikke historien bare flyte sin evige gang. Men, tror man at utvelgelse er slik som 1.Pet.1,2 uttaler, en utvelgelse etter Guds forutviten, så blir dette litt annerledes. Men, jeg er allikevel usikker her, og noe tyder på at, som Frost også viser til, en ende på historien. Han viser bl.a. til Joh.6, men hans kommentar rundt det blir ganske forvirrende og utydelig og ikke noe mer enn et forsøk på å gå i mot det fullpreteristiske synest om at dette gjaldt tiden mellom 66-70 e.kr. Som, Frost også sier så er det flere syn innenfor fullpreterismen og at det er en ganske så ny bevegelse sammenlignet med del-preterisme. Selvom mange brikker har falt på plass for meg etter å ha fått et mer preteristisk syn på "endetiden" så er det fortsatt endel nye spørsmål som dukker opp når man omfavner et preteristisk syn. Men mange spennende og kommende studier venter, både utfra Bibelen og hva andre har skrevet rundt dette.

Michael Pollan skriver her en bok om mat, og da sikter han til ekte mat, og tar et lite oppgjør med den falske maten som vi blir servert fra butikkhyllene. Det er interessant å se hvordan han påstår at vi bør unngå maten som reklamerer med sunnhet på innpakningen sin, at mesteparten av dette er sterk prosessert mat der man bare har tilsatt visse næringstoffer for å få den til å virke sunnere. Pollan viser videre hvordan maten slettes ikke blir sunnere av den grunn, men at den faktisk kan bli mer helsefarlig når næringstoffene ikke er i sitt rette matelement eller "matlige" form. Her kunne han jo for så vidt gått noe mer i dybden enn det han gjør. Pollans hensikt med boken er å fremme den ekte maten fremfor den prosesserte fast food maten som ødelegger mer enn den gjør nytte for seg, og han viser til hvordan industrien utnytter mennesker til det ytterste ved å produsere slik søppelmat som vi så ofte møter på i butikken.

Det er interessant å se at Pollan tar for seg noe fra boken "Good Calories, Bad Calories[...]" av Gary Taubes, en noe komplisert bok som jeg også har lest og "Nutrition and Physical Degeneartion" av Weston Price som han også bruker noen sider på for å forklare sine poenger med. Pollans bok er ganske underholdende å lese, selvom den tar for seg et samfunnsmessig problem. Mot slutten gir han også leseren noen nytteverdige tips, ikke bare hva man kan spise, men også hvordan, hvor fort, hvor mye og hvilke sammenhenger. Forfatteren viser også til å begynne med hvor vanskelig det er å drive forskning på kosthold, siden det er såpass mange variabler som må stemme, men han tar et lite oppgjør med Ancel Keyes feilaktige forskning rundt mettet fett og hjerte og kar sykdommer som mange av dagens kostråd bygger på, hvis ikke like detaljert som Gary Taubes i sin bok, så allikevel på et lettfattelig og forståelig måte i denne.

Boken gir ikke så mye ny informasjon for meg, siden jeg har lest endel av det han skriver andre steder også, men det er godt å få noe repetert og se det fra litt andre forfattere og andre perspektiver. Jeg har merket meg opp igjennom årene at Pollans bok er en gjenganger i litteraturlisten blandt flere forfattere som skriver om kosthold og helse, og en bok som mange av dem har lest. Boken er absolutt å anbefale, selvom jeg ikke kan si meg enig i alt, så fortjener denne allikevel en god plass i helsebok hyllen min.

David Platt skriver her en viktig bok om å følge Jesus som en disippel og dermed også være en aktiv menneskefisker. Selvom jeg i skrivende stund ikke har lest den første boken hans "Radikal" så kunne denne like godt hett "Radikal 2". Den formaner og oppmuntrer til evangelisering, noe som ser ut til å ligge Platt dypt på hjertet, og han forteller noen inspirerende historier fra sitt og andres liv. I tillegg til pastor er David Platt far til to adoptivbarn noe Platt regelmessig bruker til å illustrere Guds forhold til oss på. Boken er inspirerende på mange måter og gir en troende et lite spart bak for å komme seg ut å dele evangeliet med mennesker man omgås. Jeg er nok ikke noe prakteksemplar på evangeliseringsområdet, så dermed trengte jeg å lese det.

Denne eventyrsamlingen har jeg lest over noen kvelder på sengekanten til min datter på 5år. Den består av kortversjoner av mange kjente eventyr og noen ganger delt opp i to-tre eventyr utover i boken. Eventyrene blir noe rart kortet ned til tider, men som nattaeventyr har det fungert greit. En grei samling, men er du ute etter hele eventyret, f.eks. om Askepott, så må du lete i en annen samling.

For en bok! Tettpakket med informasjon og forskning, forskning på insekter, dyr, planter og mennesker rundt det som har med elektromagnetisk stråling å gjøre. Boken maler fram elektrisitetens og den menneskeskapte strålingens dype konsekvenser på helsen og miljøet vårt og hvilke skader den kan føre til og har ført til i løpet av sin over 200årige historie.

Boken starter med et interessant innblikk i elektrisitetens historie før den tar helt av; dessverre med masse bevis, bevis som har ligget der i mange år uten at de fleste myndigheter løfter en eneste finger, men påstår at det ikke finnes nok bevis, og dermed er det fritt fram med stråling både her og der. Men, bevisene er der, og mye av forskningen er gjort i land med et annet alfabetsystem og språk enn det som er vanlig i dagens forskning og dermed ikke blitt oversatt, men oversett. Firstenberg gir leserne også et nytt syn på bl.a. influensa, fedme, diabetes og forskjellige kreftformer.

Denne boken er en øyeåpner og forhåpentligvis er dette startskuddet til et mer helsebevisst fokus på dette med stråling. Boken er også klar på at selv ytterst lave nivåer av stråling vil kunne føre til alvorlige helseskader. Forfatteren er både forsker og journalist noe som viser seg i bokens omlag 200 sider med noter og kildehenvisninger. Boken er av det alvorlige slaget, men samtidig underholdende og variert skrevet, samt lettlest og interessant.

"The End of Gender" er en høyaktuell bok i dag, i en tid der kjønn blir sett på som noe flytende og påvirket av samfunnet. Dr. Debra Soh tar for seg dette området og legger fram mange håndfaste bevis på at det kun finnes to kjønn, mann og kvinne. Som kristen så synes jeg boken gir et godt innblikk i akkurat dette. Det er vanlig at kristne blir skyteskiver for kritikk i debatter som omhandler dette temaet, men det som er interessant er at bokens forfatter er ateist og at ateister som Richard Dawkins og Michael Shermer også ser ut til å omfavne boken.

Noen deler av boken blir noe forvirrende, men det er ikke så rart når man skal ta for seg så mange forskjellige antatte kjønn og forklare at de egentlig ikke er kjønn, da får man plutselig et hav av forkjellige "kjønnstyper" å holde orden på. Jeg synes Soh kanskje gjentar litt mye generelle ting som kan være enkle å huske, isteden for å ha gjentatt hva de forskjellige "kjønnstypene" består av når det hadde vært passende. Jeg synes å huske at hun forklarer en gang for mye hva homofili er, men det vet jo alle. Hva med "cisgender", "quadgender" eller "pangender". Det hele kan bli noe forvirrende og innimellom noe kjedelig og langtekkelig. Men boken har sine gode stunder med mye interessant lesestoff og vitenskapelige henvisninger, selvom det også kunne ha vært flere av dem. Siden jeg jobber med barn så var kapitlene som omhandlet barn spesielt relevante og interessante for meg og jeg fikk gode svar og argumenter på det, bl.a. med tanke på at barn stadig er i forandring og hvordan de kan være påståelige, men der påståeligheten som regel går over uten at man bør stemple et barn som det motsatte kjønn, eller et helt annet kjønn av den grunn.

Debra Soh forsvarer og oppfordrer allikevel transpersoner og homofile til å leve ut sin livstil, og jeg synes hun er noe løsluppen moralsk med tanke på at hun mener at kvinner og menn bør kunne ha seg med den de ønsker, selvom det ikke er snakk om et bindende forhold. Men, man kan jo ikke ha så store moralske forventninger på det seksuelle området når det kommer til det ateistiske og materielle verdensbildet som forfatteren bærer på. Forfatteren mener også at det ikke går an å bli legt fra homofili, eller bli hetero etter å ha vært homfil, at det er å undertrykke den man egentlig er hvis man mener det om seg selv. Her er jeg uenig, når jeg vet om folk som mener å ha blitt legt fra homofili og lever som heterofile idag. Utenom dette, stort sett en god bok så lenge den holder seg til emnet om KJØNN.

"En gang frelst, alltid frelst" er en veldig populær lære i dagens kristenhet, spesielt i USA. C.A. Short tar for seg denne læren fra et tydelig bibelsk perspektiv og tar bl.a. for seg vers i sine sammenhenger og detaljer og viser hvordan versene som tilhengere av denne læren viser til faktisk kommer til kort, og til og med kan vise til det motsatte; at man kan miste sin frelse hvis man velger et liv i synd. Forfatteren tar også fram vers som klart og tydelig viser til at en kristen kan miste sin frelse hvis han eller hun velger å leve i synd isteden for å holde seg nær til Jesus. Boken er alvorsbetynget, men samtidig oppløftende, med tanke på at man faktisk kan leve et liv i seier i Den Hellige Ånds kraft. Dette er en av de bedre bøkene jeg har lest om temaet, og forfatteren gir også enkle og gode bilder som stadfester hans poenger.

Dette er en virkelig eksatologiforvandlende bok. Forfatteren går nøye gjennom hvordan alle de såkalte endetidsprofetiene ble oppfylt mellom år 66 og 70e.Kr. Med solid eksegetikk, der han sammenligner vers med vers, bibelsted med bibelsted og og gir leseren et solid innblikk i det gamle testamentets domssrpåk og viser hvordan man finner dette igjen i bl.a. Matteus evangeliet og Johannes Åpenbaring, og hvordan alt peker mot år 70. Han tar også fram hva som virkelig skjedde i år 70 når templet ble ødelagt, akkurat slik Jesus hadde forutsagt. En veldig spennende og engasjerende bok som har gitt meg et helt nytt syn på eskatologi. Det er med andre ord mange brikker som faller på plass. Charles Meek tar også fram flere andre endetidssyn og viser inkonsistensen ved disse og hvordan de ikke holder bibelsk mål, og i verste fall er springbrett for falske profeter. Mange utfordrende vers og skriftsteder blir forklart på en bibelsk måte, og innimellom får vi innblikk fra andre kilder rundt Jerusalems ødeleggese i år 70, bl.a. fra Josefus.

Boken blir noe gjentakende og konkluderer kanskje litt for ofte, men det kan trenges påminnelser underveis. Det blir også veldig mye informasjon å ta til seg, så dette må fordøyes og boken brukes senere som studiemateriell.

En fint Nye Testamente man kan ta meg seg hvor mann enn går i tillegg til at den innholder Salmenes bok og Salomos Ordsrpåk. De to sistnevnte er 1978/85 oversettelsen som jeg ikke er så stor fan av og innholder noen litt fremmede ord og uttrykk, men den er bedre enn ingenting.

En virkelig velskrevet bok som tar for seg kua og biffen og stiller spørsmålet om kvegdrift virkelig er så ille som miljøforkjempere og veganere skal ha det til. Ikke bare det, men forfatterne svarer også på spørsmålet på en gjennomgående god og overbevisende måte, både når det kommer til helse, miljø og etikk. Boken gav meg flere nye argumenter å bryne meg på og mersmak for kua og biffen. Dette er første boken jeg leser av Robb Wolff, og har "siklet" etter den siden den kom ut på markedet, og den skuffet ikke og kanskje den også gir veganere og miljøforkjempere noe å tenke på. I et par av kapitlene blir det noen utregninger som jeg detter litt ut av, siden jeg ikke er noe mattegeni men jeg regner med de kan sin matte, og siste kapitlet gav meg ikke så veldig mye nytt. Bortsett fra det så var dette en ypperlig bok om miljø, klima og kjøtt og hvor bra det egentlig er for miljøet.

Som regel tenker vi at gleden kommer innenfra, men i denne boken gir Ingrid Fetell Lee oss et annet perspektiv og viser til hvordan gleden faktisk også kan komme utenfra gjennom de små hverdagslige tingene vi omgir oss og kan stelle i stand. Boken er med på å bevisstgjøre dette fra forskjellige hold, alt fra gledelig design, stilige og sterke farger, lek og feiring, til det mer magiske og harmoniske. Boken kommer med mange gode vinklinger, men noen ganger går den unødvendig mye inn i dybden og gir eksempler som ikke alltid er like praktisk mulig for den vanlige mann i gaten. Boken gir allikevel et godt perspektiv og praktiske tips om ting rundt oss som kan gi den lille ekstra gledesfølelsen. Jeg ble også glad når jeg merket forfatterens positive innstilling til sollys og dets positive egenskaper. Det virker også at Lee er bevisst soloppgangens og solnedgangens effekt ved å ta fram kontrasten vi opplever i dag ved å la det elektriske lyset styre døgnrytmen vår fremfor sol opp og ned gangene. Hun påpeker også hvordan den flate strukturen i LED lys lett kan skape mistrivsel.

Selvom boken er informativ, lettlest og til tider underholdende så går mange av kapitlene litt i hverandre og noe blir gjentakende, og er man f.eks. ikke så interessert i blomster og klesdesign så kan fort de delene bli litt kjedelige i lengden.
Det som sjokkerte meg litt er at på Island tror over halvparten av innbyggerne, ikke at jorden er flat, men at det muligens finnes alver, og forfatteren tar også å besøker en skole der fokuset er på alver og der folk virkelig tror at de eksisterer og mener også å ha sett dem. Overtroen er såpass sterk at man til og med kan avbryte veiprosjekter fordi man er redd for å ødelegge alveterritorium.

Mye underholdende, interessant, givende og gledesfylt, men de to siste kapitlene i boken, den om fornyelse og den aller siste med å skjematisere det hele synes jeg ble litt langdrygt, men for de som gir boken terningkast seks eller mer setter seg vel ned med engang for å fylle ut disse gledesskjemaene. Terningkastet mitt når ikke helt opp dit, men ikke så veldig langt unna.