Vi har i 50år blitt advart mot å spise mye kolesterolholdig mat som egg og reker. Det har aldri vært dokumentert at disse matvarene har en sammenheng med hjerte- og karsykdom. Amerikanske kostanbefalinger har fjernet advarselen og inkldert egg som anbefalt mat.
Sofie og Erik Hexeberg gjør en god jobb med å gi leseren innblikk i kolesterolhysteriet der ute, samtidig som de skriver avslørende om svakhetene og jukset som har ført til dagens generelle kolesterolforståelse rundt hjerte og karsykdommer. Boken viser tydelig for leseren at verken høyt totalkolesterol eller LDL kolesterol trenger å være farlig eller føre til hjerte og karsykdommer. Forfatterne og legene Hexeberg går grundig inn i forskningen og forklarer hvordan det har blitt slik som det har blitt og viser samtidig hva som er sannheten bak høyt kolesterol.
Er ikke høyt kolesterol farlig? Forfatterne viser kort fortalt at LDL kolesterolet deles inn i flere undergrupper og det er de minste LDL partiklene, og forholdstallet mellom TG og HDL som er de virkelige pekepinnene på hva som kan gi økt risiko for bl.a. hjerteinfarkt. Dette gjelder også et lavt HDL nivå.
Det er helt utrolig at over 600000 nordmenn bruker kolesterolsenkende medisiner, og noen av dem kun som forebyggende tiltak. Dette er ”crazy bananas” og det får vi videre innblikk i, i boken der Sofie og Erik viser til det som er det vi kan kalle lureri og forskningsjuks. De påpeker også hvor lett det er å lese konklusjonene på en studie og ta det som god fisk, men saken er at den oftest bare er en tolkning av funnene, noe som kan slå grundig feil. Legeekteparet tar oss også inn i forskningen som støtter under det rådende paradigmet og påpeker klare svakheter ved flere av disse studiene. Hvis man går i dybden av dem, gir studiene ofte motsatt svar enn hva paradigmet vil ha det til. Vi får et eksempel bl.a. i den berømte ”Women’s Health Initiativ” studien.
Alt i alt er dette en utmerket, lettlest og informativ bok rundt dette med kolesterol. Kan virkelig anbefales, og Sofie og Erik viser god vei, selv om de også påpeker behovet for mer nyansert forskning rundt de virkelige årsakene til hjertesykdommer.
Når problemet er bråk, er svaret ro.
En veldig god bok skrevet av tidligere politimann og etterforsker Vidar Hansen. Jeg har sittet i fascinasjon og lest denne med tanke på hvordan det går an å lese mennesker og i mange tilfeller også avsløre dem gjennom kroppspråket. I de kriminelle miljøene gikk det rykter om han Vidar som kunne lese andres tanker, og selvom det ikke skjer på den måten vi tenker tankelesing, så er dette fascinerende hvor mye Vidar Hansen har fått ut fra det å observere, lese kroppspråk og gjennom intuisjon. I denne boken deler han noe av dette med oss, men holder hemlig hvordan han bl.a. kan lese seg fram til hvilken person du tenker på, eller hva koden på bankkortet ditt er.
Man kan ikke legge skjul på at her er det noe medfødt, men samtidig står det årevis med innsats, læring, studering og erfaring bak. Boken er også interessant på den måten at han trekker fram mange spennende historier fra hverdagen sin som politi. Vidar har også en god evne til å fortelle lett og engasjerende. Videre lærer han leseren gode og grunnleggende teknikker til å kunne lese og forstå andres kroppsspråk. Selvom denne ikke gjør en til kroppsspråkekspert, så er dette en god begynnelse!
Vi gir dem [barna] livets gave, og til gjengjeld gir de oss mulighet til å få vårt eget liv tilbake. Hver gang du har en konflikt med barnet ditt, eller når du er fortvilet og føler deg hjelpeløs, har du samtidig en mulighet til å gjøre det for ditt indre barn som foreldrene dine ikke klarte. Det er så logisk at det nesten er poetisk!
Barns forbruk av nettbrett, smarttelefoner og TV er noe de færreste barn kan regulere selv. Det minner om hurtigmat og godteri på den måten at det er enkelt og greit å innta, men ikke tilfredsstiller barns langt mer komplekse behov.
Barn er født med evnen til empati, men den bevares og utvikles bare hvis de viktigste voksne i livet deres møter dem med empati.
Mange foreldre er ikke engang interessert i hva barn virkelig tenker og føler. De interesserer seg mer for hva de bør tenke og føle.
Som menneske må man vite hva man trenger, og hva man vil - i stedet for bare å vite hva man har lyst til.
Den beste formen for barneoppdragelse kjennetegnes av en konstant dialog der begge parter blir bedre kjent med hverandre, og der barn kan assimilere og dra nytte av foreldrenes erfaringer og kunnskap.
"Lederulver" som er Jesper Juuls siste bok, handler om det å være leder i familien, og hvordan lede barna sine på en god og autentisk måte. Den viser oss bort fra den gamle mer autoritære lederstilen og inn i en stil som likestiller barna som fullverdige individer på lik linje som oss voksne. Veien dit går bl.a. gjennom å skape god selvfølelse hos barnet, ha god dialog med barna, gjennom likeverd, empati, anerkjennelse, tillit og fleksibilitet, der sistnevnte går bl.a. ut på å ikke avbryte barn selv om de gir uttrykk for meninger og følelser som vi som regel pleier å ta avstand fra. Alle disse punktene og flere går Juul dypere inn på og gir mange gode eksempler fra hverdagen til foreldre som lurer.
Jesper Juul tar også for seg de negative virkningene nettbrett og skjerm har på mange barn. Han sammenligner det med hurtigmat og godteri. Boken taler videre om det å være sitt ansvar bevisst og kjenne seg selv og kjenne til sit eget indre barn, sin egen oppvekst og vite at den vil ha påvirket deg og meg enten vi vil eller ikke, også med tanke på vår oppdragelse. Enten så går vi fort i en motsatt grøft enn det foreldrene våre oppdro oss med, eller så fører vi foreldrenes lederstil videre til våre barn. Forfatteren viser oss også veien ut av uheldige og skadelige lederstiler, slik som f.eks. curlingforeldrestilen.
Jeg synes Juul kan være litt utydelig på det å være en tydelig voksen samtidig som han dysser ned nødvendigheten av lydighet mot foreldrene sine og mener at det vil hindre barn i å utvikle seg som individ. Dette hadde jeg trengt litt mer forskingsmessig bevis på. Men Juul baner allikeve en vei der foreldrene kan slippe å bruke en feil autoitær lederstil for å kreve lydighet, men hvis jeg forstår ham riktig så vil det å ta til seg det han skriver i boken og sette det ut i praksis føre til at det blir lettere for barna å følge foreldrenes beskjeder m.m, for slik Juul også påpeker, så ønsker barn egentlig veldig gjerne å samarbeide med sine foreldre, men at voksnes innfallsvinkel inn i dette kan være feil til tider. Noen ganger, slik som i de andre bøkene jeg har lest av ham, så kan han virke noe uklar og diffus i det han skriver, men til tider kan han også være klar og tydelig.
Bokens budskap er at vi som foreldre må utvikle oss til å bli trygge og gode lederulver for barna våre slik at de kan utvikle seg til den beste utgaven av seg selv, og det gir boken et håp om for den som velger å lese den. Boken passer også fint for barnehageansatte.
Defending Beef er en vellykket bok om biff og det kua har å gi oss av rødt kjøtt. Dette kjøttet er blitt et propagandamiddel i den offentlige helse og klima sektoren. Der hevder man at kjøttet er usunt og er skyld i bl.a. hjerte- og kar sykdommer og kreft i tarmen. Samtidig fyrer man opp med at kua ødelegger miljøet og det virker som desto mer av den vi blir kvitt desto bedre.
Miljøadvokaten og nå rancheren Nicoletta Hahn Niman viser i boken at denne propagandaen har liten eller ingen vitenskapelig tyngde. Som tidligere vegetarianer så skriver hun om hva som drev henne til å bli vegetarianer og hvorfor hun begynte å spise kjøtt igjen, samtidig som hun viser til mange fordeler med kjøtt, hvordan det faktisk kan være klimavennlig og noe av det sunneste du kan spise. Etter å ha lest ”Sacred Cow” av Robb Wolf og Diana Rodgers så satte jeg klørne i denne, og selv om de tok for seg mye av det samme så var det allikevel godt med repetisjon, litt annet perspektiv og sikkert også noe nytt å ta til seg. Boken var et fornøyelig måltid som slår hull på mange av mytene som florerer der ute blant klimaforkjempere, miljøaktivister, vegetarianere og veganere.
Du kan ikke argumentere deg inn i kjærlighet, men å lytte oppmerksomt er den sikreste måten å skape et bånd på.
Trygge mennesker blir ikke irritert over motstridende meninger og spyr heller ikke ut edder og galle på nettet for å imøtegå dem. Mennesker som er sikre på seg selv, sjikanerer ikke andre eller kaller dem idioter uten å vite hvem de er som personer.
Det som får oss til å føle oss aller mest ensomme og isolerte her i verden, er ikke først og fremst resultatet av en gjennomgripende traumatisk hendelse, men snarere gjentatte opplevelser av at ikke noe skjedde når noe positivt kunne ha gjort det [kunne ha skjedd?].
Å lytte oppmerksomt er å finne ut hva noen har på hjertet, og vise at du bryr deg nok til å ville vite hva det er.
Det [tilknytningsteorien] er forestillingen om at vår evne til å lytte og knytte bånd til andre mennesker som voksne formes av hvor godt foreldrene våre lyttet til oss og forholdt seg til oss da vi var barn.
Det er viktig å understreke at å høre ikke er det samme som å lytte, men snarere er forløperen for det. Høring er passivt. Lytting er aktivt.
Å lytte er mer en mental innstilling enn en huskeliste over hva du skal og ikke skal gjøre. Det er en svært spesiell ferdighet som utvikler seg over tid gjennom ordveksling med alle typer mennesker - uten noen agenda eller hjelpemidler dersom samtalen skulle ta en uventet eller upassende vending.
[...] evnen til å lytte oppmerksomt svekkes hvis du ikke gjør det ofte nok, akkurat som evnen til å lese oppmerksomt gjør det. Hvis du begynner å lytte til folk på samme måte som du skumleser overskrifter på en sladreside om kjendiser, vil du ikke oppdage poesien og visdommen som folk har i seg.