Bokelskere.no

Har lest en god del bøker som tar for seg dette med følelser, men aldri en bok som tar for seg følelser og kaller dem for livsfarlige. Dr. Don Colbert gjør dette med de negative følelsene vi til tider uttrykker, noen mer kronisk enn andre. I andre bøker leser vi om viktigheten av å anerkjenne alle følelser, spesielt hos barn, også de negative, og den er jo grei, men disse forfatterne går sjelden så langt som å si at de er livsfarlige og at vi bør unngå dem.

Som en troende så gir Colbert også eksempler fra Bibelen der Bibelen selv advarer mot mange av disse følelsene, som f.eks. sinne og frykt. Colbert viser også til forskning rundt hvordan sinne, angst, bitterhet, uforsonlighet, frykt, bare for å nevne noen, kan få alvorlige konsekvenser hvis man ikke gjør noe med det. Interessant nok så viser han til sammenhengen mellom flere autoimmune sykdommer og det å ikke klare å tilgi noen. Dr. Colbert tar også frem flere eksmpler fra sin egen praksis som lege. Dette er en god bok om følelser, fra et litt annet perspektiv en jeg er vant til å lese. Mot slutten overser han allikevel ikke de positive følelsene og deres helsebringende virkninger på ånd, sjel og legeme.

En helt grei bok om barn og lesing. Den tar utgangspunkt i et bokprosjekt kalt BOKTRAS, der barnehagers samarbeid med lokale bibliotek får mye fokus, men boken gir også mye innblikk i lesing som verktøy til barnehagebarns språkutvikling. Litt uinteressant med statistikkene som vises i noen kapitler, men samtidig gir det en visst innblikk i hvordan prosjektet har fungert. En helt grei bok, med kapitler som har hver sin forfatter.

En meget interessant bok om blodet og blodsystemet vårt. Boken gir oss innblikk i interessante fakta, samt litt grotekse fakta og ikke minst innblikk i vanlige blodsykdommer som f.eks. leukemi og HIV. Boken er lettlest og vi får et allsidig innblikk i det som har med mennesket og blod og gjøre. Innimellom glir forfatteren inn på områder som er mindre interessante, men stort sett holder boken en fengslet. Boken snakker også om blodets helbredende kraft, og det fikk meg som kristen med engang til å tenke på evangeliet og det Jesus gjorde for oss på korset ved å utøse sitt dyrebare og uskyldige blod til vår frelse og helbredelse fra synden som alle mennesker er bundet av. Boken innholder alt fra blodig alvor til mer finurlige og interessante elementer som blodet har vært bundet opp imot gjennom tidene og opp til vår tid. Selvom den innimellom har noen småfeil som jeg ikke kan si meg enig i, så er dette en god bok for den som ønsker å vie litt av sin tid til å finne mer ut av blodet.

Selvom boken opprinnelig er gammel, fra 1805, så er den like aktuell i dag som da. Den tar for seg hovedsakelig Josephus "War on the Jews" og gir leseren et utmerket referat/kortversjon av de viktigste hendelsene relatert til Jesu forutsigelse av templets og Jerusalems ødeleggelse i Matteus 24 i Bibelen. Dette er spesielt en god bok for dem som synes endetidshysteriet i dag har tatt litt for mye av, og ofte tar man Matteus 24 til inntekt for det. Men Matteus 24 snakker om noe helt annet enn den tid vi lever i. Denne er god og lettlest, og en enkel innføring i det grunnleggende som har med preterisme å gjøre. Jeg har selv drevet å lest "War of the Jews" og nærmer meg slutten, og dermed var nevnte bok godt lesestoff ved siden av Josephus verk rundt Jerusalems ødeleggelse i år 70 e.Kr.

En gammel, men spennende bok om Vitamin C og helsefordelene dette vitaminet har, spesielt på forkjølelse. Nobelprisvinner Linus Pauling peker på hvordan store doser med vitamin C faktisk kan forebygge og gjøre en frisk fra forkjølelse og andre luftveissykdommer. Selvom boken er gammel og det sikkert foreligger mye ny og bekreftende forskning på det Pauling skriver om, så er dette en god og lærerik bok om dette vitaminet, eller matvaren som Pauling også kaller det. En perle av en bok som jeg fant i en bokcontainer på søppelfyllingen.

En helt grei bok om kattenes språk og uttrykksmåter. Boken er stort sett lett forståelig, men til tider noe kronglete når det virker som om forfatteren tar det forgitt at leseren skal kunne forstå så mye av den fonetikken hun tar fram, spesielt alle de merkelige vriene av bokstaver og hvordan de skal uttales. Heldigvis er ikke hele boken viet til dette. Boken har sine interessante sider og så har den de sidene som jeg kun anser er for de spesielt interesserte.

Jeg har én katt, og fant noe som er relevant for meg og lærte litt om hvordan jeg bedre kan kommunisere med katten min, men også litt interessante fakta om f.eks. hvorfor noen katter ikke maler, og hvordan små variasjoner i kattelydene kan bety forskjellige ting og at kattespråket stort sett er situasjonsavhengig.

Store deler av boken er nok for ekte katteelskere, slike som har opptil flere katter og kan observere samspillet mellom dem, noe denne bokens studier har tatt utgangspunkt i. Disse vil få aller mest ut av boken, og har du en interesse for fonetikk i tilegg så vil du kanskje gi full pott til denne. Er du derimot ingen katteelsker, ikke har katt, eller kunne brydd deg mindre, så vil nok ikke denne gi deg noe særlig. Hos meg falt denne sånn midt på tre siden jeg kun har én katt og sånn middels nysgjerrig. Tross dette hadde jeg større forhåpninger til boken som ikke ble helt innfridd. Alt i alt ikke det helt store, men med noen drypp av kunnskap som er greit å ta med seg når jeg skal pleie forholdet til min katt.

Delpreterist Dee Dee Warren skriver her en god kommentar rundt Matteus 24 og endetiden, en endetid som var i år 70 og ikke i en fjern framtid, stikk i strid med moderne eskatologiske forventninger. Disse kommentarene innholder mye spennende, men som flere delpreterister så går hun også hardt ut mot fullpreterismen. Jeg kan ense enslags bitterhet mot fullpreterisme, siden hun skriver om egne opplevelser på vei inn i det og hvordan det førte henne inn i depresjon, men at hun var så "heldig" at en pastor veiledet henne ut av det og viste henne hvor "forferdelig" full preterismen, eller som hun vil uttrykke det; hyperpreterismen er. Kanskje det ikke er noe feil med fullpreterismen, men at en løsrivelse fra en sterk foruttinntatthet innenfor futuristisk eskatologi kan gi visse omveltninger i troslivet, noe som kan ha vist seg i forfatterens tilfelle. Hun nøyde seg dermed med delpreterismen. De gangene hun angriper fullpreterismen, spesielt i tilleggene og i notatene bak i boken, så synes jeg hun ikke har så mange gode argumenter, argumenter som ganske lett kan motargumenteres.
Tross dette så er det mye god informasjon å hente til forsvar for det bibelske bildet av Matteus 24. Jeg skal klare å bære over med kritikken og vranglærebeskyldningene mot meg som en av disse fullpreteristene.

Det er interessant å lese en amerikansk bok om barns lek utendørs. Grunnen er at i USA så er det veldig strenger retningslinjer og regler i både barnehager, skoler og lekeplasser, mye strengere enn de er i Norge og Skandinavia. Boken vil allikevel være en lur investering for foreldre og barnehager her til lands, og vil være med å hjelpe dem å bli bevisste den uhyre viktigheten av barns lek ute. Flere norske barnehager, og sikkert også mange foreldre her til lands er gode foregangsfigurer på dette, men boken vil gi enda flere tips og forslag til aktiviteter og hvordan man kan tilrettelegge for mer utelek. Boken er veldig fokusert på å la barna leke for seg selv eller sammen med andre barn, uten, eller med minimal innblanding fra voksne. Ja hun går så langt som å sammenligne mange foreldres overvåking av barn med overvåkingen i George Orwells klassiker ”1984”. Så ille er det nok ikke, og det sier seg selv at det er satt litt på spissen, men forfatteren får frem at man skal gå forsiktig fram og etter hvert trekke seg mer og mer unna, slik at barn får utviklet selvstendighet uten at foreldrene hele tiden er tilstede og ser til alt. Foreldrene skal allikevel ikke være helt fraværende, men på god avstand er en god regel, men også tørre å la barna vandre litt på egenhånd etter hvert som de blir eldre. Vi må med andre ord tørre å slippe tøylene på barna våre.

Det mest spennende i boken er allikevel de vitenskapelige aspektene, hva lek utendørs gjør med barn og hvor viktig det er for utviklingen deres, noe lek innendørs kan se langt bort fra å klare på lik linje med utendørslek. Dette gjelder både for kognitiv og fysisk helse. Forfatteren tar fram alt fra balanse i ulent terreng og stimulering av de andre sansene, til å lære å regulere følelser, utvikle selvstendighet og det å få nok D-vitamin for å bl.a. opprettholde god beinhelse. Dette er bare noen av de få fordelene hun tar fram. Hun tar også fram mange av de negative sidene som oppstår hvis man ikke legger til rette for god utendørslek for barna sine. Hun viser bl.a. til hvor fysisk moderne barn har blitt sammenlignet med noen tiår tilbake i tid.

Siden jeg bor i Norge, så er det ekstra spennende når hun henviser til norsk forskning, samt nevner de nordiske barnehagers robusthet når de bl.a. lar barna sove ute i all slags vær, noe som ser ut til å være en sjeldenhet i USA. Som barnehagelærer selv, så ser jeg og kan observere fordelene med et aktivt uteliv i barnehagen på nært hold, og tviler ikke et sekund på mesteparten av det Hanscom skriver ”Balanced and Barefoot”, som er en lettlest bok om et viktig tema for alle som ønsker å oppdra friske og sterke barn.

Arkeologi kan noen ganger være interessant, og andre ganger ikke så givende, i dette tilfellet lander vi sånn midt i mellom. Boken tar for seg den berømte strekningen fra Jerusalem til Emmaus, mest kjent fra Lukas evangeliet. Man har lenge ikke visst akkurat hvor denne byen/landsbyen Emmaus har ligget, men i denne boken hevder Carsten Peter Thiede å ha funnet det endelige svaret på dette mysteriet. Han skriver også om alternative steder og hvorfor ikke de kan være de autentiske stedene som Lukas, eller Josefus for den saks skyld, beskriver. Her har Thiede noen gode poenger. Arkeologiske skriverier har en tendens å vandre inn i litt for mye detaljer, noe som også skjer i denne boken. Forfatteren kommer med mange navn, steder og målinger som leseren bør holde noenlunde styr på for ikke å falle helt utenfor. I tillegg synes jeg han litt for ofte havner litt for langt bort fra selve hovedtemaet som jeg har forstått skal omhandle Emmaus. Noen av gangene føler jeg disse forsnakkelsene har en mening og han trekker linjene tilbake til Emmaus, mens andre ganger virker det som om det bare er skrevet for å fylle opp boken.

Jeg synes allikevel at hans eksempler, spesielt rundt Josefus, er spennende, siden jeg selv i skrivende stund leser ”The War of the Jews”, noe som har gjort at jeg legger ekstra godt merke til de gangene Josefus nevner bl.a. Emmaus. Han trekker også fram Vespasian, og Josefus forhold til ham og hvordan dette er nært knyttet til Emmaus som et senere sted for veteraner etter Jerusalems ødeleggelse i år 70e.Kr. Det mest interessante er Thiedes argumenter rundt det kontroversielle sitatet som mange hevder Josefus har skrevet om Jesus, faktisk er skrevet av Josefus og ikke noe som kristne i etterkant har lagt til i hans verk. Dette gir dermed et godt utenombibelsk argument for at Jesus var en virkelig person. Videre så blir man noe bedre kjent med kirkefedre som bl.a. Jerome og Eusebius. Eusebius får gjennomgå for hans mer kontroversielle holdning og misplassering av stedet Emmaus, men samtidig roser også Thiede ham til å være en av de mest briljante hoder blant de kristne på den tiden. Alt i alt en helt OK bok om Emmaus, med en god del uinteressante detaljer som kunne vært utelatt, men som allikevel kan være med å gi boken og temaet en viss helhet, og kanskje en viss arkeologisk troverdighet overfor Casten Peter Thiede som arkeolog.