Leroy, han hadde ikke drukket vin denne gangen. Denne gangen slo han meg klin edru
Historien fenget meg fra første side, og den holdt meg fast helt til siste side. Det første som slo meg, var forfatterens lette, men samtidig fengende og drivende språk. Boken var både sår, morsom og utrolig lærerik! Hvordan svarte barnepiker ble behandlet av sine hvite fruer, var et tema jeg visste svært lite om, og det sitter enda i meg hvor grusomt mange av de faktisk ble behandlet. En fantastisk bok, som utvilsomt har blitt en favoritt hos meg!
Mine fem favorittbøker, i tilfeldig rekkefølge:
Halvbroren, Lars Saabye Christensen
Idas dans, Gunhild Corwin
Maskeblomstfamlien, Lars Saabye Christensen
Barnepiken, Kathryn Stockett
Hjelp jeg har fem søstre, Sverre Årnes( denne serien består jo i seg selv av fem bøker, men den må med på listen allikevel)
Helt enig! En helt fantastisk bok, som jeg absolutt skal lese igjen.
Denne prøvde jeg meg til særemne nå i 10 klasse, men syntes boka var så forferdelig tung å komme i gang med, at jeg bare måtte gi opp. Men, temaet er jo midt i blinken for meg, så jeg vil absolutt prøve igjen!
Huet hans minte om en lyserød biljardkule som hadde mugna på oversida
Er denne å få kjøpt? Har sjekket på bokklubben, men der finner jeg den ikke..
En velskrevet bok med godt driv! Syntes det var et lurt trekk av forfatteren å gå litt sakte frem, uten å avsløre alt på en gang. Slik holdt hun spenningen på topp gjennom hele boka. Desto mer jeg fikk vite om Henry, fuglekikkeren, desto mer sikker ble jeg på at han var en svært syk mann som var i stand til det meste. Men, da slutten kom, og jeg satt med hjertet i halsen av spenning, må jeg ærlig innrømme at jeg ble litt skuffet. Hadde ventet meg noe med litt mer krutt i.. Syntes slutten ble for flat og kjedelig. Men, utenom dette, en kjempebra bok, som har gitt meg lysten til å lese mer av Tove Nilsen.
Denne er visst anbefalt av selveste Lars Saabye Christensen, så da må den vel være verdt et forsøk.. ;)
Var der i fjor, i forbindelse med skolen. Jeg og et par andre elever fikk sjansen til å være med på et skrivekurs. Her skrev vi tekster i mange ulike sjangre, med temaet "løsrivelse". Det morsomste var jo at et utvalg av tekstene våre ble puplisert i Pegasusheftet, som gis ut under festivalen. Selve festivalen kan jeg vel ikke uttale meg så mye om, for vi deltok kun på prisutdelingen for de beste tekstene.
Denne har jeg planer om å begynne på snarest mulig. Blir spennende å se hva jeg syntes om romanen, siden er veldig delte meninger om den..
Ja, den har jeg hørt om. Fikk tilbud om den på bokklubben, men avslo grunnet at historien var veldig like de jeg har lest tidligere...
Syntes "Den glemte hagen" var en veldig bra bok! Veldig spennende. Men, som sagt, kan nok bli mye av det samme..
Har lest boka " Den glemte hagen" av Kate Morton. Så også at hun har en bok som heter "Tilbake til Riverton", men kun ved å lese bak på boken, så jeg at historien var omtrent den samme.. Datter finner ut at moren har en ukjent fortid, prøver å løse gåten.ja,også videre..Så valgte å ikke lese boka.
Det skal visst lages en serie ut av boka, men er veldig uskikker på om jeg skal se den. Tror det blir vanskelig å filmatisere en slik bok!! Dessuten kan jo dette ødelegge mine egne tolkninger av boka..
Bisettelsen av Lars Saabye Christensen dumpet ned i postkassa mi i dag, så nå gleder jeg meg til å se hvordan trilogien om de fire guttene avsluttes!
Slik jeg tolket det er Arnold Nilsen faren til begge guttene, Barnum og Fred er dermed ikke Halvbrødre.. Noe som også betyr at at det var han som voldtok Vera. Hva tenker dere om dette?
Jeg har et påfallende, for ikke å si ekstremt stort kjønnsorgan. En kjempekuk, kort sagt. Jeg har alltid hatt det. Den er stor. Det fins ikke noe bedre ord for det. Lang og tung er den. Og tykk. Altså stor. På skolen kalte de meg Doppler med kuken.
Er egentlig en stor tilhenger av Saabye, men denne boka likte jeg ikke. Syntes det ble mange gjentakelser om at han tilhørte de kantete og for mye snakk om Notto Fipp. Men han skal ha at dette er en bok som skiller seg ut fra de andre, og kanskje det er nettopp derfor jeg ikke likte den? Tror jeg foretrekker de mer mystiske bøkene hans, hvor vi må jakte på svarene. Her følte jeg ikke at det var noe jeg ville ha svar på, og derfor ble det lite spenning og driv i fortellingen. Men for all del, boka inneholder utrolig mange morsomme uttrykk og dype tanker og er skrevet i kjent Saabye-stil, så alt i alt en grei bok. Men ikke hans beste vil jeg si.
Syntes også dette var en ganske god bok, men savnet litt mer spenning..Syntes det var litt for lett å gjette seg til det som kom til å skje.