Bokelskere.no

Og nå skulle jeg til å legge inn akkurat det sitatet, men det var ikke nødvendig, - her lå det klart:-)

Jeg har gitt deg en selvkritisk stjerne for innlegget ditt og innrømmer at jeg var litt kjapp av meg og ikke sjekket kildene godt nok! :-)

Jeg har hverken spist eller drukket på Litteraturhuset i Oslo, - men jeg har fått med meg mange fine foredrag og forfattersamtaler!

Man kan hjertens gjerne mene det, og jeg har ingen problemer med å se behovet for andre litterære arenaer, - skjønt Hamsun klarte seg jo uten et eget forfatterhus;)

MEN det er ingen grunn til å putte mennesker i bokser og stemple dem på den måten Espedal gjør! Jeg kunne jo fort putte ham i boksen mannlige, skjeggete bergensere, - men gjør det ikke;)

Jeg leste nylig et sitat her inne, fra Øst for Eden, og velger å gjengi det i steden: "Aron lærte om verdens farer av en ung mann uten erfaring, og det ga ham den evnen til å generalisere som bare den uerfarne kan ha".

Jeg vet jo egentlig det, - men jeg har ikke tatt det personlig (pga. tidens tann), og jeg har vel heller ikke lest alt der dette kommer til uttrykk.

Men jeg tillater meg nå likevel å ha mistet lysten til å lese Espedal;)

Det begynner å bli lenge siden jeg leste den, men jeg tror egentlig jeg syntes det var interessant i seg selv å lese en bok hvor hovedpersonen var så fjernt fra meg selv, - den behøvde ikke noen ytterligere legitimering, forfatteren behøvde ikke å skulle si noe mer.

Som jeg husker "Ut og stjæle hester" så dreide jo den seg mye om at hovedpersonen som gutt følte seg/ble sveket av faren. Vi fikk jo vite at han som gammel mann hadde en datter (eller to), - men det virket ikke som om de sto hverandre så nær, og jeg har en mistanke om at fedrenes synder ble gjentatt, og uten den store refleksjonen over det. Men det er enda lenger siden jeg leste den ...

Interessant i denne forbindelse: Har du lest "Gulldronning, perledronning"? Der prøver vel bestefaren nettopp å rette opp litt i gammelt svik når han tar seg så godt av barnebarnet?

Jeg har ennå ikke gått nærmere inn i "materien", og det kan godt være Heger er litt "klam". Men JA, - jeg er nødt til å innrømme at jeg tilhører den gruppen han sikter til, så lite jeg enn liker å bli puttet i boks. Jeg er kvinne, over både 40 og 60, litterært interessert og jeg går ofte med noe lilla (eventuelt plomme eller burgunder, hvilken farge ville egentlig være akseptabel, - men egentlig er det vel kjønnet som er feil!), smykker har jeg også noen ganger og jeg går innimellom (med stor glede!) på Litteraturhuset! Ja, her har vi meg! Og sitat: "Det verste er at dei tek opp plassen til dei som har noko å gjere i eit litteraturhus"! Takk for den, - da gidder jeg f... meg ikke lese deg, - er mitt svar til TE!

Det er en stund siden jeg leste Hamsun, så jeg husker ikke om han uttrykte noen forakt for "meg";-), - jeg må jo innrømme at jeg tilhører denne utskjelte gruppen og derfor må identifisere meg med den.

Skjønt det gjorde han sikkert, - men det er noe med tidens tann, angrep og synspunkter blir fjernere og de kunstneriske kvalitetene viktigere;) Men jeg skjønner godt at de som opplevde krigen hadde problemer med å lese ham!

Jeg skal innrømme at jeg ikke så (hørte?) debatten, men har også lest, bl.a. Almås. Og jeg er også enig i at restauranten på Litteraturhuset i Oslo er altfor dyr, og at det kan være fint med andre litterære arenaer enn en kopi av det, - men han behøver da ikke uttrykke en slik forakt for andre mennesker for det!

Jeg er også så enig i det første avsnittet ditt! Og jeg skjønner hva du mener med at den var "uten mål og mening", men jeg oppfattet det faktisk som noe av vitsen, at det var slik livet til Arvid - og mange med ham - faktisk var. Og denne forvirrete følelsen av at alt nå var over og for sent, - og hvordan noe som var så fint (som hans forhold til kona var i utgangspunktet), kunne ende så galt! Vi fikk ikke annet svar enn nettopp denne flytende opplevelsen som vel er typisk for en del mennesker.

Og når det gjelder døtrene, så er det et interessant spørsmål! Det var jo en datter (eller to, husker ikke) i "Ut og stjæle hester" også, - og jeg husker jeg tenkte det kunne vært interessant å høre hennes/deres versjon av oppveksten med sin far!

Jeg har hatt bøkene til Tomas Espedal på listen over dem jeg har hatt lyst til å lese, men har nå fjernet dem! Jeg har ikke lyst til å lese bøkene hans, når jeg vet hvilken forakt han har overfor de "kundene" som er som meg! Se f.eks. her!

"Einsamflygar" er skrevet av Halldis Moren Vesaas (og står gjengitt litt lenger nede på siden), og "Jeg holder ditt hode ..." er det Stein Mehren som har skrevet - som det står i innlegget rett under;)

Og nå hjelper jeg jødiske barn å flykte fra Frankrike og over til Spania, over Pyrenéene i desember 1943 ...

Fremdeles "Fare, fare krigsmann" av Marge Piercy, - nå er jeg over i annet bind:)

Jeg var der, men vil nok ikke påta meg å gi noe referat utover at Enquist gjorde - som alltid - et kjempeinntrykk! Klartenkt, velformulert og med litt lun selvironi ga han oss innblikk i flere sider ved sitt forfatterskap og sitt liv. :-))

;-)

Det er over 20 år siden jeg leste den, men jeg husker at jeg ikke opplevde henne som troverdig, at det ikke gikk an å være så iskald og tvers gjennom ond! Men det blir jo en interessant og god fortelling av det, - og hun blir kanskje stående som en symbolsk representant for ondskapen i verden?

Jeg tror du traff ganske riktig med antakelsen din:-) Boka begynte vel i et førindustrielt samfunn, men slutter etter at "styggedommen" satte inn for alvor.

Ja, jeg tror ikke det har vært noe særlig før det. Ikke fikk hun dødsstraff, som det jo lenge var for barnefødsel i dølgsmål, og hun hadde jo ikke hatt det så verst på tukthuset. Og dukket det forresten ikke opp en symaskin, - eller husker jeg helt feil?

Heldiggris:-)

Og nå er jeg på et handelsskip som seiler i konvoy fra USA til England under krigen. Det er mars måned, kaldt og mørkt, og plutselig blir skipet ved siden av vårt angrepet av en tysk ubåt og går ned i løpet av noen minutter, det ligger folk i sjøen rundt oss ...

Fremdeles "Fare, fare krigsmann" av Marge Piercy.