Jeg var også innom Tanum på Karl Johan i dag, og jeg ble skuffet! Disse hyllene som gikk helt til taket var jo ikke så fristende å titte i, og jeg synes avdelingen for skjønnlitteratur var liten og forsvant blant alt det andre. Nei, da er Norli i Universitetsgaten langt å foretrekke, - der er det deilig, der! ;-)
Eli og alle stemmene i hodet hennes: Espen, Emil, Erik og prins Eugen i "En dåre fri" av Beate Grimsrud, kommer i hvert fall høyt på min liste!
Gratulerer! :-)
10 her også;)
En venn av meg som har greie på den slags, sa at i den gamle litteraturhistorien fra mellomkrigstida (Bull, Paasche og Winsnes) er det et kapitel om Oslohumanistene. Lykke til:-)
Ja, - det er det jeg vet, og derfor blir jeg litt ekstra interessert i å lese den selv. Alle har sine kjepphester å passe;)
Takk for påminnelsen, - den skal inn på "skal lese"-listen!
Det vet jeg dessverre ikke, - jeg kjøpte den på engelsk:)
I det antrekket vil du kunne gli inn på "Palmehaven" ;-)
Yngvar Ustvedt har skrevet "Svartedauen", en litterær-historisk beretning om massedød og overlevelse.
Mot slutten av "Kristin Lavransdatter" av Sigrid Undset opplever vi den litterært fra innsiden.
Ole Jørgen Benedictow er vel den norske historikeren som har jobbet mest med temaet, og han har skrevet "Svartedauen og senere pestepidemier i Norge".
Og jeg har også hørt Edvard Hoem foredra, både fra boka om foreldrene og om Bjørnson, og det var virkelig store opplevelser! :-)
Og etter "Tatt av vinden" ville jeg nok plusset på med "Røtter" av Alex Haley som skildrer slavelivet innenfra, - helt fra hovedpersonen blir tatt til fange i Afrika. Forfatteren gir inntrykk av at det skal være en helt sann historie, men det er visst veldig omdiskutert, - men historien er god og spennende og kan ha skjedd!
Da MÅ du lese "Drep ikke en sangfugl" av Harper Lee! Den handler om rasediskriminering og rettsvesen i en amerikansk småby på 1930-tallet, med et søskenpar og en klok far i hovedrollene. Den har fått mye god omtale her på Bokelskere, - du kan søke den opp og se:)
Få høre;)
Jeg har akkurat fullført boka, og det var en stor og fascinerende opplevelse å følge Eli, - jeg kan bare skrive under på og gjenta alle lovordene som er skrevet i alle trådene her. Man ble jo så glad i den jenta, og så imponert over hennes selvinnsikt og kamp! Men jeg er også enig med dem som syntes boka ble litt repeterende og i lengste laget.
Når det gjelder spørsmålet om hvor selvbiografisk den er, er det mulig at Beate Grimsrud leker litt med oss, blander i vei, dikter og forteller historier:) Jeg leste et intervju med henne hvor hun fortalte at hun var blitt interessert i dette at folk kunne ha stemmer i hodet og hadde undersøkt rundt det, - men kanskje det var det som var lureriet, for å beskytte seg selv ... Uansett, det er mesterlig gjort!
Jeg trøster meg med at en roman er en roman og bare speiler deler av virkeligheten. Hvordan man tror det var, og hvordan man ønsker at det var. Deler av det ulevde livet. Valgte øyeblikk, oppdiktede øyeblikk. Fortellinger som føder nye fortellinger. En personlig fortelling. Som framstår som sannere og sannere for en, jo lenger det er siden den fant sted. Språket. Som flyr inn i pennen når man øver. Men likevel er dette å skrive en bok bare å la en bit av meg leve et liv jeg ikke kan kontrollere. En bit av meg som flyr omkring som et bortfløyet barn som jeg glemte å lære å kle på seg selv før hun forsvant hjemmefra.
Ja, - jeg vet hvilken du mener, og jeg tror den heter "Lissen får ikke sove" ;) Har lest den høyt maaange ganger, men husker ikke forfatterens navn, tror kanskje egentlig den er svensk ...
Og jeg mistenkte heller ikke deg! Men det er forklaringen på hvorfor du ikke fikk noen respons på innlegget ditt!
Jeg prøvde også å svare på den, men fikk melding om at serveren var nede, el.l.!
Da får vi bare håpe ingen svarer direkte på e-postadressen som er oppgitt!