Bokelskere.no

Det kommer vel av at "burte" er et muntlig uttrykk, og egentlig bare innebærer at man da plusser på med entusiasme i stemmen. Men det er nok ikke bare meg som kjenner denne forskjellen; jeg har hørt en morsom historie hvor poenget var et barn som sa til et annet: - Du burte grue deg (til å gå til tannlegen)!

Men takk for tipset om "anbefale", det går jo an å omskrive med det. Det var da jeg skulle bruke uttrykket skriftlig, at det skar seg for meg:)

Ja, det beskriver boken, - og jeg må vel nøye meg med det. Men så var det dette å få sagt på en begeistret måte at denne "bør" du lese;) "Bør" er forsåvidt hakket bedre enn "burde"!

:-)

Ja, det er nok bare barndommens "slang" som henger i, - men jeg opplever en stor forskjell mellom de to ordene. Og "bør" er nok også et brukbart ord, men det har også dette litt ekle formanende over seg;) Hvilke ord bruker vi når vi anbefaler noe av pur begeistring?

Det gjelder ordet "burde". I en diskusjonstråd ville jeg anbefale en bok og det falt meg da naturlig å bruke det ordet, men i formen "burte", som klinger veldig barnslig, - jeg vet ikke om den egentlig finnes? I min barndoms dia/sosiolekt brukte vi ordet "burte" når vi anbefalte noe sterkt og positivt, mens "burde" i mitt øre har et strengere, mer formanende preg. Er det et reelt skille mellom disse to ordene eller bare et helt privat, - og hvordan skal vi ellers skille mellom de to anbefalingsformene? Noen som skjønner hva jeg snakker om og har noe å komme med?

Og det har ikke mitt, men det står Lyrikklubben inni, etter ISBN-nummeret. Og hvor jeg kjøpte den, husker jeg ikke;)

Jeg ser nå at jeg også hadde kjøpt mitt eksemplar gjennom Lyrikklubben, - jeg husket det som om Bokklubbøkene var tydeligere merket på omslaget;)

Ja, den er oversatt og med et fint etterord av Jan Erik Vold. Jeg kjøpte den i butikk for 5-6 år siden, - mer vet jeg ikke;)

Jeg anbefaler også hans Samlede dikt som kom på norsk i 1996.

Og så limer jeg inn enda et svimlende dikt av ham her, - jeg skrev det inn på poesi-tråden for et års tid siden:

Romanska bågar

Inne i den väldiga romanska kyrkan trängdes turisterne i halvmörkret
Valv gapande bakom valv och ingen överblick
Några ljuslågor fladdrade.
En ängel utan ansikte omfamnade mig
och viskade genom hela kroppen:
"Skäms inte för att du är människa, var stolt!
Inne i dig öppnar sig valv bakom valv oändligt.
Du blir aldrig färdig, och det är som det skall."
Jag var blind av tårar
och förtes ut på den solsjudande piazzan
tilsammans med Mr och mrs Jones, herr Tanaka og Signora Sabatini
och inne i dem alla öppnade sig valv bakom valv oändligt.

Ja, du burte prøve deg på ham, - det er noen utrolig fascinerende dikt:)

Jeg har kjøpt meg en digispiller og "Siste natt i Twisted River" på digikort + et 30-dagerskort til banen, så nå skal jeg bli miljøvennlig og kose meg med å reise kollektivt;)

"Værtavle" var også veldig bra, så jeg anbefaler flere å ta en titt på det! Dessuten var det mye informasjon om Tranströmer på lenken.

Her kommer to av hans melankolske høstdikt, ett på svensk og ett på norsk:

Plötsligt möter vandraren här den gamla
jätteeken, lik en förstenad älg med
milsvid krona framför septemberhavets
svartgröna fästning.

Nordlig storm. Det är i den tid när rönnbärs-
klasar mognar. Vaken i mörkret hör man
stjärnbilderna stampa i sina spiltor
högt över träden.

SKIPPERSKRØNE

Det fins barfrostdager da havet er i slekt
med fjelltrakter som huker seg i grå fjærdrakt,
et kort minutt blått, lange timer med bølger lik bleke
gauper, som forgjeves prøver å få feste i strandgrusen.

En slik dag kommer vel vrakene opp fra havet og oppsøker
sine redere, benket i byens larm, og druknede
besetninger blåser mot land, tynnere enn piperøk.

(I nord går de ekte gaupene, med hvessede klør
og drømmende øyne. I nord der dagen
bor i en gruve både dag og natt.

Der den eneste overlevende må sitte
ved nordlysets ovn og lytte
til de ihjelfrosnes musikk.)

Yesss! Gratulerer så mye!

Jeg er så enig med deg, men vil likevel presisere at han snakket om skjønnlitteratur:)

Og det ironiske er jo at de "kjefter" på oss som leser og hører på dem, - og ikke på alle "gubbene" som ikke gjør noen av delene! Ganske irrasjonelt av d'herrer som sikkert tror seg å være svært rasjonelle;)

Og her er lenke til kronikken. Praktfullt:-)

Enig i at Eggen skrev en god kritikk! Når det gjelder Korslund, var hans påstand at kulturkjerringer ikke ville problematisere eller skrive, bare føle ... Han anklager dem (oss?) altså for ikke å ha meninger;)

Veldig interessant innlegg fra forfattersiden:)

Det er ikke hva han synes om bøker som er provoserende, men den holdningen han har til en stor del av dem som leser dem, - de kvinnelige leserne.