Bokelskere.no

Denne historien starter rolig og føles veldig melankolsk, og det passer jo veldig bra etter det som skjedde i Wildfire. Dominica Corsi tar med seg Fabian for å møte foreldrene hennes mens USS da Vinci repareres, og faren hennes forteller henne for første gang hva som egentlig hendte med onkel Giancarlo. Jeg liker vanligvis ikke tilbakeblikk, eller såkalte flashback scener, men denne gangen fungerte det bra.

Med tanke på filmen til Jim Carrey, trodde jeg at dette kom til å være en litt barnslig tegneserie, men der tok jeg jammen feil. Tegneserien som filmen er basert på er full av blodig vold og galskap. Stanley Ipkiss er bare den første til å ta på seg masken, både politi, skurker og dumme tenåringer prøver ut masken, og det ender aldri bra. Hver person har sin egen vri på maskens oppførsel, men det ender som oftest med et høyt antall dødsfall, ofte på ganske fantasifulle måter. Den jeg hadde mest sansen for i serien er Walter, maskens fåmælte nemesis. Der har du en tøffing som går sin egen vei.

Det må være oppleseren. Leste ferdig boken nå i dag, og jeg syntes den var like bra som de første to i serien.

Lettlest og spennende ungdomsbok. Gikk veldig fort å lese igjennom. I bok to er det ikke heksene som er problemet, men en ånd som kalles Illmaren. Og så kirkens inkvisisjon da. Merker at jeg blir lett irritert når folk bruker religion som unnskyldning til å begå udåder.

Ble også litt overrasket over å se at gjennomsnittsalderern på de som eier boka her på bokelskere er 35 år. Trodde jeg ville dra alderen opp, og ikke ned. Men det er jo bare hyggelig det. Skal visstnok bli film av denne bokserien også. The Seventh Son kommer ut neste år. Jeff Bridges passer ikke til skrømtvokteren slik jeg ser ham for meg, men kan jo bli bra allikevel. Blir spennende å se. I mellomtiden skal jeg i alle fall få lest flere bøker i serien.

Tror ikke denne boken vil stjele særlig mange lesere av vampyrbøker, men det finnes sikkert bedre engle-bøker der ute. Syntes boken startet lovende, men så ble det for kjedelig for min del. Har aldri likt tilbakeblikk, eller flashbacks, noe særlig. Og når den gamle nonnen Celestine begynte å fortelle om utdanningen sin falt jeg litt av lasset. Ble et slit å lese etter det, men må innrømme at boken tok seg opp når den endelig kom tilbake til nåtiden igjen. Hadde ikke forventet meg den slutten :-). Hadde det ikke vært for det lange og kjedelige midtpartiet ville denne ha vært ganske bra.

Er kanskje en bok-snobb, men så fremt det er mulig kjøper jeg alltid innbundet.

Denne bringer tilbake mange spill-minner fra barndommen :-) Mega Man, eller ロックマン Rockman som han opprinnelig het på japansk, var en veldig populær spillserie i sin tid. Denne tegneserien starter på slik det første spillet gjorde, hvor Dr. Light nettopp har bygd seks Robot Masters som skal hjelpe menneskeheten. Dessverre er den onde Dr. Wiley sjalu og saboterer robotene så de går amok. Dr. Light, som en slags moderne Gepetto, har også bygd seg en robot-sønn og en robot-datter (Rock og Roll heter de, doktoren liker musikk forstår dere). Rock vil stoppe Robot Masters, så doktor Light bygger ham om til Mega Man. Litt barnslig, noe mangastilen også fremhever, men morsom nok til at jeg fikk lyst til å lese mer, men det kan kanskje ha noe med at jeg har spilt spillene.

Liker The Walking Dead veldig godt, så tenkte jeg skulle se hva annet Robert Kirkman har laget. Og da kom jeg over denne: Super Dinosaur. Den handler om Derek Dynamo og hans tyrannosaur-venn Super Dinosaur, forkortet til SD i kampens hete. Sammen med faren, Doktor Dynamo, kjemper de mot den gale vitenskapsmannen Max Maximus og hans dinosaur-menneskehybrider. Derek er litt irriterende innimellom, men den elskelige SD, i sine mange kamp-drakter, kompanserer for det. Det er tydelig at serien er inspirert av både Iron Man og Power Rangers. Her er det masser med galskap og moro. Bare skurkenavnene får meg til å glise: Painkylosaurus, Terrordaktyl, Tricerachops (hun har øks), Doometrodon og Squidious (man får skikkelig lyst til å sette en "Darth" foran). Om man klarer å overse hvor virkelighetsfjernt alt dette er, så er denne tegneserien, for å bruke Dereks favorittord, "Awesome".

Tøffe krim-tegneserier. Mange av overraskelsene virker litt klisje-aktige i dag, men alle klisjeer måtte jo starte et sted. Både tegningene og det voksne innholdet er fremdeles gode nok til å kunne måle seg med moderne tegneserier. Lurer litt på hvordan dagens tegneserier hadde vært dersom sensuren til Comics Code ikke hadde tvunget EC til å legge ned på 50-tallet.

Lettlest, spennende og morsom. Dette er andre bok om Kris Longknife og den er minst like bra som den første. Hun kommer fra en styrtrik og beryktet familie, og havner alltid i masse trøbbel, denne gangen fanget på en planet i karantene pga ebola, selvsagt styrt av fiender som vil drepe henne. "Those damned Longknives" er et vanlig uttrykk i denne fremtidsverdenen, og det med rette. Det er litt beleilig at hennes rike og noe spesielle familie alltid gir henne oppfinnelser, teknologi og penger nok til å klare det meste, men bortsett fra det, så er dette et heftig romeventyr. Jeg koste meg skikkelig med denne boken, og ser fram til å lese neste. Spesielt med tanke på bokens siste setning: "Oh, Lordy! The Navy is in for it now."

Jack Campbells siste bok i Lost Fleet serien skuffer ikke. Var litt skeptisk til innføringen av romvesner til å begynne med. Var litt bekymret for at det ville ødelegge den stemningen som serien har, men det hadde jeg ikke trengt. Skal ikke røpe for mye, men det virker som om forfatteren har brukt mye tid på å tenke ut hvor forskjellige romvesnene kan være i forhold til mennesker, og ikke bare i utseende, men i hvordan de opplever ting også. Og selvsagt er det en god del romkrig hvor Black Jack og hans armada må overvinne tilsynelatende umulige odds. Dette er den type bok man leser til langt på natt for å bli ferdig. Kjempebra.

Mener å huske at Dragonriders of Pern av Anne McCaffrey var ganske bra. Den første boken het Dragonflight, men kom ut opprinnelig på 60-tallet. Pern-serien utgis fortsatt. Sønnen hennes Todd McCaffrey fortsetter å skrive i serien. Sist tror jeg var Dragongirl, kom vel ut i fjor. Har ikke lest de nyeste, men den opprinnelige trilogien var bra. Fikk lyst til å lese dem jeg også nå, når jeg begynte å tenke på dem :-) Har også lest en bok av Mercedes Lackey som het Joust, første bok i en serie som heter The Dragon Jousters. Den var ikke så værst. E.E. Knight har en drageserie som heter Age of Fire, har den første boken Dragon Champion liggende, men har ikke lest den enda. Chris Bunch har Dragon Master-trilogien, har lest første bok Storm of Wings og den var ganske bra. Bok to ligger i skal lese haugen min. The Liveship Traders av Robin Hobb er kjempebra. Er mest sjøormer til å begynne med, men dukker også opp drager etter hvert. Og mer drager blir det i oppfølgeren The Rain Wild Chronicles. Har sikkert lest flere også, men var disse jeg kom på i farten.

Dette er den beste Warhammer-boken jeg har lest hittil. Keiser Karl Franz sender sin mest betrodde mann, Ludwig Schwarzhelm til Averland for å velge en ny greve til å styre landet. Men Schwarzhelm er en kriger i bunn, og liker seg best når han leder sine menn med sverdet i hånden. Når han nå må takle politikk og mørke makter som lurer i bakgrunnen, blir det vanskelig. På omslaget ser han ut som en julenisse i rustning, men til tross for utseendet er han en beintøff kriger. Boken er full av action, mystikk, forræderi og intriger. Faktisk er det inriger på intreger, og det er faktisk først i siste kapittel at vi skjønner alt som har foregått. Det kommer nok til å bli et skikkelig oppgjør i fortsettelsen. Dette er en av de bøkene som er umulig å legge fra seg når man først begynner, det kan min solbrente panne bekrefte :-). Og et annet stort pluss er at man trenger ikke å kunne noe om den kompliserte historien bak Warhammer-universet for å forstå handlingen her, så det er bare å begynne å lese.

En fin samling med grøsser-tegneserier. Likte spesielt godt Aleister Arcane, den var veldig sjarmerende, om man kan bruker det ordet på en grøsser.

Denne går også episodevis i bladet Støkk. Har bare lest det som hittil har kommet i bladet, men tristvakkert er ordet :-)

Grei tidtrøyte. Det er Halloween, noen unger finner en mystisk bok begravd under et mystisk tre. Monstre dukker opp, og Doktoren må finne på noe lurt. Med unntak av Doktorens innblanding så er jo dette en type historie jeg har sett mange ganger i filmer og tv-serier. Doktoren måtte jo møte Halloween-monstre han også en gang. Boken er nok myntet på et litt yngre publikum, men litt barnslig moro må man jo unne seg innimellom. Språket er i hvert fall livlig, Doctoren og Martha er gjenkjennelig fra tv-serien, og historien er såpass kort at man kan lese boken i ett strekk. Og så er det jo Doktor Who :-)

Wildfire er den mest dramatiske og emosjonelle historien hittil i S.C.E. serien. Skal ikke røpe så mye av handlingen, men ingeniørkorpset opplever en skikkelig tragedie og når man har brukt 22 historier (Wildfire består av nr 23 og 24) til å bli godt kjent med mannskapet på USS da Vinci, så føler man virkelig med dem når ting blir trist. Star Trek-bøker er ofte intellektuelle, og noen ganger virker de både tørre og kjedelige, men denne var skikkelig bra. Når en bok får deg til å føle noe, så er den bra. Har hele tiden likt historiene om ingeniørkorpset best blant de Star Trek-seriene jeg har lest hittil. De er kortere, har mer tempo, og er mer actionpreget. Er spent på hvordan serien vil utvikle seg etter dette.

Tydelig at Raptus von Rupp er en bokselsker ;-)

Denne handler om tre unge gutter som blir rekruttert inn i Imperial Fists. En fra overklassen, en fra arbeiderklassen og en fra slummen. I tillegg til den beinharde treningen (og genmanipuleringen for å bli perfekte soldater) må de overkomme sine fordommer og hat mot hverandre. De må endre seg fra å være fiender til brødre. Som i alle Warhammer-bøker så er handlingen satt i en veldig brutal og voldelig verden. Space Marines er den øverste krigereliten, og det skal jammen mye til for å bli en av dem. Boken er spennende nok, og den er fullt lesbar for de som ikke er kjent med Warhammer-universet fra før av. Men vær advart, forfatteren skriver ganske komplisert og bruker mange uvanlige ord så man bør være ganske god i engelsk. For eksempel "heamatitic orange". Den hadde jeg ikke hørt før.

Har ikke prøvd spillet enda, men denne tegneserien gir jo inntrykk av en ganske brutal og dyster postapokalyptisk verden, full av groteske mutanter og fascistiske militærstyrker.

Bra kvalitet på tegningene. Selve historien er litt kort og føles uferdig, men dette skal visst være en "prequel" til selve spillet.