I denne boken går handlingen veldig fort frem - og karakterene er i kjent Sandemostil - selv om det denne gangen er det mannlige hovedpersonen Sjur, som er "litt liten". Han kan ikke lese, han er ordblind, han ble mobbet, han blir utnyttet, og til slutt anklaget for mord. Ikke en av de beste Sandemo-romanene, men underholdende.
Herlig eventyrbok i kjent Margit Sandemo-stil - denne boken har alt om en liker Sandemo. Spennende reise med kjøpmannsdatteren Anna Wardelius og hennes ufordragelige ektemann Giovanni. Sandmos eventyr inneholder en serberskatt, en karakter ved navn Draco og fyrstinnedatteren Nicola - pg så klart en happy ending. Hva mer kan man ønske.
Koselig julebok - uten at den tok helt av - Feelgood er ordet
Torunns bok - og endelig får hun og Kai Roger hverandre. Men mest av alt er det Tormods bok - og hans kjærlighetshistorie med Dieter. Selv denne historien fikk en slags lykkelig slutt. Et vakkert punktum fra Neshov
Denne boken berørte - den er sår og trist i flere felt, men det er og streif av Lys. Torun har og blitt så sterk - det gleder et lesehjerte som har fulgt figurene
Herlig gjensyn med figurene fra serien - og jeg har storkoset meg med denne oppfølgeren - det var også herlig å bli kjent med Margido. Og uttalelsen fra en av hovedpersonene i boka: ALLTID TILGIVELSE, gir boka navn. Herlig bok
Etter å ha elsket de to første bøkene i serien, skuffet denne noe - driven var god i første halvdel - og man som leser bare håper at det skal ende godt
Fin oppfølger til Berlinerpoplene - denne boken synes jeg at jeg høre Ragdes humoristiske stemme mye bedre. Den er perfekt balansert mellom humor, men og hverdagslivets alvor. Leseren blir og tatt med på en gryende kjærlighet mellom Torun og Kai-Roger, og vi blir også kjent med Erlend på en helt annen måte. Finalen av boka er sterk.
Elsket denne boka fra første side - ble dratt inn i fortellingen - og lot meg både underholde og irritere - boken ga følelser
Sterk bok i serien om Raija. Sterk, sår og mektig. Om Hjemkomst og Farvel - Mik'kals bok, men aller mest Reijos bok - Reijo den alltid trofaste
Gjensynet med Raijas familie i Finland er en fin setting - selv om ikke Raijas hjemkomst ble den hun hadde tenkt seg
Akkurat denne boken i serien om Raija, er den jeg har likt minst så langt: For det første blir vi tatt med til hekseprosessene i Vardø, mange, mange år etter at de faktisk fant sted, hvilket gjør at det er historisk feil. Så irriterer det litt at to menn skrives inn i sagaen om Raija, to menn fra Finland, og begge blir selvfølgelig hodestups forelsket i Raija, og hun innleder et slags forhold til begge. Jeg undrer også på hvordan Raija overlevde i en gamme en hel vinter med barna alene, på Finnmarkskysten - de kunne vel ikke bare spise ryper? Det mangler noe her. Så er det samtidig en vond bok å lese - om torturen Raija opplever i fangehullet på Vardø
Huset ved havet rommer mye for Raija - huset de kjøpte med Karls gull. I denne boka innhenter fortiden Raija - både i form av gamle bøker som hun finner, men og hennes eksmann fra Alta: Ole Edvard Hermanssønn. Samtidig kommer russiske Aleksej inn i hennes liv - enda en mann, enda en som faller for henne, og det spiller opp til en kjærlighetshistorie, og sjalusi fra Reijo. Samtidig blir Raija og Reijo via tilfeldigheter væreiere, med butikk og jekter - og en skadeskutt russer i hus
Akkurat denne boka har jeg lest flere ganger - og det er jo en klassiker av Bente Pedersen. Om vesle Raija som blir sendt fra sine foreldre fra Finland under nødsårene, med samefamilien til Norge. Imidlertid tilbringer hun fem år sammen med Pehr og Ravna, og sin kjære Mik'kal, som etterhvert ikke bare var en storebror, men noe mye, mye mer. I Norge blir hun kjent med Reijo og hans far Antti - og norske Karl Elvejord, som skal bli hennes ektemann. Men selv om Raija gifter seg med Karl, og Mik'kal ekter Sigga, tilhører hjertene deres hverandre. Denne første boka er veldig sterk - med sterke personligheter. Foruten Raija og Mik'kal, ble jeg aller mest glad i Reijo og Ravna. Eller som Raija sa så fint en gang: "Ravna...Mor"
Sist sett
