På mange måter en intens roman - om Julianne og Tanjas flukt fra Russland, til de omsider kommer seg på norsk side. En roman spekket av dramatikk, men også hverdagsglede - og hun gir forsåvidt et riktig tidsbilde, men romanen og handlingen er noe haltende, og skrivefeil her ogd er, med navn som forveksles, og dette irriterer en som leser. Jeg berømmer henne for å beskrive Julianne, som ikke bare en man ønsker som heltinne, men at en heltinne også kan bli mørk av depresjon og utmattelse.
Denne boken var langtekkelig - og selv om den var spekket av dramatikk, klarte den aldri å nå det store spenningsnivået. Julianne mister både sin mann og sønn, og ikke minst sitt nyfødte barn - men klarer likevel å gå videre veldig enkelt. Men så skal det sies: Under ekstreme omstendigheter kan nok psyken mobilisere for å overleve - slik at Juliannes historie blir troverdig. I Finland blir Tanja og Julianne boende en stund hos ekteparet Ylva og Janis - og den seksuelle spenningen som oppstår her, mellom flere parter, oppleves litt som smør på flesk
Ellinor Rafaelsen er etter hvert en veteran innenfor seriesjangeren - og "Amulettens Kraft" er hennes debut som serieforfatter - og er fra starten av 2000-tallet. Rammen rundt er spennende nok - vi blir tatt med til Vardø i FInnmark - og pomorhandelens tradisjoner - men hun skriver at den starter på slutten av 1800-tallet, som er direkte faktafeil. Så følger man kjærlighetshistorien til norske Julianne, som gifter seg med russiske Mikhail - og vi blir trukket inn i det russiske opprøret mot tsaren. Romanen er tidvis brutal, men samtidig kanskje nådeløs ærlig - men handlingen går av og til noe fort frem, der man kanskje ikke får tid nok til å bli kjent med alle personene.
Hovedpersonen dikter opp sin Mor - etter å ha mistet kontakt med henne over år. Vigdis Hjorth berører et tema som nok er velkjent for de fleste. Denne romanen er alt fra sterk til sår, til provoserende til morsom: Kort sagt den har alt. Og selv om man dras inn i hovedpersonens subjektive univers, lar forfatteren oss også klare å se saken fra "den andre siden" i tillegg. Dette var en roman det var vanskelig å legge fra seg! Fantastisk!
De to siste bøkene i Gabriels Hus, er nesten som et etterord å regne, da de tar for seg Ailo, og de andre barnas liv - 15-18 år etter at serien ble avsluttet. Forfatteren døde i denne tiden og, så det er ikke sikkert at det ble helt slik som hun hadde tenkt seg. Personlig synes jeg de to siste bøkene er ganske unødvendige - selv om de på et vis gir noen svar - men på en annen side overlater de leseren med ennå flere spørsmål. Men alt i alt var serien GABRIELS HUS veldig fin
Etter å ha avsluttet serien offisielt ved forrige bok, valgte likevel forfatteren å skrive en fortsettelse på serien, på oppfordring fra publikum. Vi hopper flere år frem i tid, og Ailo er blitt 20 år, og serien starter med ham som snekkerlærling på Dovre. Etter hvert får vi gjensyn med de fleste av karakterene i Lafjorden ,og innblikk i hvordan det går med dem. Synes denne boken er svakere enn de andre - så er spent på den neste, om det var nødvendig med en fortsettelse på serien....egentlig
Dette var ment å være siste boken i serien om Gabriels Hus - men på grunn av stor etterspørsel, valgte forfatteren å komme med et par bøker til etter denne, som riktignok hopper litt frem i tid. Denne siste boken blir noe tam. Den starter veldig trist for Isak, som opplever en stor tragedie, men så føyer den ene løsningen seg inn etter den andre - som det selvfølge seg hør og bør gjøre, men som sagt noe tam.
Gabriels Hus nærmer seg en slutt - mange tråder er i ferd med å få en ending, samtidig som det fremdeles er noen truende skyer i horisonten. Maria kommer hjem, Gabriel henter henne i Kristiania. Personlig blir det litt smør på flesk, at forfatteren atter en gang lar Gabriel utføre mirakel: Denne gangen fjerne en hjernesvulst og la en ung mann få synet tilbake. Men det er godt å lese om hjemkomsten til Maria til Lafjorden.
"Sorg og glede" er på mange måter en mellombok i serien om Gabriels Hus. Litt "fyll" i serien. Vi venter på at Maria skal komme hjem - vi følger Elida og hennes Harald, og Isak som har forelsket seg i Sidsel, samtidig som Gabriel igjen bruker sine magiske krefter der sykehuset ikke strekker til.... OK bok, men som sagt, litt fyll, og litt gjentakelser....
Denne romanen skrev Sandemo i 1984, parallelt med sitt Sagaen om Isfolket. Det er en roman i Jeg-form, om Annabella, datter av en anerkjent kokke i en liten by utenfor Stockholm. Foruten de kulinariske opplevelsene som beskrives i boken, blir man dratt inn i et attentat mot kongen og dronningen, og et vakkert kjærlighetsforhold til den vakre Marcus som Annabella faller for. Og selvfølgelig er det malurter i begeret og - det sørger Flora Mørne for. Underholdende.
Fengende Sandemo-klassiker fra 1978. Denne gangen tar hun deg med til et forlatt høyfjellshotell, med det klingende navnet Trollstølen, hvor 8 ulike mennesker er tvunget å være sammen 11 dager. Så heter også romanen originalt Elleve dager i snø. Hun beskriver atmosfæren utrolig godt - der snøstormen raser rundt huset, med strømbrudd og uhygge, men også kosen, samhørigheten og hyggen. Så sper Sandemo også på en god dose mystikk, et lite mord og masse humor. Les med Glede
Som den forrige boken var Marias bok, og hennes hendelser i Kristiania - kan denne boken sies å være Gabriels. Den forteller fint og flytende om hans situasjon hjemme i Lafjorden som husfar og "runekaill". Elida får også et gjensyn med en skikkelse fra fortiden - Dorthe, som plutselig dukker opp som legefrue, så vi kan ane dramatikk i horisonten.
Bok nr. 29 i serien kunne hett Marias bok, for store deler av romanen omhandler hennes tilværelse og opplevelse på Sykepleierskolen i Kristiania, noe som samler historien noe, og gjør den interessant. Utover det er også hennes søster Elida en viktig rolle, selv om forfatteren tar til litt nødløsninger rundt henne, for å "tilpasse" historien - men det funker på et vis.
Historien fra Lafjorden fosser frem - med forgreininger til flere landsdeler. Så langt ut i serien kommer dessverre problemet frem i denne type serier: Persongalleriet er så stort - og bøkene i utgangspunktet så kort - at man får bare et par kapitler fra hvert ståsted, om det er fra Gabriels, Elidas, Irmas eller Solveigs - og dermed kan det føles som om serien drar i langdrag unødvendig. Men fremdeles er den underholdende - og "Medaljens bakside" viser nye takter både for Solveig og ikke minst for Isak. Så går nok Gabriel Vårherre i næringen, når han klarer å la blinde Viola få synet tilbake...
Fortellingen om Hundreåringen Jennifer, og hennes minneskrin er besnærende, underholdende, lærerik og en pageturner - MEN karakteren trekkes noe ned, da man sitter igjen etterpå med en følelse av litt for mange tilfeldigheter. Handlingen utspiller seg hovedsakelig i Manchester, England og i Italia i såvel nåtid som fortid. Det er en sterk roman, sterke følelser vil den frembringe, og det er noe mennesker i historien du blir uendelig glade i - så for all del: LES
Sjarmerende roman fra 1976, ført i pennen av Margit Sandemo. Det er befriende å lese Sandemo, når hun også lar menn være hovedpersonen, og her skildrer hun en fantastisk fortelling mellom en voksen mann og en gutt på tre år - en gutt som blir påtvunget Geir Modahl, men som han etter hvert kaller for sin sønn. Sindre, min sønn. Les deg og kos deg :-)
I 1976 skrev Margit Sandemo romanen "Jomfruen fra Tåkeskogen". Om 3 brødre - Gorm den Grusomme, Varg den gale og Kol den Unge - har hun satt tablået for en fortelling fortalt i drivende tempo. Full av spenning, romanse, mystikk, men også humor. Høyt terningkast til denne romanen fra Sandemos hånd.
En spennende dreining i historien om Gabriels Hus er det når Maria reiser til Kristiania for å utdanne seg til sykepleier. Det virker som om forfatteren har gjort god bakgrunnsstudie for å danne bildet for en troverdig historie. Det var spennende og interessant å lese. Så var det et trivelig gjensyn med Ågot, for de som husker henne.
"Et vanskelig valg" er en fin del i serien om Gabriels Hus. Man tar del i mye av Gabriels samvittighet og indre kamp med seg selv - så vel som kanskje det som gledet meg aller mest: Forfatteren lar Isak komme til en endring i sitt liv - en forståelse av hvem han har vært - og med ett blir den gode. Det samme med kjærligheten til sognepresten og Irma - hun kom inn i serien som et fruentimmer det var vanskelig å like - men nå gleder man seg over hennes lykke. Leser serien videre med glede
Bok nummer 25 i "Gabriels Hus" var en fryd å lese - selv om mye av underplottet var "rettferdighet skje fyllest". Maria og Gabriel hadde på mange måter en mindre rolle i dette kapittelet, men man fikk både åpnet og lukket mange av de andre trådene. Det gledes at både Solveig og Klara har litt lykke kommende i sin vei - og ikke minst Isak, som man som leser har et elsk-hat forhold til, gjør det bedre
Sist sett
