Jeg lånte boka på biblioteket tjuesjuende januar. I kveld la jeg den fra meg trettiførste januar.

Som Vestfolding og tidligere sjømann fra 1966-1978, seilte jeg sammen med flere krigsseilere som sjelden pratet om denne tiden. Men historiene som er nedskrevet er mange, så jeg har fått et innblikk i den tiden.

Boka var en klar femmer og takk til forfatteren for at han skrev den.

Hilsen Terje Rønning

En gripende bok med handling hovedsakelig fra Uruguay, et land vi ikke hører så mye om. Jeg ga den terningkast fem.

En klar sekser. Det er ikke ofte at tårene renner når det nærmer seg slutten av en bok, men da jeg nærmet meg slutten på denne, ja, da rant mine tårer. Ikke fordi den var så sørgelig, det var den, men fordi det var en så naturlig avslutning.

En helt grei spenningsbok. Verken mer eller mindre.

En bok som krever mye av leserne og sikkert har krevet mye av forfatteren. Jeg gir boken en sekser uten tvil. Takk til forfatteren.

En historie fra siste verdenskrig om tilfangetatte kvinner fra Singapore. Historien er hentet fra virkeligheten og fint fortalt, men måten den blir fortalt på, er til tider litt kjedelig. Selv om historien i seg selv er svært dramatisk. Jeg har gitt de andre bøkene hennes en femmer, men denne får bare en firer.

tirsdag 10. desember 2024

Boken «Dette var et menneske» av Jeffrey Archer.

Terningkast fire.

Jeg ga de andre fem bøkene i Clifton-krøniken en femmer, men den siste ble litt langdryg.

Jeg synes det var ganske tydelig at forfatteren ville gjøre meg klar til å lese flere av de andre bøkene hans. Spesielt «Kron og Mynt». Men denne har jeg allerede lest.

Nå går jeg over til andre forfattere, men takk for opplevelsen med Clifton/Barrington.

Klokka er kvart over tolv, og jeg har kommet til slutten av den sjette boka i Clifton-krøniken. Nå er det bare én bok igjen, den sjuende og siste, så vidt jeg vet. Den ligger klar på nattbordet, og jeg gleder meg til å ta fatt på den.

Bok fem i krøniken. Like fin som de øvrige. Nå er jeg i gang med bok seks.

Jeffrey Archer har virkelig fått til en svært leseverdig familiekrønike. Dette er den tredje boka i serien på syv. Jeg begynte med bok nummer to og oppdaget på slutten av boka at dette er en sammenhengende bokserie, så det var bare å kaste seg over nummer en og deretter denne som er nummer tre, og nå er jeg i gang med nummer fire.

Ikke den beste boka jeg har lest. Det var like før jeg ga den opp. Spesielt etter omtrent hundre sider. Men så fortsatte jeg. Og angrer ikke. Det var verdt å lese den. Takk til forfatteren.

Som vanlig en god bok av Lucinda Riley. Jeg tenker ofte på den fantasien hun må ha når det gjelder å bygge opp disse bøkene. Takk til Lucinda Riley og oversetteren. Den eneste innvendingen jeg har er følgende: Hva med skolegangen til Gretas datter?

mandag 9. september 2024

Boken «Pachinko» av Min Jin Lee.

For noen uker siden hørte jeg om en TV-serie som skulle være så flott. Seriens navn var Pachinko. Jeg sjekket og fant at den sendes og streames fra Apple+, og at serien er basert på en bok. Jeg sjekket igjen, denne gangen på biblioteket, og der lå den uten ventetid, så det var bare å bestille og hente.

Nå har jeg lest om denne boka om en koreanske slekt i fire generasjoner, fra det gamle Korea før splittelsen og til familien utvandret til Japan.

Jeg starter med å anbefale boka og gir den terningkast fire. Det kunne blitt fem, men jeg hadde noe problemer med å følge navnene som ikke var så lette å huske. Allikevel, innholdet og handlingen sto seg godt.

Takk til forfatter og oversetter.

Pachinko av Min Jin Lee (Pocket) - Norli Bokhandel

I går kveld la jeg fra meg Ken Follets femte bok med handlinger rundt byen og katedralen Kingsbridge.
- Nå har vi kommet til den industrielle revolusjonen der hovedtemaet dreier seg rundt det som skjer når maskiner overtar for mennesker. Med færre arbeidsplasser som resultat.
- Og oppe i alt dette kommer krigen mot Napoleon Bonaparte, en krig som kostet titusenvis av menneskeliv, femti tusen bare i slaget ved Waterloo.
Dette er bøkene i Ken Folletts Kingsbridge-serie (boktips.no)

Det er lenge siden at jeg leste denne boken, men den ga et fascinerende innblikk der ulovlige og lovlige aktiviteter mikses sammen.

Anbefales!

Boka «Over Havet» av Isabel Allende.

Klokka er ett på natten. Inger Johanne sover på gjesterommet sammen med barnebarnet vårt som ikke liker å ligge alene. Dermed får ikke jeg sove og gjør meg ferdig med den siste boka til Isabel Allende.

Hun er vel ikke den forfatteren som skriver lettfattelig, men det er en årsak til at dette er den tredje boka jeg leser fra hennes forfatteri. Jeg føler at jeg lærer noe hver gang jeg leser bøker av Isabel Allende og takk til henne for det.

To små barn som foreldrene har sendt fra seg for å redde dem. Den ene i flukt fra nazistene i Wien i 1942 og den andre i flukt fra kriminelle i El Salvador i nyere tid. Til slutt møtes disse to i USA, sammen med flere andre som også søker sin form for trygghet.

Bokas innhold løp litt fra meg underveis, men jeg fant tilbake. Dette er den andre boka jeg leser av Isabel Allende, og disse blir ikke de siste.

Takk til forfatter og oversetter.

Ikke den enkleste boken jeg har lest, men den er om et ekte liv. Heller ikke Violetas liv er og blir det enkleste, i et land som heller ikke er enkelt. Boka er god, skikkelig god, og jeg gir den min anbefaling. Takk til Isabel Allende.

Takk til Ruiz Zafon for enda en svært leseverdig bok. Du etterlater alltid mange tanker hos dine lesere. Tusen takk.