Joda, synes det er mye bra her. Men ikke sikker på om de magikse elementene fungerer. Det blir for mange slør og dimensjoner og runer og roser og drømmefangere og... greier. Karakterene liker jeg. De er troverdige innafor universet. Og de ulike parallellene i tid funker også. Men nei, ikke helt vellykka likevel.

Dette var da riktig artig. Etterforskere, forbrytere og ofre fanget på ei øy i stormen, er et skikkelig Agatha Christie-grep. Og jeg synes det fungerer godt. Personene er jo selvfølgelig helt uten troverdighet og dialogene enda mindre. Men det nå en gang Lahlum. Det funker. Særlig når Nils Nordberg leser.

Joda. Tar kanskje i overkant mye av, vet ikke hvor mye jeg tror på ung forretningsadvokat blir actionhelt-opplegget. Men spennende plot og engasjerende personer.

Beste så langt, synes jeg! Men både Isac Newton og Troja og... Ja. Litt usikker på slutten, må se hvordan ting utvikler seg i neste bok.

Umulig å sette terningkast på. Altså, boka er sikkert fin, den, men virker håpløst utdatert både i produkter, farger og mønstre.

Skulle kanskje ønske hver bok begrensa seg til ett oppdrag sånn i hovedsak, det kan bli litt mye, men du store så underholdende denne bokserien er!

Agatha Christie møter Addams family, sier forlaget. Og det har de rett i. Britisk overklassemiljø møter absurd, makaber humor. Leste den på engelsk og skulle bare kikke på den norske utgaven for å sjekke ut oversettelsen, men måtte lese hele om igjen, gitt. :-)

Nesten en monolog hvor voksen kvinne ser tilbake på livet sitt samtidig som hun muligens etablerer et nytt. Mye menneskekunnskap, gode miljøskildringer og akkurat passe mye spenning. Jeg storkoste meg!

Nei, nå orker jeg ikke mer. Synes det var mye prat i bok en, men nå tar det jo helt av! Folk greier ut og forklarer hverandre ting på et sånt detaljnivå og med så mange repetisjoner at jeg tok meg selv i å begynne å lese avisa mens jeg hørte på. Kjeeeedelig! Takk for seg.

Njæh... Nå skal det mye til for at jeg fengsles av en historie om ung kjærlighet, gammel kyniker som jeg blitt. John Green klarer det, Rainbow Rowell klarer det, LaMarche klarer det ikke. Jeg bryr meg rett og slett ikke nok om personene.

Det som redder boka for meg, er skildringene av den hassidiske kulturen. Det er noe jeg vet alt for lite om, og det er fascinerende at så reaksjonær måte å leve på praktiseres i en av verdens mest moderne byer. Og det gjør stort inntrykk å se den fra en i utgangspunktet positivt innstilt synsvinkel. For hadde det bare vært ille, hadde den jo ikke overlevd? Lærerikt og spennende.

Men Jaxons parallellhistorie gir meg lite. Snill og grei gutt forelsker seg. Lest det før. Så en svak firer fra meg.

Veldig glad i denne kontrafaktiske ideen til Ewo. Politikken, og konsekvensene av den, balanseres godt opp mot fortellingen. Og masse action! Liker også at han tør ta den helt ut, det ender faktisk ikke alltid godt...

Men savner grundigere forlagsarbeid med teksten. En god språkvask ville rydda vekk trykkfeil, fått inn de hundrevis av kommaene som mangler (ja, det er viktig! Rytmen i setningene blir feil og gir bråstopp og pauser i lesinga) og retta opp sånne dumme ting som at et gult sjal blir rødt i løpet av en halv side. Skjerpings!

Denne var veldig, veldig spennende! Seriemorder i småby og de aktuelle mistenkte er klare nesten fra begynnelsen av. Mye fortelles via tre tiåringer og deres lærer og denne barnesynsvinkelen øker uhyggen betraktelig. Litt klisjeprega innimellom, men nesten ikke til å ta pause fra. Sånn flaks det er å dumpe borti gode forfattere!

Så et sted at dette visstnok er Neil Gaimans favorittbok, og da måtte den jo leses. Og den er helt strålende! En lettere ustabil og utroverdig forteller gjør at jeg tror jeg må lese boka flere ganger. For her er det mye å lure på.

(Skulle vært student igjen og utsatt den for en skikkelig analyse, det hadde jeg hatt glede av. Men det får være være grenser...)

For en flink datter jeg har, hun vet å kjøpe julegaver til mamman sin! :-)

Og denne var enda bedre enn jeg hadde venta. Brevene Tolkien skrev som nissen, er små kunstverk, og i denne utgaven er de gjengitt i en kvalitet som gjør ære på dem. (Jeg får så lyst til å skrive flott illustrerte brev! Men ikke kan jeg tegne og jeg skriver som ei kråke, så det får ligge.) Innholdet er underholdende og proppfullt med julestemning.

Likevel er det først og fremst det som kan leses mellom linjene som gjorde denne boka for meg. Vi følger utviklingen i familien, barn blir for store til å brevveksle med nissen, mens andre blir store nok. Familien flytter på seg, får kjæle- og kosedyr. Og barnas gaveønsker endrer seg med tiden. Utover tredvetallet kommer krigen nærmere, og det merkes i innholdet i nissens brev. Fascinerende. Og Tolkienfans kan se spor av vesener som vil dukke opp i bøkene.

Denne skal nok fram og blas i en gang i året eller så, tenker jeg.

Yess! Endelig en bok som både er inspirerende og ikke tar motet fra en aspirerende nybegynner!

Definitivt ikke den beste boka i serien, men velskreven nok til å være lesverdig. Fortsatt fascinert av at jeg liker serien når jeg absolutt ikke liker hovedpersonen. Altså, hun er nok ment å være framstilt positivt, men jeg hadde klikka i vinkel skulle jeg omgås henne i mer enn en time...

Veldig sjarmerende. Relativt uinteressant krimintrige, men who cares når hovedpersonen er en kjemibesatt 11-åring og scenen er en innesnødd herregård, det er femtitallet og det er jul??

I loves it! Sære akademikere og teknikere, tidsreiser, historiske hendelser, katastrofer, uhell, vold og blod, britiske understatements og mengder med te. Og sprit. Dette er både spennende og morsomt uten at det ene går på bekostning av det andre. Ser fram til mange timer moro med denne serien!

Oioioioi! Hva kan jeg si? Tre historier fortelles parallelt; om en britisk korrekt litteraturprofessor under den kalde krigen, om kyniske vitenskapsfolk i en fjern framtid og om lærde og herskere i et fiktivt (?) univers på middelaldernivå. Historiene flettes sammen på en måte som gradvis avdekker at alt henger sammen med alt. Sterke personer, troverdige miljøer, uventede hendelser og sammenhenger, store følelser og humor. Dette er et overflødighetshorn av ei bok!

Jeg leste den fra første til siste side, det er ikke nødvendig. Det finnes en app som lar deg lese historiene i andre rekkefølger, og det vil så vidt jeg kan skjønne, avdekke plottet på helt andre måter. Bare tanken på alt forfatteren må ha holdt styr på for å få alt til å gå opp, gjør meg helt svimmel. For en ide! Og for en jobb!

Når jeg bare gir boka en femmer, er det fordi den opplevdes tung i perioder. Men jeg mistenker at det er meg, ikke boka...

Jepp, en av hans bedre! Liker hvordan Mehlum lar hovedpaersonens privatliv spille en rolle uten at det overskygger krimplottet. Og at han spiller på aktuelle hendelser uten å bli overtydelig.