Måtte gi opp halvveis, klarte ikke å opparbeide et eneste fnugg av entusiasme for verken personer eller fortellingen. Første gang det har skjedd mellom meg og Irving...

Hjerteskjærende og gripende om et barns opplevelse av første verdenskrig i London.

Men etter endt lesning sitter jeg likevel igjen med en litt kvalm søtsmak i munnen. For det er jo ikke grenser for gode, snille og smarte de sentrale personene i denne boka er. De er de eneste som ikke bruker fysisk avstraffelse i barneoppdragelsen. De eneste som ikke tror at den tjekkiske naboen er spion. De eneste som ikke avviser han som nekter å delta i krigen av samvittighetsgrunner. Det mangler bare noen mørkhudede og homofile som kan omfavnes.

Ok, dette er en detalj. Med for meg ødelegger det noe av helhetsinntrykket av en ellers god bok.

Ok, jeg leste ikke Sort messe denne gangen, den har jeg lest utallige ganger før. (Så mange at mora mi ble bekymra for meg, faktisk!) Men de to andre hadde jeg ikke lest før og jeg koste meg virkelig! Ok, det går litt treigt, folk blir avbrutt akkurat i det de skal avsløre noe viktig og språket er arakisk, men det er jo spennende!

Alice er aldri feil og er en av de bøkene som bør leses jevnlig. Fortrinnsvis i originalversjon, det finnes dessverre forenklede, overbarnslige oversettelser. Jeg har stor sans for Scarlett Johansen som skuespiller og visst leser hun godt! Men det ble rart for meg å høre denne med amerikansk uttale. Bildene i hodet mitt (ja, jeg lager mange sånne!) ble helt anderledes enn tidligere. Og det kan jo være moro, det, men likevel litt... feil.

Nei, denne var ikke for meg. Brydde meg ikke om personene, ble ikke engasjert i saken og syntes tegnene og sporene bare var forvirrende og i veien. Det hjalp heller ikke at oppleseren lot alle spansktalende snakke gebrokkent engelsk. Det blir skrekkelig forstyrrende når det utgjør mesteparten av boka. Så nei. Grunnen til at jeg gir den to på terningen er at språket ellers er godt og at jeg synes en del av beskrivelsene er gode om enn repeterende.

Å, dette var kult! Til å begynne med tror jeg at jeg vet hvor denne historien har tenkt seg. Vakre Lily møter rike Ted på flyet og tilbyr seg å hjelpe med å drepe kona hans. Hun har jo peiling... Med så tar det hele en helt annen retning. Og en tredje. Og en fjerde. Samtidig som jeg blir engasjert i de ulike personene som får fortelle etter tur. Og sympatiene mine skifter. Og til slutt er jeg jammen ikke sikker på hvem jeg holdt mest med. Les denne!

Hørte NRKs radioteaterversjon i påsken. Vet ikke helt hva jeg synes om den, jeg ble i alle fall aldri opptatt av saken. Men radioteater er nå moro uansett!

God tidtrøyte på biltur, men savner intensiteten fra Verdensmesterne. Strålende skildringer av personene, blir virkelig kjent med dem. Fascinerende med vestkantmiljøet.

Uff nei. Et godt plot som blir fullstendig ødelagt av at forfatteren undervurderer leseren. Språket er barnslig og alt overforklares. Hovedpersonen skal være en smart, ung mann, men har usedvanlig tungt for det. Jeg mener, når du finner to triangelsmykker og i ett sett hører om en sekskantet stjerne, så tar det da ikke 200 sider å skjønne at det er den du får ved å sette sammen trianglene?? Og det er bare ett eksempel. Ikke synes jeg det fungerer med hovedpersonens faktabokser i teksten, heller. De skal liksom være til en skoleoppgave han må skrive for å få være med moren til Italia, men siden han reiser hjem igjen nesten med det samme, er det kanskje litt spesielt at han fortsetter med oppgaven? Jaja. Veldig glad i Egelands bøker for voksne i denne genren, men dette ble bare dumt. Dessverre.

Dette er rett og slett veldig, veldig god fantsy. Eller, det er veldig, veldig god litteratur! Uavhengig av genre.

Her synes jeg Egeland faller tilbake til samme synder som i første bok i serien. Spesielt på den måten at hovedpersonen virker litt dum. Han har for eksempel fått forklart hva dekaner er. Han har skrevet om det i notatene sine. Men like etterpå har han liksom glemt det sånn at den treige leseren skal få det forklart en gang til. Men så treig er da neppe leseren?

Jeg synes også at det lesses på med for mye handling. En arkeologisk utgravning er spennende. Å kunne knytte funnet opp til en gammel kjærlighetshistorie, er enda mer spennende. Når det i tillegg står om hele jordas fortsatte eksistens, blir det superspennende! Er det da nødvendig å lesse på med gravrøvere og kidnappinger i tillegg? Jeg synes definitivt ikke det.

Og så synes jeg språket blir for pjattete. Dette er ei bok for 12+, da er det ikke nødvendig å legge seg på lesebok for tredje klasse-nivå. Spesielt irriterer det meg i de delene som liksom skal være flere tusen år gamle fortellinger.

Så igjen: spennende historie, men det virker som forfatteren undervurderer leserne sine.

Squeeee! (Ekte fan girl-lyd.) Tenk, en fan fiction i bokform. En "chosen one"-fan fiction! Hadde gleda meg lenge, og boka sto definitivt til forventningene. Måtte posjonere den ut for at den skulle vare lenge.

Ingen skildrer forelskelse som Rainbow Rowell. Det er så det suger til i mellomgulvet. Og her er det magi og monstre og vennskap og mørke (veldig mørke!) hemmeligheter i tillegg. What's not to like? (Ok, jeg synes det ble for mange skifter i synsvinkel. Når det er så spennende og jeg bare vil sluke boka, så kan jeg jo ikke følge med på hvem som forteller i tillegg! Men pytt.) Og når de omsider innser at det er følelser på gang... Squeeeeee!!

Hvem kunne ant at historiske neser kan gjøre sånt inntrykk...

Denne likte jeg! Relativt klassisk fantasy, men veldig bra gjennomført. Blir voldsomt engasjert i personene. Gode parallellhistorier som så vidt føres sammen når boka slutter. (Så jeg MÅ jo høre bok to!) Litt Locke Lamora-stemning over universet.

Liker spesielt godt at det er med beskrivelser av folketro og folkemedisin rundt de ulike bærene. Mange og originale oppskrifter. I like!

Det understrekes at en trenger flora ved siden av når en leter etter ville planter, men jeg skulle likevel ønske en del av plantene hadde enda mer detaljerte beskrivelser og flere bilder. Litt kjedelige oppskrifter, kanskje? Men likevel en bok jeg vil få glede av.

Synes denne var ujevn. Treg i starten og alt for kjapp mot slutten. Men veldig god når den var god. Ikke spesielt godt lest lydbok, tørt og stakkato og mange uttalefeil.

Jeg kjenner ikke historien fra før, men denne varianten ga ikke mersmak. Varierer mellom å være treg og gå så fort at jeg ikke henger med. Og litt for healing-feeling for min smak. Men liker begynnelsen og tegningene.

Carroados er "fetteren" til Sherlock Holmes. Intrikat og festlig, men har nok ikke holdt seg så godt. Men lest av Stephen Fry, da. Da er det alltid verdt å høre på. :-)

Jeg lurer veldig på hvordan det ser ut inni hodet på denne forfatteren... Det må i alle fall være fargerikt! Ikke bare at den interaktive ideen er smart og må ha vært ekstremt krevende å utvikle, men det kryr av geniale (evt psyke) løsninger. Hvorfor tidsreiser (så langt) ikke fungerer? Hvordan enzymer fra banan og ananas kan brukes med kriminell hensikt? Hvordan befolke Norge? Her løses alt! Og jeg mistenker at det kunne fungert... Bjarte Arneson for president? Ja, bare han ikke driver med Krav maga, så.