Fantastisk, lærerik og svært urovekkende. Å se andre kulturer og systemer fra et barns synspunkt (med noen forklarende kommentarer) gjør noe med en. Noe blir intuitivt og annet uforståelig. Det som gjorde mest inntrykk på meg, var farens og omgivelsenes forakt for alt som kan sees på som svakhet eller anderledeshet. Blir en unge mobba ut av skolen, er det noe skammelig og lattervekkende. Vold, ydmykelser og vilkårlig latterliggjøring er tingenes orden. Jeg ble både fascinert og nesten uvel av denne boka og det må da jammen være et kvalitetstegn.

For en merkelig bok! Jeg liker den veldig godt, men hvem er den for? Den legger opp til at vi skal tro på en slags magisk realisme, men den ideen lander bokstavlig talt med et brak... Så litt store unger (i alle aldre) med litt makaber sans for humor, kanskje? Den mer mer tenksomme typen? Illustrasjonene bygger godt opp under historien. Jepp, liker den bedre og bedre jo mer jeg tenker på den.

Håhå! For en vidunderlig ondskapsfull bok! Og elsker slutten. Nå kan alle teite voksne som truer barn med politiet bare ha det så godt!

Tror jammen dette må være den beste i serien. Det gjør seg å begrense miljø og antall personer litt, tror jeg. De andre bøkene flommer så til de grader over av detaljer at jeg har falt av underveis. Her huska jeg jo til og med hvilket sak som ble etterforska gjennom hele boka!

Dahle & Nyhus, ingen er bedre når det gjelder å behandle vanskelige temaer og målgruppa er barn. Seksuelle overgrep skildres med smerte og mørke, men med muligheter og lys om barnet bare forteller det til noen som hører. Sterkt og vakkert.

Jeg blir så glad når jeg finner virkelig original fantasy! Jada, jeg vet, det skyldes leseslitasje når jeg føler at jeg har lest alt før. Men denne, altså! Bygger på polske folkeeventyr, de fleste har jeg ikke sjanse til å kjenne igjen, men det gjør ingen ting. Det føles friskt og nytt. Det samme gjør personene. De er mangefasetterte og jeg finner ting å både like og mislike med de fleste av dem. Utmerket! Men jeg blir engasjert nok til at jeg bekymrer meg skikkelig når ting står på spill. Og det gjør de til gangs.

Forfatteren har skrevet en hel serie dragebøker også, tror jeg må prøve meg på dem.

Original og artig. Liker kombinasjonen spenning og slapstick-/navnehumor. Litt mye "plutselig fikk han øye på", men jeg gidder ikke være så pirkete heller. Jeg ble jo underholdt.

Nei, denne var ikke for meg. Synes den er alt for skravlete, de mange, lange og dyyype dialogene om livet, universet og kjærligheten er bare ord, ord, ord. Veldig mye oppramsing av typen, så gjorde jeg det, så gjorde jeg ditt, så gjorde mamma ditt og så gjorde jeg datt, samt alt han elsker og hater. Hovedpersonens familie er først dønn dysfunksjonell med mengder av hemmeligheter og ting en ikke snakker om, før plutselig, mot slutten, de kan snakke om alt. Nope, funker ikke. Synes også det hadde vært mer interessant med en historie om en homofil og en heterofil med et vennskap som fungerer.

Hilsen grinebiter'n...

Å, denne likte jeg så godt! Merka at jeg ikke var så opptatt av hvem som drepte herr x og hvor det ble av herr y, men hvorfor Mrs Fuggle var som hun var, om Mr Fuggle var en bølle eller bare uforskamma, hva det egentlig var med Mrs Rodleys helse og om den unge legen var en kjekkas eller om det lå noe under, se det var jeg interessert i! Og det holdt helt ut, det. Greit å få løsningen på førstnevnte mysterier også. Og jeg har en bok til av denne forfatteren liggende!

Veldig, veldig spennende, selv om jeg nok syntes troverdigheten glapp både her og der. Hvor mange skurker går det an å ha i omgangskretsen, lizzm? Egentlig ikke min type krim, jeg foretrekker kriminelle med personlig motiv (trenger ikke være annet enn at de er hakke gale seriemordere), organisert kriminalitet blir litt kjedelig. Men jeg hadde altså problemer med å legge fra meg denne, så forfatteren er god på å holde intensiteten oppe.

Til å begynne med syntes jeg dette likna veldig mye annet jeg har lest, men den tok en helt annen vending og ble riktig spennende. Litt i overkant hesblesende mot slutten.

Fantasi og virkelighet veves sammen i denne historien fra 1800tallets Amerika. Svært ubehagelig, veldig, veldig spennende og vakkert på sin måte. Synes historien falt litt sammen mot slutten, men helhetsinntrykket er godt.

Black is back! Har ikke vært så begeistra for en del av det hun har kommet med de siste åra, men dette er hun god på. Det vakre, skumle, lette, mørke og farlige alvelandet. Hovedkarakterene er troverdige og det er ikke noe å si på spenningsnivået, men det glipper litt her og der. Forholdet mellom ungdommer og foreldre, for eksempel, med følelse av fremmedgjøring, manglende kontroll, økt frihet for alle parter osv, er nok ment å være et tema, men det framstår uferdig. Ikke at jeg har tenkt å la det dempe min entusiasme for å dele denne boka med andre!

5% trist, 5% morsom og 90% nydelig! Dette er like mye en detektivhistorie som en fortelling om døden. Og karakterene er skildra med kjærlig humor.

Elsker søttitallsstilen og at det er tegna med tusj. Sånne tusjer som vi hadde da vi var små. Du kan til og med se hvor tusjen har blitt tørr sånn at hun har måttet finne en ny flere steder! Herlig.

Jeg likte denne så godt! Har full sympati med jenta som ikke vil at koselukta skal vaskes ut av puta. Men også med mamma som mener den er for skitten... De voksne i denne boka er kjempeteite og ganske slemme, men det er klart de oppleves sånn at et lite barn som føler seg overkjørt. Flotte illustrasjoner og humor både der og i teksten. I like!

Å, jeg vet ikke helt... Jeg liker jo det Sherlockete med dette, men jeg ble kraftig irritert over både fortelling, dramaturgi og karakterer flere ganger. Ikke sikkert det er dem, det kan være meg.

<3

Denne er rett og slett veldig god. Informativ, saklig, modig og variert. Det beste er at den unngår å komme med normer som gjør at noen føler seg utafor. Det står aldri at gutter eller jenter er/utvikler seg/føler/liker sånn eller sånn, det brukes konsekvent "de fleste" eller "noen". Vanskeligere er det faktisk ikke å få med alle. Liker også at den kan være relevant for barn helt ned til ti-tolvårsalderen, de fleste av bøkene om dette emnet sikter mot en aldersgruppe som burde lest dem for lenge sida.

Setter denne i krim"hylla" siden jeg gjorde det med forgjengerne, men dette er mer fabelprosa. King finner psyke måter å vri menneskers psyke på som ingen andre. Denne tredje boka i trilogien henger tettere sammen med den første enn det den midterste gjorde og de må absolutt leses i sammenheng. Litt usikker på om jeg synes slutten var for lettvinn, må tenke litt på den.

Jeg elsker bøkene hennes! Har lyst til å lese dem igjen og igjen til jeg kan dem utenat sånn at jeg ikke skal glemme en eneste formulering.