Finfin barnebok! Balanserer spenning og humor på en utmerket måte. Blandinga av illustrert bok og tegneserie øker leselysten hos denne gamle damen, kan ikke tenke meg det fungerer noe dårligere for kidsa.

Åh, dette er bra! Ble litt skuffa da boka ikke fortsatte i det fantasysporet jeg hadde sett for meg, men det gikk fort over. Dette er noe helt annet og nytt og bare det er godt gjort. Når det er velskrevet, spennende og til og med morsomt, er det bare å bøye seg i støvet.

Uff da. Jeg liker Lahlum, jeg, med hans merkelige, stive karakterer og språk. Men denne gangen tok det overhånd, synes jeg. Nils Nordberg leser utmerket, og uten hans variasjon i stemmebruk, er jeg redd disse personene hadde blitt paddeflate. Rike, fattige, kvinner, menn, unge, gamle, direktører, advokater eller butikkansatte, alle ordlegger seg nøyaktig samme, arakiske måte. De tenker og oppfører seg merkverdig likt også. Jeg likte plottet godt, men det sklei også ut etter min mening. Dessuten forsto jeg da hva dette handla om leeeeeenge før de supersmarte etterforskerne. Løsningen falt da også til jorden med et klask. Så nei. Jeg er ikke det minste overraska over at denne ble nulla av Kulturrådet.

Omsider har jeg også lest noe av Brandon Sanderson. And I like! Plottet er ikke skrekkelig originalt, de undertrykte vil styrte de tyranniske makthaverne og et ungt menneske viser seg å ha uante krefter, men måten det er gjort på, virker friskt og nytt. Folkene, mytologien, magien (eller hva en skal velge å kalle det) og miljøet er noe annet. Og når det legges opp til at historien skal ta en kjent vending, skjer det like ofte noe helt annet. Gleder meg til bok to!

Vet ikke helt om jeg synes komposisjonen, med hoppene i tid og synsvinkel fungerer helt, men det er også den eneste innvendingen jeg klarer å komme opp med. For dette er en dyptpløyende, lettlest, spennende, tragisk, humoristisk og oppslukende roman! At den bygger på historiske personer og hendelser, gjør det bare mer knteressant. Flott med kopier av bilder og brev inne i teksten. Nå må jeg lese mer Hamsun...

Jeg var bombesikker på at jeg hadde lest denne, men nei da! Men nå! Gaiman er Gaiman og Gaiman er fantastisk. Men denne boka er kanskje litt lang. Nå er dette forfatterens utgave, så kanskje forlaget var inne på noe da de kutta i den første varianten. Men mer enn lesverdig, for all del!

En fantastisk bok fantastisk lest av forfatteren. Jeg tenker denne både kan gi innsikt og klarhet for dem som har levd i en mer eller mindre dysfunksjonell familie, og forståelse til dem som har levd i en harmonisk en. Klok og varm bok.

Grei krim, men ikke den helt store spenningen. Styrte unna en del klisjefeller. Språket er rotete (ånde "spruter" da ikke?) med masse slurv i setningsbygning og småord. Når det er sagt, kan det siste selvfølgelig skyldes oppleseren og ikke forfatteren. Men fin tidtrøyte ved siden av litt kjedelig strikketøy.

Fantastisk godt skrevet! Og du store, så deprimerende...

Jepp, har definitivt funnet en ny kosekrimserie. Toodle pip!

Syntes dette begynte som en samlig klisjeer og visste ikke om jeg skulle gidde å høre videre. Men du store som det tok seg opp! Det ble både spennende og engasjerende. Selv om jeg ikke er så begeistra for oppleseren, men hun var også bedre enn vanlig.

Jeg liker jo settingen og klærne og dialogene er en fest! En en "romance" er liksom ikke det jeg vil ha fra Jodi Taylor, merker jeg. Kan vi ikke få mer fra St Mary's??

Jeg vet ikke helt, jeg altså. Dette burde jo være spennende, ung jente trekkes inn i hippiemiljø og det hele ender med forferdelse. Men så er det det at vi får vite hvordan det skal ende helt i begynnelsen av boka. Og alt fortelles med en voksens erfarne blikk. Vi får ikke oppleve hva som tiltrekker ungjenta sånn, det blir fortalt med en viten om at ikke noe av det er ekte. Og det synes jeg er veldig synd. For det er noen glimrende observasjoner av hva det innebærer å være jente i verden her, hva som skiller gutters og jenters oppvekst og modning og av maktforholdet mellom kjønnene. Men det holder ikke når dramaturgien svikter, synes jeg.

Opplysende og lesverdig om en ikke så fjern fortid. Setter stor pris på etterordet hvor forfatteren gjør rede for hva som er historiske fakta og ikke.

Denne lydboka blir helt ødelagt av oppleseren. Det er forskjell på sinnet (som i psyken) og sinnet (som i raseri) og det burde oppleseren vite. Det er også forskjell på nitti og nitten, så det er ikke rart jeg blir forvirra når det plutselig dukker opp en nittenåring som både har en voksen datter og er senil. Utvikle er ikke det samme som utveksle og spatel uttales med trykk på første stavelse.

Så når jeg synes historien er usammenhengende og jeg ikke klarer å holde rede på alle personene og tidslinjene, er det kanskje ikke forfatterens skyld...

Å, dette var herlig! Downton Abbey møter Miss Fisher's Murder Mysteries. Krimintrigen er ikke så interessant, eller kanskje den er det, jeg ble så opptatt av miljø og personer og dialogene at jeg ikke fikk det med meg.

Årets julegave fra Audible. Flere opplesere forteller om sine juleminner. Har sett flere være kritiske og mene at dette er uinteressant fordi dette er tilfeldige, vanlige mennesker som forteller, men jeg synes nettopp det er styrken her. Med den årvisse krangelen vi har her på berget om hva som er den godkjente måten å feire jul på, er det forfriskende å høre om så ulike julefeiringer og gode minner som her.

Det er faktisk ikke lenge siden terror var en del av dagliglivet i Nord-Irland. Det setter ting i perspektiv å huske på det. Men først og fremst er dette en krim. En litt i overkant intrikat krim, men underholdende likevel.

Jeg har selvfølgelig både lest og hørt denne bøttevis av ganger før, på norsk og engelsk, men det er noe med det at når verden er stor og kald og skummel, da trenger en Harry Potter. Og Stephen Fry.

Ikke hennes beste, synes jeg. Blir som alltid, oppslukt av universet, men klarte ikke helt å bry meg om personene denne gangen. Og det ble litt mye klisjeer mot slutten.