«Det er mye å glede seg over for enhver pasjonert leser av den unike litterære begavelsen fra Skillebekk», skriver Dagsavisens Turid Larsen.

Hun mener Vrakeren framstår som «et imponerende og intrikat verk, der erindring og glemsel bytter på hovedrollene.»

I tillegg påpeker hun hvordan språket lyser opp teksten:

«Han løfter alle trivielle, blankslitte setninger, og gir dem en tvist som lander nye og friske på papiret. De lyser opp teksten gjennom hele romanen, paradoksale, originale og kloke. «Jeg vet ikke hva som kommer over meg, sannsynligvis det jeg ikke kommer over». Denne typen språklige sprell utøver forfatteren med ledighet og eleganse gjennom hele romanen. Man skulle tro at Lars Saabye Christensen kanskje hadde brukt opp sitt språklige arsenal, men nei da, i høstens bok gjør han all tvil til skamme.»

Irriterende forutsigbar og intetsigende om et oppbrukt tema.

Her får man i hvert fall inngående kunnskap om rispudding. Utover det en nesten skremmende gjenkjennelig historie.

Jeg kjente på en kontinuerlig irritasjon over den ufyselige Sigrid. I tillegg var forfatter i overkant ivrig etter å la personene analysere og tolke hvert eneste uttalte ord, ansiktstrekk og kroppsholdninger til hverandre. Tok seg allikevel bittelitt opp mot slutten.

Har lest betraktelig bedre Faldbakken-romaner, så dette var en skuffelse.

Enig med Aftenbladets anmelder:
https://www.aftenbladet.no/kultur/i/2GwRQG/ein-leirklump-gaar-amok

Så uendelig dyster og trist samtidsrealisme, om det å trekke feil lodd i livet.

Innsikt gir utsikt.

Hele verden og livet i seg selv fremstår som vanlig etter en Knausgårdbok i et ganske nytt og annerledes lys og perspektiv for meg.

Synes forøvrig denne burde være obligatorisk lesning for alle voksne mennesker.

Utrolig godt skrevet, men så utrolig vondt å lese.

En veldig bra og viktig samtidsroman. Om å leve i ytterkanten av samfunnets skrevne og uskrevne lover, krav og forventninger. Problematisering av dagens overdiagnostisering av alt og alle som ikke passer i A4-boksen. Gullkorn til ettertanke på rekke og rad her. Dyktig forfatter.

Jeg gjetter at dette er en debutant, så typisk pretensiøst som dessverre ofte kjennetegner ferske, norske forfattere. Boka var mye rettet mot lesere med tilknytning til Bergen. Trenger ikke nødvendigvis være negativt, men i dette tilfellet skapte dette avstand for meg som leser. Ellers veldig gjenkjennelig lesning om studentlivets fester, flørting og identitetsjakt.

Åå, så sårt og smertefullt dystert om morsfiguren i denne romanen. Vigdis Hjorth skuffer aldri.

Litt for usammenhengende, rotete og pretensiøst (debutant?). Men innimellom glimt av god flyt.

Underfundig, liten historie. Litt vanskelig å få tak på, problemene i alle hovedpersonens relasjoner, men språket var så fint, akkurat passe annerledes og uforutsigbart at jeg hele tiden ble dratt med videre.

Denne boka skal bli obligatorisk lesestoff for mine tenåringsdøtre. Liker at han tør å være kritisk og satirisk i all offentlighet til alle disse elendige forbildene mange av dagens influencere er.

Et lite pusterom og avbrekk fra hverdagens og bylivets rutiner og rytmer.

Lite handling, men dyktige naturbeskrivelser, nesten så man sitter der selv i roen og stillheten langt inne i skogen. Lite vi får vite om hvilken tragedie som har ført personen dit, ei heller hvor og når handlingen finner sted. Men så er det kanskje heller ikke så viktig i denne triste, men også fine historien.

Boka hadde et potensiale, mentale prosesser etter ens mor er død. Men ble bare rart og lite troverdig med de erotiske fantasiene (overdose av rumpepuling) klønete flettet inn her og der. Fungerte ikke.

En sterk, spesiell og velskrevet bok som setter spor. Sæterbakken evner å sette ord på så mange tanker, følelser og livserfaringer som er så gjenkjennbare. Så vondt, men samtidig godt å lese denne boka!

Jeg har sovet dårlig og hatt vonde drømmer disse dagene og nettene jeg jobbet meg gjennom denne boken. Så sterkt om menneskers ondskap. Bør leses!

Litt irriterende med alfabetleken forfatter har brukt som virkemiddel. Dette trekker ned. Synes også de virkelige historiene blir mindre troverdige i blant, når det skinner litt for godt gjennom hva som kommer fra forfatterens fantasi.

Hadde en vag følelse av å ha lest denne før, etter å ha kommet et stykke uti, og hadde også en vag følelse at slutten ville komme til å irritere meg. Bokelskere.no dokumenterte at jeg faktisk hadde lest den for noen år siden, og ja, slutten ble litt nedtur, sånn enkelt forutsigbart. Men ellers en fin, dyster og sitrende fortelling som godt tåler å bli lest to ganger.

Fantastisk velskrevet samtidslitteratur, tilfredsstillende dyster sådan. Denne setter spor.