Etter tredje forsøk har jeg endelig lest den....eller rettere sagt hørt lydboken jeg har hatt i mange år. Trodde ikke jeg skulle klart det denne gangen heller, - men her ligger man da, med nesen i klut og hostekuler - i sin seng. Og nå hadde jeg bare en lydbok igjen hjemme. Vanlig bok må vente til øynene klarner igjen....
Og det startet igjen som en stor tålmodighetsprøve. Kunne ikke begripe at forfatteren som hadde skrevet Øya, som jeg likte så godt, kunne ha skrevet noe så utrolig flatt og kjedelig. Men så , når hun skifter fokus fra nåtid til historien rundt den spanke borgerkrigen og familien Ramirez, skjer det noe. Plutselig flyter alt mye bedre, menneskene blir levende og borte er den oppstyltede og kunstige dialogen som utgjør starten av boka . Og når jeg nå tenker tilbake på Øya, som jeg riktignok leste for ganske mange år siden....så mener jeg å huske at jeg også der reagerte litt på samme måte. Nåtidkapitlene blir på en måte endimensjonale i forhold til de " historiske", og det blir fort veldig kjedelig. Nesten som det er to forskjellige forfattere....Vil ikke si at boken på noen måte er en favoritt, og hadde den vært et par hundre sider kortere, eller noen CDer færre - hadde det bare vært en fordel. Men den var absolutt mye bedre enn jeg hadde forventet, og jeg er nå glad jeg led meg gjennom den først delen allikevel. Hadde en toer i tankene da jeg startet, men nå får hun en litt svak firer, tenker jeg;)

Plutselig var jeg tilbake i min barndoms verden...til en boligblokk på 60 tallet - 4 etasjer uten heis. I hodet mitt hørte jeg igjen lyden av postkasser som ble åpnet og lukket så det klang i hele oppgangen. Fottrinn og stemmer som ble forsterket i trapperommet. Lyden av den tunge ytterdøren som lukket seg med et smell. Lukten av nyvaskede trapper. Fantastisk moro, mange smil og gjenkjennende detaljer fra dagliglivet på 60 tallet. Menn med hatt - far gikk aldri ut uten....Hjemmeværende husmødre,- mor som var hjemme når jeg kom fra skolen... Nysgjerrigheten, sladderen, men også omtanken og hjelpsomheten.
Dette var en spesiell tid i vår historie. Drabantbyene vokste opp rundt de store byene. Folk var på vei vekk fra landsbygda, fra tungvinte hus, og gamle tradisjoner. Inn i det nye moderne samfunnet.
Dette er rammen rundt historiene bak de åtte dørene i oppgangen. Åtte ulike skjebner som hver på sin måte blir preget av den tiden de lever i. Jeg synes forfatteren har fanget både tiden, og menneskene veldig bra. Hadde i grunnen ikke de største forventningene til boken etter en del negative omtaler. Og det er kanskje forståelig, for boken vil trolig ikke gi den samme opplevelsen til mennesker som er født inn i en helt annen tid, med helt andre referanserammer.
Ingen trenger vel lenger drømme om en egen fryser ;-).

Takk til bokelskerne som inspirerte meg til å kjøpe denne boken på årets Mammutsalg ! Dette er noe av det vakreste, morsomste og mest rørende jeg har lest..... en virkelig perle av en bok, som jeg vil anbefale på det varmeste. Kommer helt klart til å lese denne på nytt senere. Momo med sin uskyld og sitt store hjerte vil være med meg lenge !

Leste begynnelsen, - det tok ikke lang tid før mistanken om en riktig elendig bok å melde seg. Lot den ligge leeeenge før jeg tok den frem igjen og leste litt midt inne i boken, og de siste 10 sidene... Det holdt ! Føler ikke at jeg har gått glipp av noe som helst på de uleste sidene heller.

Dette er den beste boken jeg har lest på veldig, veldig lenge !
Det er vel ikke nødvendig å si så mye om innholdet, for det meste er allerede skrevet og sagt av andre bokelskere ;). Boken er lang, men aldri kjedelg - menneskene og stemningene vil jeg ta med meg lenge..... Anbefales alle som enda tviler på om dette er en bok de bør lese:-)

Jeg var spent på denne boken. Hadde aldri lest Modiano tidligere, men Nobelprisen trigget nyskjerrigheten. Og det ble en stor glede. . Boken var lett og lese, men på ingen måte enkel. Har hatt en opplevelse av å være i en "film noir " gjennom hele boken - bilder, lyder og stemninger som nesten var til å ta og føle på. Hovedpersonen, en mann med hukommelsestap, er på jakt etter sin egen identitet . Han finner litt etter litt små biter av det som engang var hans tidligere liv. Gjennom møter med ulike personer, steder og etterhvert bruddstykker av hukommelse ser han etterhvert konturene av dette livet. Leser gjerne mer av denne forfatteren .

Denne boken har fulgt meg i flere år. Jeg tar den ofte frem på mørke vinterkvelder, med litt vakker musikk, levende lys og en god kopp te. Den gir ro i sjelen og følelsen av å befinne seg i den hemmelige hagen fra våre barndoms drømmer. Jeg har godt utvalg av bøker om hager, og menneskene i dem, men ingen har noengang gitt meg den samme opplevelsen som denne boken. Tasha Tudor var en kjent amerikansk illustratør og barnebokforfatter. I hennes hus og hage har tiden stoppet opp og man befinnerseg i et New England scenario fra 1800 tallet. Det var slik hun bygget sitt hus, og plantet sin hage, - og det var slik hun ønsket å leve.
Tovah Martin har skrevet historien om Tasha Tudor's Garden, og fotografen Richard W. Broen har tatt de utrolig vakre bildene. Må nytes!

Denne boken var en mine mange uleste.... som nå endelig ble trukket ut av bokhyllen og frem i lyset :). Burde selvfølgelig ha lest den for mange år siden, men det er moro å finne noen små gjemte skatter også. Boken blir etterhvert en intens thriller med handling både i nåtid og fra 1800 tallet. Fotografen Ian Jarret treffer den vakre Marian Esguard på et oppdrag i Wien. Han er villig til ofre ekteskapet for å få henne, og de avtaler å møtes da de kommer tilbake til England. Men hun dukker aldri opp, og det eneste sporet fører tilbake til en kvinne som forsvant i 1838. Han befinner seg snart fanget i et spill der handlingen drives fremover av krefter han for sent forstår omfanget av. Har du denne boken i hyllene dine, og den fremdeles er ulest.....så ta den frem og les den :-).

Denne boka likte jeg ! Temaet er noe av det samme som i Jojo Moyes " Et helt halvt år". Men historien er en helt annen. Den ungen gutten Alex Woods gikk rett til hjertet på meg. Hans vennskap med den gamle Vietnam-veteranen Mr. Peterson er et uvanlig og fint møte mellom to generasjoner. Man kan vel til tider lure på hvem av disse to som eldst ;-). Noen vil vel kanskje mene at det blir i overkant mye " nerdete" fakta i begynnelsen av boka, men hold ut, - det kommer både tårer og smil, og en riktig så vakker fortelling om vennskap og de store avgjørelsene i livet :-).

Forbigås i stillhet....så mye usannsynligheter at det overskygger helt historien - og den spenningen som kanskje kunne ha fenget meg..... hadde jeg vært sånn cirka 20 år ;)

Denne gangen var jeg helt sikker på at jeg ikke kom til å lese ferdig boken, som jeg så varmt hadde blitt anbefalt av en hyggelig, - men veldig ung dame i bokhandelen. Slet meg gjennom de første kapitlene med en stadig stigende følelse av flau dameroman.... Men et eller annet sted, kanskje var det mellom New York og Paris (??) ....ble jeg allikevel revet med. Og jeg innrømmer gjerne at jeg koste meg skikkelig med resten av boken ! Anbefales alle
romantikere, - og dere som trenger et lite avbrekk fra de seriøse bøkene ;)

Nå er jeg veldig glad for at " Sauejakten" ikke var den første boken jeg leste av Murakami.... da er det mulig det hadde blitt den siste også. Ikke at boken er dårlig. Hadde absolutt en del gode "Murakami-stemninger" - som jeg setter pris på. Men jeg tror kanskje ikke jeg hadde forstått Murikamis univers på samme måten uten å ha lest "Kafka på stranden", og senere 1Q84 triologien. Fikk nesten følelsen av at Sauejakten" var en slags innledende runde til det han skrev senere. Har ikke lest oppfølgeren "Dans, dans, dans" enda, men får nok stå litt på vent.... en stund enda.

En skikkelig søt og underholdende bok! Takker igjen for tips fra dere flotte bokelskere der ute ;-). Jeg har så og si ikke lest skjønnlitteratur på mange år, så jeg har mye å ta igjen.... noe jeg har forsøkt på i år. Synes nok denne boken var litt kjedelig i starten, men etter hvert var den " på plass" - og det var bare å kose seg. Latteren satt løst, og det er faktisk ikke så ofte man hengir seg til den slags lenger.....;). Ser for meg den lille landsbyen der alle turistbussene bare kjører forbi, fontenen på torget som har vært uten vann siden krigen. hotellet som trenger flere gjester - og ikke minst kirken som savner både lokale innbyggerne og turister. Det trengs virkelig et mirakel ! Og det blir det , - opptil flere ;-)

Det eneste jeg trengte var en god solstol, litt lett skygge under trærne og noen timer helt ledig tid - og denne boken. Så var det bare å kose seg da. Absolutt ikke den beste boken jeg har lest, men det var heller ikke på noen måte bortkastet tid ! Vi bokelskere lar oss vel alltid fascinere av bøker som referer til andre bøker og ikke minst andres kjærlighet til bøker. Dette er vår verden, - som vi elsker ! Så da bærer i hvert fall jeg over med at både handlingen og stilen sikkert kunne ha vært enda litt bedre, og anbefaler den til alle som har tid til overs for en kosestund i skyggen under et tre.

Enda en fornøyelig bok av Arto Paasilinna. En må jo bare gi seg over for denne forfatterens fantasi og fortellerglede. Jeg likte nok "Kollektivt selvmord" bedre, men historien om den velmenende, men akk så klønete skytsengelen som begir seg ut på sitt aller første oppdrag - er både søt og morsom. Hverken den stakkars Aaro Korhonen, eller hans omgivelser - forstår hva som skjer når helt hverdagslige ting ender opp i uventede og ofte kaotiske situasjoner . Anbefales alle humorelskere :-)

En dag, og ferdig med den... Falt for omslaget ( ikke uvanlig ). Oppgradere fra kiosklitteratur til strandlitteratur etter omtrent halve boken (.... er det noen forskjell egentlig?). Irriterte meg over alt for enkelt språk, spesielt til å begynne med. Men det er rart med det, - når man kommer inn i handlingen så blir man lett fanget - uansett ;). Gir ikke terningkast til denne, men innrømmer at jeg nok koste meg litt der ute i solen med boken :-).

"Et helt halvt år" av Jojo Moyes er en nydelig, morsom, alvorlig og rørende bok. Det har nå gått fire dager siden jeg, motvillig, la fra meg denne boken. Trenger faktisk litt tid for å få den såpass på " avstand" at jeg kan sette ord på opplevelsen - og ikke minst begynne på en ny bok ( en annen sjanger også, kanskje.....;-)). Episoder og personer fra boken dukker opp i hodet flere ganger i løpet av dagen, og jeg kjenner et lite savn....Var bitte litt skeptisk etter de første sidene, redd dette kunne bli litt for lettvint og overfladisk. Men så fenget humoren meg, skildringene fra familielivet til familien Clark, kjærligheten og kaoset. Og så tragedien. Lou Clark, som etter å ha mistet jobben- ganske motvillig påtar seg å ta seg av den trafikkskadde Will Traynor. En vellykket og aktiv forretningsmann som har fått et liv med store begrensninger og har mistet lysten til å leve.. Avtalen er på et halvt år, og etter hvert oppdager hun hvorfor. Boken filmes i år, og det er bare å håpe at det ikke lages amerikansk sentimentalitet av den, men et skikkelig engelsk kvalitetsprodukt ! Men aldri blir noe bedre enn boken.... Anbefales !!

Så er man igjen tilbake i virkeligheten etter noen dager i Addy Shadds verden. Det har vært noen fine lesedager. Har tatt del i gleder og sorger i en flott og sterk kvinnens liv - fra barndom til alderdom. Hennes fortid flettes fint sammen med nåtiden. Det handler om menneskers manglende evne til å ta vare på de svakeste og mest sårbare, Men også om kjærlighet, mot og omsorg, Har sikkert lest bøker der tårene har sittet enda løsere enn her, men historien rørte meg, og det er en god historie. Ønsket om hele tiden å vite hvor historien tar veien rundt neste hjørne er jo drivkraften i en god bok - og det opplevde jeg i denne boken :-) Anbefales!

Begynte å lese denne boken rett etter at jeg hadde avsluttet Hundreåringen.., det var for tidlig.
Føltes som jeg gikk rett inn i det samme universet, som akkurat da var avsluttet. Elsket Hundreåringen... fikk følelsene av å lese den samme boken på nytt. Men etter å ha lest et par, tre helt andre typer bøker, var jeg igjen klar for nye eventyr med Jonas Jonasson ;-). Og jeg har hygget meg, humret og ledd. Og jeg tar av meg hatten ( om jeg hadde hatt noen), for denne forfatterens frodige fantasi. Vil vel si at den første boken var bedre, men slik føles det jo ofte når påfølgende verk er bygget rundt samme ide'. Men Analfabeten er herlige i sin totalt løsslupne frodighet. Her er ingen grenser for hva som er mulig eller logisk, og det er bare å gi seg over. Men dersom forfatteren skulle ha enda flere usannsynlige historier og bomber på lager, tror jeg nok at jeg for min de lar de ligge - ganske lenge .....

En stor takk.... Igjen, til bokelskere.no - for at jeg fant igjen denne boken som jeg aldri helt har kunnet glemme. For en del år siden lå jeg på sykehus og fikk låne denne boken av biblioteket der. Likte den kjempegodt, og har hatt historien liggende i bakhodet i årene etterpå. Har noen ganger tenkt at jeg gjerne ville finne tilbake til den, og lese den på nytt. Men jeg husket ikke forfatteren og heller ikke hva boken het. Men så åpenbarte den seg her på nettstedet ! Hver gang jeg kommer innom engelsk historie ( og det er et yndet tema for meg...), så tenker jeg litt på denne boken- som er skrevet som en detektivroman, basert på fakta.... så langt det lar seg gjøre, da - rundt den engelske kongen RIchard III og de to små prinsens som forsvant i The Tower i 1485. Det har vært en evig sannhet i engelsk historie at RIchard III sto bak drapet på sine to nevøer. Men i denne boken lar forfatteren den fiktive detektiven Alan Grant bruke sin kunnskap om etterforskning og forbrytelser til å plukke historien fra hverandre, for så sette den sammen igjen i er nytt lys. Spennende og ikke minst morsomt å lære om tiden og personene bak dramaet. Svaret på gåten får vi vel aldri, men man kan ikke se bort fra at denne historien kanskje er nærmere sannheten enn de teoriene vi hittil har fått servert ?. ;-)