Det eneste jeg trengte var en god solstol, litt lett skygge under trærne og noen timer helt ledig tid - og denne boken. Så var det bare å kose seg da. Absolutt ikke den beste boken jeg har lest, men det var heller ikke på noen måte bortkastet tid ! Vi bokelskere lar oss vel alltid fascinere av bøker som referer til andre bøker og ikke minst andres kjærlighet til bøker. Dette er vår verden, - som vi elsker ! Så da bærer i hvert fall jeg over med at både handlingen og stilen sikkert kunne ha vært enda litt bedre, og anbefaler den til alle som har tid til overs for en kosestund i skyggen under et tre.

Enda en fornøyelig bok av Arto Paasilinna. En må jo bare gi seg over for denne forfatterens fantasi og fortellerglede. Jeg likte nok "Kollektivt selvmord" bedre, men historien om den velmenende, men akk så klønete skytsengelen som begir seg ut på sitt aller første oppdrag - er både søt og morsom. Hverken den stakkars Aaro Korhonen, eller hans omgivelser - forstår hva som skjer når helt hverdagslige ting ender opp i uventede og ofte kaotiske situasjoner . Anbefales alle humorelskere :-)

En dag, og ferdig med den... Falt for omslaget ( ikke uvanlig ). Oppgradere fra kiosklitteratur til strandlitteratur etter omtrent halve boken (.... er det noen forskjell egentlig?). Irriterte meg over alt for enkelt språk, spesielt til å begynne med. Men det er rart med det, - når man kommer inn i handlingen så blir man lett fanget - uansett ;). Gir ikke terningkast til denne, men innrømmer at jeg nok koste meg litt der ute i solen med boken :-).

"Et helt halvt år" av Jojo Moyes er en nydelig, morsom, alvorlig og rørende bok. Det har nå gått fire dager siden jeg, motvillig, la fra meg denne boken. Trenger faktisk litt tid for å få den såpass på " avstand" at jeg kan sette ord på opplevelsen - og ikke minst begynne på en ny bok ( en annen sjanger også, kanskje.....;-)). Episoder og personer fra boken dukker opp i hodet flere ganger i løpet av dagen, og jeg kjenner et lite savn....Var bitte litt skeptisk etter de første sidene, redd dette kunne bli litt for lettvint og overfladisk. Men så fenget humoren meg, skildringene fra familielivet til familien Clark, kjærligheten og kaoset. Og så tragedien. Lou Clark, som etter å ha mistet jobben- ganske motvillig påtar seg å ta seg av den trafikkskadde Will Traynor. En vellykket og aktiv forretningsmann som har fått et liv med store begrensninger og har mistet lysten til å leve.. Avtalen er på et halvt år, og etter hvert oppdager hun hvorfor. Boken filmes i år, og det er bare å håpe at det ikke lages amerikansk sentimentalitet av den, men et skikkelig engelsk kvalitetsprodukt ! Men aldri blir noe bedre enn boken.... Anbefales !!

Så er man igjen tilbake i virkeligheten etter noen dager i Addy Shadds verden. Det har vært noen fine lesedager. Har tatt del i gleder og sorger i en flott og sterk kvinnens liv - fra barndom til alderdom. Hennes fortid flettes fint sammen med nåtiden. Det handler om menneskers manglende evne til å ta vare på de svakeste og mest sårbare, Men også om kjærlighet, mot og omsorg, Har sikkert lest bøker der tårene har sittet enda løsere enn her, men historien rørte meg, og det er en god historie. Ønsket om hele tiden å vite hvor historien tar veien rundt neste hjørne er jo drivkraften i en god bok - og det opplevde jeg i denne boken :-) Anbefales!

Begynte å lese denne boken rett etter at jeg hadde avsluttet Hundreåringen.., det var for tidlig.
Føltes som jeg gikk rett inn i det samme universet, som akkurat da var avsluttet. Elsket Hundreåringen... fikk følelsene av å lese den samme boken på nytt. Men etter å ha lest et par, tre helt andre typer bøker, var jeg igjen klar for nye eventyr med Jonas Jonasson ;-). Og jeg har hygget meg, humret og ledd. Og jeg tar av meg hatten ( om jeg hadde hatt noen), for denne forfatterens frodige fantasi. Vil vel si at den første boken var bedre, men slik føles det jo ofte når påfølgende verk er bygget rundt samme ide'. Men Analfabeten er herlige i sin totalt løsslupne frodighet. Her er ingen grenser for hva som er mulig eller logisk, og det er bare å gi seg over. Men dersom forfatteren skulle ha enda flere usannsynlige historier og bomber på lager, tror jeg nok at jeg for min de lar de ligge - ganske lenge .....

En stor takk.... Igjen, til bokelskere.no - for at jeg fant igjen denne boken som jeg aldri helt har kunnet glemme. For en del år siden lå jeg på sykehus og fikk låne denne boken av biblioteket der. Likte den kjempegodt, og har hatt historien liggende i bakhodet i årene etterpå. Har noen ganger tenkt at jeg gjerne ville finne tilbake til den, og lese den på nytt. Men jeg husket ikke forfatteren og heller ikke hva boken het. Men så åpenbarte den seg her på nettstedet ! Hver gang jeg kommer innom engelsk historie ( og det er et yndet tema for meg...), så tenker jeg litt på denne boken- som er skrevet som en detektivroman, basert på fakta.... så langt det lar seg gjøre, da - rundt den engelske kongen RIchard III og de to små prinsens som forsvant i The Tower i 1485. Det har vært en evig sannhet i engelsk historie at RIchard III sto bak drapet på sine to nevøer. Men i denne boken lar forfatteren den fiktive detektiven Alan Grant bruke sin kunnskap om etterforskning og forbrytelser til å plukke historien fra hverandre, for så sette den sammen igjen i er nytt lys. Spennende og ikke minst morsomt å lære om tiden og personene bak dramaet. Svaret på gåten får vi vel aldri, men man kan ikke se bort fra at denne historien kanskje er nærmere sannheten enn de teoriene vi hittil har fått servert ?. ;-)

For en glede å igjen vandre gjennom Barcelonas gater og trange smug med personene fra Vindens Skygge og Englenes spill. Jeg kom kanskje aldri helt tilbake til den spesielle stemningen jeg hadde da jeg leste Vindens Skygge, det kan kanskje skyldes at det nettopp var første gangen jeg gikk inn i dette magiske universet, og det jo alltid noe med den første gangen.... Minnet om stemningen var som sagt der, men må innrømme at mye av historien hadde falmet litt i hukommelsen etter mange år. Så det ble skumlesing i de to første bøkene - underveis mens jeg leste Himmelens Fange. Det var jo bare hyggelig, og gjorde at helhetsopplevelsen ble god. Nå venter jeg spent på en fortsettelse, - og det er vel å håpe at det ikke blir så lenge til at jeg må skumlese alle de tre foregående. Ikke at det er noe stort problem - for så vidt :-)

Beklager til alle dere positive lesere av denne boken.... men dette ble en nedtur for mitt vedkommende. Hadde store forhåpningen om en koselig lesestund og en god latter, men ble i grunnen bare irritert. Det tror jeg kanskje Ove hadde blitt også... ;-)

Takk for at Bokelskere.no finnes... og at jeg fant dere. Det har ført til at jeg nå har gjenoppdaget alle mine uleste bøker. Kafka på stranden av Haruki Murakami ble den første av disse "glemte" bøkene jeg tok fatt på. Og jeg ble ikke skuffet! En fantastisk bok. Ikke så ofte jeg leser over 500 sider på 4 dager, men kunne ikke stoppe når jeg først var i gang. Det er en helt spesiell stemning i denne boken. Drømmende, uvirkelig og reelt på en gang. Sitter igjen og kjenner på følelsen av de gode menneskene, de som overskygger alt det vonde og grusomme. Sitter nok i en stund denne :-)