En vond bok men samtidig med humoristisk språk langt fra å bli fjåsete. Evnen til å beskrive vanskelige sammensatte følelser er helt unik! Språk og univers kan minne litt om Kyrre Andresens romaner.

Beskrivende roman om Ukraina etter Sovjetunionens fall. Fattigdom, mafiavirksomhet og noe som kan virke som et flytende liv uten mål og mening. Absurd, til tider komisk men også svært alvorlig.
Korrektur og tegnsetting i den oversatte versjonen er utrolig dårlig, men overser man dette er det en fin liten roman.

Kunne ha vært komprimert noe ved å utelate et par fokusfamilier. Ord og uttrykk er også kanskje repeterende til tider.

En vakker bok om et vanskelig forhold mellom datter og far. Fantastisk skrevet med godt innblikk i en ujålete virkelighet og med humor i form av det tragikomiske. Denne ble slukt!

For en virvelvind av en dramatisk oppvekst! Boken viser mange sider ved Westovers familiemedlemmer.
Som Tara Westover skriver om er det en enorm makt man har over andre dersom man skaper denne andres selvbilde. Dette vil jeg si er grunnstrengen i historien; og oppdage at man selv ikke har skapt det jeg’et man tror man er. Hva kreves for å komme ut av dette? Er kostnaden for stor? I tillegg til å finne sitt ‘jeg’ må alt veies mot utestengelse fra sin familie. Hva er et ‘jeg’ verd?
Oppveksten er så dramatisk at det er utrolig å tenke på at den er sann. I hvert fall slik Tara Westover erindrer den, for hvem bestemmer sannheten i historien, hvem skriver egentlig historien? ;-) (Dette vil man skjønne dersom man leser boken.)

Morsomt språk og observasjoner/beskrivelser, men mangler noe skikkelig driv.

Denne romanen hadde jeg høye forventninger til, men den skuffet. Stort. En rekke gjentakelser og forutsigbart innhold, skrevet på en ikke så engasjerende måte. Det synes å være en klisje av datidens slumstrøk i Irland og det dukker opp en haug stereotypiske beskrivelser. Boken mangler dypde og det kan virke som om forfatteren har vanskeligheter med å bestemme seg for hvilke personligheter vi skal komme skikkelig under huden på, med det resultat at alle blir noe overfladiske.
Jeg har lest flere oppvekstskildringer som jeg har likt veldig godt, men denne faller dessverre langt ned på lista.

Da er denne romanen lest og det har vært en helt grei bok. Litt langdryg mot slutten, og en typisk «mans tale», men underholdende nok.
Oversettelsen av Hilde Rød-Larsen er derimot helt fantastisk! En av de beste oversettelsene jeg har lest.
————————————

Foreløpig sitat fra noe som virker som en skikkelig fin bok og perfekt for sommerens lange og korte lesestunder.
Lee om golf: «(…) Jævla jappenatursti.»

Rett og slett fjåsete skrevet.

Her er det prøvd å folkeliggjøre en type mindfullnesstenkning så til de grader at det omtrent føles som om forfatterne prater til barn. Det er mye repetisjon av de samme tingene gjennom hele boka og dersom du er interessert i å lese om strategier og teknikker er ikke dette boken. Den forteller mest om hva man ikke burde gjøre, hva som ikke har noe for seg med eksempler som grenser til det fjållete i et forsøk på å prøve og være morsom.

Dette er en bok som ensidig beskriver utfordringene ved tankestress.

Hele boken kunne ha vært komprimert til fem sider.

Fantastisk liten stille bok.

Språkmessig er det veldig enkelt og repetativt, men selve tema og fortellingen er god og viktig.

Kingfisher skriver en overnaturlig grøsser full av morsomme formuleringer og observasjoner. Språket er noe repetitivt, og midtdelen var til dels drøy, men jeg likte den likevel. Som alltid tar slike bøker (og filmer!) litt av på slutten og denne er intet unntak, men underholdene og til dels «toe curling» noen ganger.
Jeg vet ikke om den finnes på norsk, men orginalspråket er ofte best uansett.

Denne selvbiografiske boken av og om Åsa Linderborg er en fantastisk skildring av hennes liv med en far som sliter med sitt og en mor som er revet mellom to verdener. Linderborg beskriver så fantastisk godt det kompliserte rundt denne typen forhold hva gjelder følelser og erfaringer. Alle personene har så mange lag og sider og det er det som er så interessant.
Jeg har sett filmen og for den som lurer; filmen står LANGT tilbake for boken etter min mening.
Den får en femmer og ikke en sekser for jeg synes noe av ordbruken mot slutten blir noe sentimental og klisjéaktig, men på en annen side; dette er slik det ble opplevd av forfatteren selv.

Dette er en bok som er sart og rå på samme tid. Betraktninger fra et barn blir humoristisk og gjør det hele enda mer makabert enn en del av innholdet er. Essensen av boken slik jeg forstår den ligger i frykten for å miste, på så mange plan.