Dette var en bok jeg hadde et veldig ambivalent forhold til når jeg leste. På den ene siden likte jeg boken veldig godt; den var spennende, hadde god driv, gode fremstillinger av både hovedpersoner og bipersoner og man godt kjent med deres tanker og vaner. Men, måten boken er skrevet på irriterer meg til tider så sterkt at jeg bare måtte legge den fra meg. Den er til tider skrevet som et intervju, men uten at man ser spørsmålene forfatteren stiller. Han bare begynner et nytt avsnitt med svaret på spørsmålet.

Om jeg skal se bort fra skrivemåte er dette en virkelig interessant bok som har gitt meg en del nye perspektiv og tanker. Folk er ikke svart/hvitt, heller ikke de som velger å reise til Syria som krigere tydeligvis. Forfatteren klarte å bygge et sympatisk og godt bilde av hovedpersonen, og fremstiller han som både intelligent og dyp - alt i alt en interessant personlighet i en interessant bok!

Denne boka har låst meg mentalt fast i ei lita bygd, Øystese, i flere timer nå. Det e noe av det beste jeg har lest på lenge, lenge! Den gjorde meg forbanna, glad, redd, overraska og trist. Persongalleriet er fantastisk, jeg følte at jeg bodde i huset sammen med hovedpersonen. Den tar for seg tema som bygdesladder, angst, voldtekt, vennskap og utholdenhet og er skrevet på en fantastisk kløktig måte.
Jeg leser mye, og jeg må si at jeg er beint ut imponert over forfatteren, Agnes Lovise Matre og måten hun har klart å håndtere så store, farlige og viktige tema.

Dette er muligens årets beste bok.

Sjeldent har jeg brukt så lang tid på å lese en bok som akkurat denne. Vel er det mange sider å vende, men det var ikke årsaken til mitt tidsforbruk. Denne boken er så sterk, og jeg brukte vanvittig lang tid på å fordøye alle inntrykkene man sitter igjen med. Det er en bok utenom det vanlige, det er vanskelig å beskrive den uten å komme med en masse tåpelig, oppbrukte lovprisninger, men det er virkelig en bok av de sjeldne. En slik som man husker resten av sitt liv, og som utvider sinnet ditt og endrer måten du ser på folk du møter. Hvem vet hvilke historier de i vår omgangskrets egentlig bærer på?

Dette er nok en av de bøkene jeg husker best fra 2017, eller sagt på en annen måte; en av dem som satte mest avtrykk hos meg. Jeg liker veldig godt Engers måte å ordlegge seg på, hun forteller historiene sine rolig, uten for mye dikkedarier og skaper sterke og troverdige karakterer og historier. Det er beskrevet mange gode opplevelser mellom mennesker, og i en setting som er lett gjenkjennelig for mange.

Robert Seethaler har blitt en av mine favorittforfattere basert på de to bøkene jeg har lest av han! Herregud for en evne til å bruke få ord på å lage en mektig historie om mennesker! Det er en unik gave hos enkelte at man kan fortelle om mennesker som tilsynelatende er helt vanlige, men allikevel så sjeldne og unike. I denne boken er vi en del av to tobakkshandleres liv like før 2.verdenskrig bryter ut i Østerrike. Vi tar del i forelskelser, nabokrangler, morskjærlighet og hverdagsliv. Gjennom drømmer og samtaler blir vi kjent med personene, som bare sniker seg inn i hjertet til leseren.

Det er ikke alle bøker som passer for alle, og dette er nok en av dem. Det er en sterk bok, med mange grusomme detaljer, og noen ganger var det nesten for ekkelt. Jeg måtte ta noen pauser underveis i lesingen, mest fordi jeg ble så satt ut av den menneskelige ondskapen som kommer frem. Samtidig er den drevet fremover av Coras håp om at det fins noe bedre for henne, og at livet som slave skal være over. Dette med å være så nær friheten, men samtidig så bundet av både reelle og indre lenker var noe jeg synes man kan dra paraleller til i enhver sitt liv. Det er en bok som er mektig, kraftfull og som setter igang en hel rekke med tanker og refleksjon hos leseren. Jeg er overbevist om at jeg har lest noe stort!

Denne boken måtte jeg tvinge meg selv til å lese ferdig. Jeg synes Bergljot, hovedpersonen, fremstår som manisk, sytete, forvirret, selvopptatt og alkoholisert. At denne boken er blitt så godt mottatt er et mysterium for meg. Storyen er god, og jeg hadde høye forventninger til boken da jeg startet. Det som kunne vært en så bra bok blir ødelagt av mas og rotete oppbygging og språk, samt en utrolig dårlig fremstilt hovedperson.

Fy søren!! Altså, jeg ble svett av å lese. Backman skriver som ingen andre kan, om tema som andre forfattere bare kan drømme om å skrive så ekte, alvorlig, klokt og forbilledlig om. Denne boken, den bor for evig i meg fra nå av.

Historien i seg selv er spennende nok, men jeg irriterer meg stadig over språket og at det blir mye oppramsing av steder og navn. Det føles som å lese en evig lang avisartikkel.

Her er den! Den ene boken du trenger å lese i år, den som er så bra at alt annet kommer i skyggen. Den fins foreløpig kun på engelsk, men selv når den blir oversatt så bør du fortsatt lese den på engelsk. Jeg lover. Den er så bra, og den er bra på hver eneste side. Jeg skjønner ikke helt hvordan det går an, men sånn er det. Vi får et innblikk i hvordan det er å være en del av ghettoen, diskriminering, maktmisbruk, kjærligheten til venner og familie og samhold. Alt er så ekte og unikt, det er sjeldent jeg har snublet over en så sterk og god bok. Det er en sterk opplevelse å lese denne!

Dette er en bok i kategorien "strandbok" i min verden. Det vil si at den er hyggelig lesing, koselig persongalleri, ikke for mange å følge med på, lett å legge fra seg, men artig å begynne å lese igjen når man tar den opp! Altså, lettlest men fint tidsfordriv! Som en som nettopp selv har fått seg hage, må jeg si at det var mange tips og triks og plukke opp her i boken, så sånn sett kan jeg si at den var lærerik også!

Denne boken var tøff å lese. Etter de første 50-ish sidene var jeg i tvil om jeg kom til å fullføre den, fordi det var så grusomt å lese. Som mor -og menneske - var det vanskelig å forstå at en kan snu seg mot sine egne døtre å faktisk drepe dem på bestialsk vis.

Vi får høre historien til en far som har tatt livet av sin mor, ene datter og prøvd å drepe datter nr to. Denne datteren gir også sin historie, og for en historie det er. De kommer fra et kjærlig, liberalt og åpent hjem, og jeg synes det var et mesterstykke av forfatteren at hun har klart å tegne et troverdig bilde av faren som både kjærlig og god, og som drapsmann. Hun viser begge sider, og dette gjør at boken får en dype langt utover det jeg forventet.

Fortellerstilen er ganske muntlig, og vi skjønner at her er det en forfatter som har stått på og jobbet beinhardt for å få historien sin. Hun har virkelig klart det, og jeg håper denne boken når ut til mange, mange!

Nok en bok med et plot som virker lovende, noe man ikke har lest hundre ganger før. Men allerede tidlig i boken føler jeg at karakterene har "for litt kjøtt på beina", de blir aldri helt levende. Liker at det er korte kapittel og man føler hele tiden en viss fremdrift i boken, men likevel blir det aldri så spennende at jeg sliter med å legge fra meg boken. Slutten synes jeg var helt elendig, og den trakk ned i alle fall to øyne på terningen!

Deilig krim fra Londons gater! Et godt oppbygd persongalleri, tvister man ikke forutser og en god penn. Denne boken har det meste for en krimelsker, og hovedpersonen er akkurat passe trøblete og dyster til sinns. Håper det kommer mer av Daniel Cole.

Dette synes jeg er en kjedelig, forutsigbar og platt bok. Hovedpersonen er irriterende, og vi skjønner gjennom hele boken at hun må/skal endre seg, men alt gjøres på en lite subtil måte. For meg virker det som at forfatteren har hatt en tynn ide til en bok, og tvunget seg til å gjennomføre.

Noen av karakterene og beskrivelsene er trivelige, gode og troverdige, men alt i alt blir dette for flatt for min smak.

Dette synes jeg var en helt nydelig historie, om Fred som gjør sin egen greie og ikke har så mye action i livet. Dette skal selvsagt endre seg gjennom boken. Synes den var perfekt balansert mellom nåtid og tilbakeblikk, kjærlighet, spenning og et særdeles godt språk. En fin bok som jeg kommer til å huske lenge!

Nok en bok som blir rost av både forlag og litteraturanmeldere i flere land. Personlig må jeg si at jeg synes den ble for langtekkelig - det er for lite som skjer i deler av boken, men på slutten skal det plutselig presses inn veldig mye tvister og komplotter. Historien kunne vært så bra og engasjerende, men måten den er skrevet på gjør at jeg kjeder meg til tider og tenker "bla, bla, gå nå videre".

Med andre ord, ikke den beste thrilleren jeg har lest.

Jeg elsker at dette er en bok som klarer å sjonglere mellom vanskelig "voksenting" og de vanlige ungdomsproblemene man støter på i sin oppvekst. Denne boken er skrevet for en annen aldersgruppe enn de bøkene jeg vanligvis leser, men skal si den traff meg! En tåre ble felt, latter jomet gjennom stua og jeg kunne så kjenne meg igjen fra da jeg var elev på barneskolen. Jeg synes dette er en av årets viktigste bøker, fordi den tar opp temaet mobbing, annerledeshet og det å tørre å være seg selv - og det til og med mens man er forelsket i en gutt i klassen! Mye følelser som skal jobbes med, misforståelser oppstår lett, også er det denne evige søken på aksept fra dem rundt seg.

Anbefaler lett denne til både voksne og barn! Både jeg og min datter på 9 elsket denne.

Denne krever en omstilling i hodet før man begynner å lese;
dette er en novelle, som i England ble gitt ut som en quick-read - altså en novelle i bokform. Forlaget her i Norge har gjort det litt annerledes, og valgte å gi den ut som en roman. Men det funker jo ikke å strekke en kort novelle ut i en stor bok, det å gi den større skrift og legge til bilder gjør jo ikke historien noe lengre.

Når det er sagt er historien søt, men man må altså ikke gå i fellen å tro at man skal lese en hel roman. Hovedpersonen er søt og hyggelig, og hun rekker å gå gjennom en liten indre transformasjon i løpet av boken. En fin time i sofaen med denne i fanget, men en bommert av forlaget å utgi denne i det formatet de har valgt synes jeg.

Denne boken brukte jeg en del dager på å fordøye etter lesning. Jeg kvernet frem og tilbake mellom bra og dårlig, men endte opp med å ikke like den så veldig godt.

Historien i seg selv er veldig tiltalende for min del, da jeg synes det er interessant med sykehussettingen + det å lese om en manns opplevelse av å bli eneforsørger. Til tross for min optimisme til å begynne med, ble jeg raskt ganske skuffet. Boken er alt for detaljert etter min smak, og mer som en gjengivelse av alt som har skjedd i løpet av en dag, og mangler dybde og relasjoner. Derfor endte jeg opp med å ikke like den.

En uke etter jeg hadde lest den, så jeg et intervju med forfatteren, og etter å ha lest det skjønner jeg boken mer. Dette er selvopplevd, og dermed kan jeg lettere forstå skrivestilen. Men, det endrer fortsatt ikke min mening om totalintrykket av boken.