Klikk på en bok for å skrive en omtale.
Dette ble for sært for meg. Avbrøt og gir den terningkast 2.
De siste bøkene om Helen Grace, av M. J. Arlidge, har vært litt gjentagende synes jeg så jeg var i utgangspunktet litt skeptisk da jeg tok opp denne. Det viste seg fort å være fullstendig grunnløst!
Denne gangen er det ikke Helen Grace som står i sentrum (heldigvis), men hun er selvfølgelig den samme, drivende dyktige politietterforskeren som tidligere. Man finner et ille tilredt lik opphengt i et tre midt inne i skogen i New Forest, offeret bærer preg av å ha vært jaget før han ble skutt med armbrøst, hengt opp etter beina og latt henge for å blø i hjel og lide så mye som mulig. Han hadde vært på camping med kjæresten sin, men våknet midt på natten, langt ute i skogen uten å ane hvordan han hadde kommet seg dit.
Kort tid etter skjer det samme igjen, med en kvinne denne gangen. Er det noen fellesnevner for disse to? Hva er den i så fall? Og hvem er det som leker katt og mus med politiet langt inne i skogen?
Jeg klarte nesten ikke å legge fra meg denne - jeg tror jeg har levd dypt inne i New Forest det siste døgnet!
Ninni Schulmanns 6. krimroman om journalisten Magdalens Hansson og Christer Berglund og Petra Wilander fra politiet. Det skal settes opp et teaterstykke i den lille bygda i sommer, om en legendarisk klokkemaker som levde i egnen for lenge siden. En av disse klokkene står i huset der Petra og sønnen Hannes bor og det virker som om den kan spå død...
Magdalena er dypt deperimert og det gjennomsyrer hele boka, det er en ting det er viktig å snakke og skrive om, men om en kriminalroman er den rette arenaen er jeg usikker på. Det gjorde boka så tung til tider at jeg vurderte å legge den fra meg, var usikker på om jeg skulle orke å lese den ferdig, men siden Schulmann tross alt skriver veldig godt og plottet var spennende så la jeg den ikke fra meg. Mulig at hun dermed har oppnådd det hun ville, men for meg ble den i tyngste laget av den grunn og får en firer på terningen.
Denne markedsføres som veldig morsom, men jeg vet ikke helt. Nå er jeg nok ikke i målgruppa, men jeg synes ikke den når helt opp for meg.
Tøff og fin bok skrevet rett fra hjertet av Victor Sotberg. Den blide lysluggen vi har sett på tv har ikke alltid hatt det så lett og om ikke denne historien gir deg klump i halsen og lyst til å gi Victor en stor klem, så har du et hjerte av stein!
Matre leverer igjen! Starter ganske rolig, men ganske snart tar det av så jeg nesten ikke klarte å legge boka fra meg! Det var ikke helt vanskelig å avsløre ting underveis her, men allikevel - godt språk og en rivende spennende fortelling gir full pott fra meg!
Dette er noe av det mest creepy jeg noen gang har lest! Og det er en ungdomsbok! Henrik som er nærmest usynlig der han bor i Oslo, flytter med mor, far og lillebror Gard til Naustveien 37 i Båtsvik. Men her er ting absolutt ikke som de skal og verre skal det bli!
Jeg er i grunnen glad jeg ikke leste denne når jeg var alene hjemme en mørk høstkveld...
Definitivt ikke en av Nesbøs beste etter min mening, et par av fortellingene var kjappe, spennende og gode (og overraskende!), men ellers ble det langdrygt og lite fengende for min del.
Jeg blir ikke helt fortrolig med språket til Sarenbrant, jeg vet ikke helt hvorfor, men det er noe med måten hun skriver på, eller kanskje det er oversettelsen. Spesielt i den første halvdelen av boken, etter hvert ble det så spennende at det ikke var så merkbart.
Om stefamilier, søsken, skilsmisse, nisser, skrømt og en veldig spesiell skogtur...
Mostue leverer, boka er godt skrevet, lettlest og både morsom og kanskje litt skummel. Passer godt for mellomtrinnet.
Har lest noen i denne serien av Linn T. Sunne og denne var vel ikke den sterkeste, men det er jo ganske håpløst å skulle skrive en slik bok basert på det vi vet om Kleopatra som barn. Det er jo en stund siden hun levde... Men fin innfallsvinkel til det gamle Egypt og jeg lærte mye jeg! :o)
Oj oj! Hva skal man skrive om denne da?! Selvmord er jo fryktelig vanskelig og vondt så det føles på en måte feil å si at det er godt å lese en krim med "vanlige" politifolk, men denne er hel ved! Ble kjapt hektet her, både på historien og temaet og på de siste 200 sidene klarte jeg ikke å legge fra meg boka!
Det er omtrent akkurat ett år siden jeg sendte melding til Geir Tangen om fortalte hvor godt jeg liker de tre første bøkene hans og fikk da vite at det skulle komme en ny nå i 2021. Den skuffer på ingen måte! Om jeg lot meg lure underveis? Selvfølgelig.
Julia, mamma og pappa flytter fra Oslo til ei lita bygd der alle kjenner alle. Julia savner bestevenninnen Kristin, men Kristin henger sammen med de andre jentene og svarer stadig oftere ikke på telefonen når Julia ringer.
Det er vanskelig å få nye venner når man kommer flyttende, selv om Julia gjør at de blir partall i klassen og alle får være med når de skal være to og to. Tidligere har Ragna vært den som sto utenfor. Et par av jentene strekker ut en hånd og vil bli venner med Julia, eller vil de egentlig det? Og hva er det egentlig med Ragna og faren hennes?
Boka har et snev av grøss over seg, selv om det ikke er noen grøsser og etter hvert skjønner vi hva det er som feiler Ragnas far. Boka handler om å finne seg til rette på et nytt sted, om vennskap, om å bli godtatt og hva man selv skal godta. Jeg likte den veldig godt og anbefaler den gjerne til både mellomtrinnet og ungdomsskolen.
Linn T. Sunne skriver en serie om sterke kvinner, bøkene er skrevet som en historie, men har faktabokser på neste hver side og er rikt illustrert med både tegninger og bilder. En flott bok, lettlest og spennende og den fikk meg til å ville vite mer om Katarina den store og hennes skjebne. Fortellingen er om henne barndom og ungdom og bittelitt om hennes alderdom, vi får ikke noe av hennes tid som russisk tsarina i fortellingen. Det savner jeg, men da ville vel boken blitt for lang og det er kanskje vanskeligere å dikte troverdig hvordan Katarina hadde det som voksen kvinne som styrte over Russland.
Da jeg hadde lest 55 sider og ingenting fenget meg og jeg bare syntes det var kjedelig så la jeg bare bort boka. Forhåpentligvis tar den seg opp lengre uti, men jeg hadde en bok til med kort lånetid liggende så jeg orket ikke prøve lengre denne gangen.
hahahaha Morsom! Er ikke helt fan av fonten teksten er i, men ellers var boka morsom og jeg skjønner at ungene liker disse.
Her klarte jeg ikke å henge med, ble for abstrakt og høytravende for meg tror jeg.
Om å være samisk barn på 50-tallet og bli tvangssendt på internatskole der du havner aller nederst på rangstigen. Fremst i klasserommet sitter de norske barna, så de kvenske som er litt høyere i rang og aller bakerst de samiske barna - som kanskje kunne få flytte lengre frem om de lærte seg norsk godt nok.
Vond lesing dette, men jeg betviler dessverre ikke at det var sånn. Kathrine Nedrejord skriver godt, som vanlig, men jeg synes slutten var litt pussig i denne boka.
Det tar ca. 5 min å lese denne boka, men himmel så morsom! Men jeg kommer aldri til å stole på en eiendomsmegler igjen... ;o)
Som Yrsa Sigrudadottier så leverer også Jørgen Jæger - hver gang! Dette er starten på serien om Ole Vik, men ikke tidligere utgitt - forklaringen på dette står først i boken. Et must for alle Jæger-fans!