Av bøker leser jeg mest engelskspråklige, om ikke oversatte - fra engelsk. Ordinært norskspråklige bøker begynte ikke å innta plass i bokhyllen min før i fjor. Eller året før. Poenget mitt er at jeg følger mest med på engelske forfatteres utgivelser. Og slik jeg gjør det er via nettjournaler, slik jeg skrev i et tidligere innlegg til denne diskusjonen. :) Jeg får også med meg nyheter om bokpubliseringer i media, da spesielt av norske forfattere. Lite går meg nok med andre ord forbi, som er av interesse.
Media, bokklubber og ryktebørsen for min del. Og bokvennen litterære magasin. :o). Men,hva med deg, du som er bokhandler, får ikke dere tidlig beskjed om hva som er i vente?? :o)
Ønsker alle bokelskere et riktig godt nytt bokår. Gleder meg til alle de uleste bøkene jeg har til gode å lese. Takk for det gamle.
Et barn lærer ikke å smile hvis det ikke blir smilt til.
"Og ingen kan ta med seg fotoappart til helvete"
... svarte Edvard Munch da han ble konfrontert med spørsmålet om fotografiet ville danke ut billedkunsten.
Enig: Haiene er dritbra.
Gi ungdommen Ibsen før kriminalforfattarane tek dei!
-Vet de hva som er det fine ved kunste hjerter?, spurte biliotekaren. Jeg ristet på hodet. -At de egentlig bare kan knuses èn gang. Alt annet er skrubbsår.
Anbefaler også fortsettelsen: "De mørke kilder" og "Vi har ham nå". En forfatter med god psykologisk innsikt.
Juleskildringen i starten er fantastisk. Nydelig bok.
En seriøs slakt:
Om denne boka får folk til å tenke litt mer optimistisk, er ingen skade skjedd. Det er dessverre altfor mange som går rundt og tror at de ikke får til det ene og det andre, og at det ikke nytter å prøve heller. Likevel tror jeg ikke denne boka er det beste valget hvis man skal anbefale en bok mot denslags tankegang.
Budskapet i boka kunne vært bedre presentert, uten så mye gjentagelser og mer saklig og konkret. Innholdet kan oppsummeres ganske kort, men forfatteren velger å pakke det inn i ti kilo høytflyvende svadaprat. For den kritiske leser er denne typen framstilling hard å svelge og sterkt avskrekkende. Boka kunne rett og slett ha vært formulert på en mer tilgjengelig måte.
Det er heller ikke strengt nødvendig å dra inn de "overnaturlige" elementene. I følge Rhonda Byrne er The Law of Attraction en eller annen slags vitenskapelig naturlov, og det blir grundig gjentatt, men likevel skinner det tydelig igjennom et sterkt preg av nyreligiøsitet eller typisk vestlig "feel good-buddhisme". Idéen om hvordan positiv tenkning og det å forvente å lykkes framfor å forvente å mislykkes o.l. kan bedre ditt liv er fullt brukbar, men den blir totalt ødelagt av en slik formidling.
De mange sitatene som florerer i boka er også med på å svekke dens troverdighet framfor å styrke den. Mange sitater er tatt fullstendig ut av kontekst og har absolutt ingenting i denne boka å gjøre. Det er tydelig at de er der for å forsøke å overbevise leseren om at mange suksessrike og intelligente mennesker gjennom tidene ville stilt seg helhjerta bak Rhonda Byrnes budskap, men dette faller fullstendig flatt når man har litt kjennskap til hvor de faktisk kommer fra. Det hele framstår da som en heller pinlig affære.
Kort sagt, en fullstendig feilaktig framgangsmåte for å hjelpe folk som vil ha noe positivt ut av livet sitt. Jeg er sikker på at det finnes mye, mye bedre bøker der ute som kan gjøre nytten.
Kvinnenes siste hemmelighet er at på bunnen er de menn, de også. De er bare kledd ut som kvinner, men kommer du dypt nok ned i dem, så har de like meget vilje som vi har, og viljen er en mann.
Kjærligheten kommer til oss uten noe forvarsel, og når den først er gitt oss, kan den aldri tas fra oss. Det må vi huske. Den kan aldri gå tapt. Kjærligheten kan ikke måles. Den kan ikke bli telt i år, minutter eller sekunder, veid i gram eller kilo. Den kan ikke kvantifiseres på noen måte. Den kan heller ikke sammenlignes, den ene med den andre. Den bare er. Det korteste streif av ekte kjærlighet kan gi næring til et helt liv. Det må vi alltid huske.
En bokhandel skal være åpen, luftig, ikke overfylt av bøker, slik at det er enkelt å finne fram. Den skal ha sittegrupper der det er mulig å ta med seg bøker for å bla i dem, gjerne en liten kafé og et sted der forfattere og andre kan inviteres til å lese høyt eller diskutere bøker. Slik er de fleste Waterstones bokhandlene i London. Jeg elsker å gå dit. En bokhandel som har noe av den samme stemningen, er den forholdsvis nye Tanum-bokhandelen på Sandvika Storsenter utenfor Oslo (den som er i den nye delen, ikke den gamle).
For den som aldri har lidd, tilbyr kjærligheten en vakker inføring i smerte.