En dag skulle jeg bli sterk igjen , sterk nok til å kunne fortelle sannheten - til enhver den det måtte angå- sannheten om alle mine døde, seks til syv millioner jøder som ble systematisk utslettet i tyske konsentrasjonsleirer.
Fange nr. 79 235 Herman Sachnowitz
Døm ikke andre før du kjenner dem og deres liv til bunns!Døm aldri - før du med sikkerhet vet hva du selv ville gjort i livets avgjørende øyeblikk!
Vi nøler med å tro det som er smertefullt å tro.
Visst er det herlig å gjøre karriere , men man kan ikke krype inntil den når man fryser om natten.
Nei, jeg blei ikke skuffa. - Jeg er enig med deg at boka tok deg skikkelig opp i siste halvdel, så takk for anmeldelsen din!
For å komme ut av berget må vi først gå langt, langt inn i det, for der er der utgangen er. Det hjelper ikke at det skrekkelige trollet ligger der inne og sover. Vi må finne det og vekke det og hogge alle de ni hodene av det så de triller til hver sin kant, sier han.
Begynnelsen på historien kan vi ikke gjøre noe med, og slutten vet vi ingenting om, men det som er vår del skal vi leve som skikkelige folk (...)
Alder er uvesentlig , med mindre du er en ost.
Takket være din anmeldelse og veldig positive opplevelse av siste halvdel av boka, skal jeg gi denne ennå en sjangs. - Har lest nesten halve - og synes lesningen til nå er sååå langdratt, platt og kjedelig.
Ser man ikke på noen, blir man usynlig.
Hvordan kan man tro på at det er mulig å bygge et godt samfunn, når det er så lett å bryte det ned? Hvordan skal vi greie å bevare det gode?
For første gang i mitt liv skjønte jeg at de fleste egenskapene en har, ligger i dvale så lenge en føler seg ufri og bundet, at det virkelige innholdet og omfanget av et menneskesinn først kommer fram når det tør utfolde seg
Små og store gleder finnes overalt. Men jeg må heve blikket for å oppdage dem. Jeg må se opp. Jeg må ta del i livet. Verken glede eller styrke kommer av seg selv. Det er ikke medfødt. Men vi kan alle trene oss opp til å bli bedre, uansett alder. Glede forsterkes av å brukes og av å vises. Glede avler glede, og styrke har det samme fantastiske forsterkningspotenisialet. Det handler om å ta det første, famlende skrittet.
Det finnes ikke ett menneske som ikke har forbedringspotensial. Vi må fortsette å sette oss mål. Det kan gjerne være høye mål, men det må være oppnåelige mål, basert på vår virkelighet. Vi må prøve å være mer opptatt av det vi har enn det vi ikke har.
Først da jeg våget å være svak, ble jeg sterk.
Hvis det ikke skulle gjøre vondt å miste en vi er glad i, mangler vi noe vesentlig.
Sorg er ikke en teori eller et begrep. Det er en tilstand. Og ikke én felles tilstand, men mange ulike tilstander. Sorg er alt. Det er den svarte altoppslukende brønnen. Det er klumpen i halsen. Det er det vemodige smilet. Det er det dyriske ulet. Det er det dypet sukket. Det er den gjennomborende smerten. Det er den enslige tåren, og den hulkende strigråten. Det er den krampaktige latteren. Det er isolasjon og ensomhet. Det er mørke søvnløse netter. Sorg er frykt og maktesløshet, håp og håpløshet. Sorg er alt.
At loven skulle være uforanderlig i sin skrift og lik for alle, var noe angiveren aldri hadde trodd på.
"Uansett hva livet bringer deg, uansett hvilke prøvelser som venter , så må du alltid være tro mot deg selv. Gi aldri opp drømmene dine bare for å være noe andre vil at du skal være."
Når jeg er ute og farter, og gløtter opp fra den boken jeg selv leser, hender det rett som det er at jeg ser en person oppslukt av en bok - i et venteværelse, på toget, på en flyplass. Folk leser alt mulig, krim, klassikere, faglitteratur, midt i menneskemylderet og ståket.
Da tenker jeg straks, er du en av mine medbokelskere? Det er ikke så lett å kjenne igjen folk fra de små bildene her inne (skjønt i kveld er jeg nesten sikker på at jeg så et kjent fjes på toget...), ikke alle har bilde av seg selv heller. Men det spiller for så vidt ingen rolle! Jeg føler likevel at vi er sammen i et eget bokfellesskap!