Bokelskere.no

Jeg har tenkt så mye på deg at jeg har slitt ut ansiktet ditt og mistet det. Jeg minnes ikke hvordan du ser ut.

Det er underlig at vi alle drives til å gjenoppleve smerte, men jeg har begynt å se på det som en sannhet. Det som en gang var, forlater oss ikke.

Ka e det å forstå? avbrøt Anton ampert. -Det eneste æ vet, e at man ikke kan få ting ugjort kor enn man gjerne ville. Men man har et valgt, Serina. Man kan enten forlike sæ med det som e skjedd, eller man kan fornækte sannheta og græv sæ ned i skiten. Virkeligheta slipp du ikke unna uansett. Æ har tatt mitt valg, og no e det opp til dæ ka du vil vælge!

Hver ny løgn
blir en ny sten
i en mur så høy
at du til slutt
verken når opp
eller våger å hoppe ned.

Tilgivelse
er å godta
det tilbakelagte
og slutte og ønske
at det hadde vært
annerledes.

Hadde du visst i går
det du vet i dag,
hadde du ikke gjort
det du gjorde i går.

Men i så fall
hadde du ikke fått vite
det du vet i dag.

"Det er kommet et nytt holocaust-minnesmerke i Le Marais, det vet du kanskje?" Jeg nikket. Jeg hadde hørt om det og planla å gå dit neste gang jeg var i Paris. "Chirac innviet det i slutten av januar. Det står en vegg med navn rett ved inngangen. En svær, grå steinvegg inngravert med 76 000 navn. Navnet på hver eneste jøde som ble deportert fra Frankrike."

Dagens opplevelser er morgendagens minner.

Sorgen er uunngåelig på vår ferd gjennom livet, men det sies at den nesten alltid er til å holde ut dersom man ikke prøver å gjøre motstand mot den, og at man ikke lar angsten komme i tillegg.

VÅRE SMÅ SØSKEN

Vi har en liten søster

vi har en liten bror

som er litt annerledes

enn andre barn på jord.

De kom til denne verden

det vanskelige sted

med mindre håndbagasje

enn vi er utstyrt med.

Vi voksne er så store

i gjerning og i ord.

Vår lille bror og søster

blir aldri riktig stor.

Vi har vår eng og åker

vi har vårt kjøpmandskap,

og vi beregner livet

i vinning og i tap.

Det er så lett å skubbe

de små og svake vekk.

og la dem stå tilbake

med hjelpeløse trekk.

Det er så lett å glemme:

når siste båt skal gå

må alle passasjerer

la all bagasje stå.

Da blir det kanskje lettest

for disse små fordi

de bare har et hjerte

med sorg og glede i.

Og gleden er så deilig

men sorgen er så trist.

Det har vår lille søster

og bror bestandig visst.

Så la oss gi dem gleden

til de skal gå ombord

med sine barnehjerter

vår søster og vår bror.

ALT ER SÅ NÆR MEG

Alt er så nær meg

denne velsignede dag.

Svaberget ligger

åpent med rolige drag.

Havbrisen vugger

vennlig den duftende tang.

Alt er så nær meg

ennå en lykkelig gang.

Barndommens vekster

gror i hver fure og sprekk

med sin kjente

blide og rørende trekk.

Går her en liten

pike fremdeles hver kveld

og plukker blomster

og snakker høyt med seg selv ?

Lenge var jorden

øde og himmelen tom.

Dypt i mitt hjerte

åpner seg rom etter rom.

Alt som er nær meg

gav meg et klarøyet svar.

Nå kan jeg rekke

hånden til henne jeg var.

Fremtiden er en anelse. Kanskje et løfte. Et håp. Noen ganger en trussel. Eller en frykt. Det er aldri godt å vite.

• han giftet seg aldri på nytt. Han sa det var bare én kvinne for ham, selv om hun var død, og av dette lærte jeg hva lojalitet vil si når man tar det nakne ordet som er skrevet, og ikler det kjød og lar det leve.

Av historia kan vi lære kven som har hatt makt til å skrive den.

Visdom og kunst gjør mer enn rikdom og gunst,

hvis vi hører en historie ofte nok, blir den riktig enda kilden som startet den, faktisk fortalte en skrøne.