Bokelskere.no

Nylig avdøde Maeve Binchy har skrevet et lass med koselige, lettleste (altså i motsetning til tungt fordøyelige) bøker, der det som regel befinner seg en kjærlighetshistorie mellom permene. Det er laget flere filmer med utgangspunkt i bøkene hennes, også. Jeg har lest rundt ti av bøkene hennes, og tror endel av dem har blitt oversatt til norsk også. De aller fleste foregår i Irland, så får du litt irsk koloritt på kjærleiken også.

Ja, når jeg har googlet den nå i ettertid, så ser jeg at en del norske lesere er ganske lunkne til den, ja. Men grunnen for at jeg valgte den først, var at jeg så at den ene bokelskeren som hadde gitt den karakter her inne, hadde gitt den en 6'er. ;)

Når boka flytter inn i hjernen min og ikke forsvinner derfra når jeg legger den fra meg, da er den god.

Et sikkert tegn er når jeg må legge fra meg boka for å gjøre noe annet (gå på jobb, butikken, besøk, osv) og jeg blir ukonsentrert fordi jeg bare vil hjem og leste videre. Hvis jeg i tillegg ikke får boka ut av hodet når jeg er ferdig med den, og etter jeg har begynt på en ny bok, er det garantert en favorittbok.

En god bok glemmes ikke, den setter sine spor, og den kan hentes frem igjen fra hukommelsen, naar som helst og hvor som helst.

Fysiske reaksjoner er et godt tegn - tårer, hjerteklapp, fnising og latter.
Jeg antar at det jeg vil frem til, er at når en bok tar tak i meg, holder meg fast og skaker meg, så er det etter min mening en god bok.

En bok jeg lever meg inn i, ikke klarer å legge fra meg og som jeg klarer å lese selv om det er støy rundt meg. Og som jeg ikke klarer å glemme i ettertid.

Det går på litterære kvaliteter. Og iflg forfatterforeningen mangler serieromaner dette. Jeg har ikke noe problem med at serieromaner ikke er høy-litteratur - jeg vet hva jeg skriver og er stolt av den jobben jeg gjør. Jeg synes bare at en forfatterforening burde være for alle forfattere, uavhengig hva de skriver. Men det er nå min mening :D

En annerledes fortelling om et kidnappet barn. Likte denne boken veldig godt! Man får innsikt i de forskjellige karakterenes tanker og liv, og alt blir til slutt vevd sammen på en god måte. Jeg liker at kristendommen og troen på Gud spiller en slags birolle selvom den samtidig ikke tar for mye plass.

Veldig trist slutt, ikke slik jeg ønsket. Synes det endte for brått. En epilog eller et siste kapittel hadde hjulpet.

Forfatterforeningen ja.. må innrømme at jeg ikke har respekt eller forståelse for standpunktet de har tatt i forhold til serie forfattere eller alt annet som ikke er "fint" nok. Utrolig snobbete rett og slett.

Dette har jeg også lurt på. Er det litt flaut å innrømme at man leser serieromaner, noen kaller en del av disse " husmorporno " også. Forfattere av disse bøkene fikk vel i sin tid , ikke

være med i forfatterforeningen. Jeg er usikker på om dette fremdeles gjelder men noe tabu er det enda. Jeg kaller mine seriebøker for feriebøker. Først og fremst fordi de er en lettlest sommerlektyre og kanskje fordi jeg ikke visste hva jeg skulle kalle bokhylla. Blir jeg sett ned på, fordi jeg også leser disse bøkene.? Uansett, har jeg hatt masse glede av de. Det er jo ikke bare sex, intriger osv. Det er jo historie, geografi, godt språk og meget dyktige forfattere.

Takk for tips! :D