Bokelskere.no

Constance samlet på fingerbøl. Hun lette alltid etter ulike typer og varianter, av metall eller porselen, på reisene sine, særlig i utlandet, og nå var det som om hun hadde tatt på seg noen av disse under elskovsakten. Fingertuppene føltes annerledes når hun berørte den nakne huden min, de hadde blitt kjølige.

Det er bortkastet tid å ønske at man kunne endre fortiden.

Teknologiske, og til og med økonomiske framskritt er ikke nødvendigvis det samme som menneskelige framskritt. […] Det som ser ut som utvikling og framskritt, er ofte regresjon med en agenda. Andre blir rike; du blir distrahert og avhengig.

I begynnelsen, for nesten fjorten milliarder år siden, fikk hele verdensrommet og all materie og all energi i det kjente universet plass på en billiondel av det punktumet som står sist i denne setningen.

Happiness is something one can't explain. You must take my word for it. Troubles enough came afterward, but there was that summer, high and blue, a life in itself.

'Er hun journalist?' sa Torstein.
'Jeg vet ikke hva hun er, jeg,' sa Eva. 'Jeg tror hun er det hun vil være. Det er sånn unge mennesker er i dag, de er det de vil være, de kjenner ingen begrensninger.'

[...] ettåringer som bruker mye tid på skjerm, er dårligere utviklet med hensyn til problemløsning, kommunikasjon og fysiske ferdigheter.

På mange måter er vi digitale prøvekaniner i et gigantisk forsøk, som vi ikke helt aner rekkevidden av.

I kinnet hadde han en skrå Red Man-tobakk så diger at den ville kvalt en hyene.

En annen fordel ved min nye husherre var at han verken ga seg ut for å være gudfryktig eller bekjente seg til noen religion, og det var, slik jeg ser det, en stor fordel. […] For av alle slaveeiere jeg har møtt er de religiøse de verste.

Hun var en oppvakt kvinne, og hennes frykt for at utdannelse og slaveri var uforenelige skulle snart vise seg å være berettiget.

De lot til å tro at deres husherres storhet kunne overføres til dem selv. Det ble regnet som ille nok å være en slave, men å være en stakkarslig manns slave ble oppfattet som en ordentlig skam!

Han sa: "Hva er jobben din som skjønnlitterær forfatter?" Og hun sa at jobben hennes som skjønnlitterær forfatter var å rapportere om hvordan det er å være menneske, å fortelle oss hvem vi er og hva vi tenker og hva vi gjør.

Jeg har sagt det før: Det interesserer meg hvordan vi finner måter å føle oss overlegne andre på, andre grupper med mennesker. Det skjer overalt, og hele tiden. Hva vi enn kaller det, mener jeg det er den nedrigste delen av det vi er, dette behovet for å finne andre å se ned på.

Ingen kan love noe om fremtiden. Men jeg lover at jeg aldri skal lyve for deg,og jeg vil aldri såre deg med vilje.

Du har ikke levd mitt liv,så ikke kritiser valgene mine.

Kanskje levde jeg ikke opp til forventningene dine,men på den annen side har jeg aldri påstått å være noen annen enn den jeg er.

Den forakt min far næret for min type intelligens ble tilstrekkelig korrigert av kjærlighet til at han stort sett forholdt seg til alt jeg gjorde med blind overbærenhet.

Akk, alle disse nedsettende gloser som vi henger på andre for å forsvare oss mot følgene av vår egen gemenhet.

Jeg sier ofte til ektefeller: Dere kan i hvert fall være ganske alminnelig høflige mot hverandre, hilse på hverandre, med en hilsen, som i hvert fall ville svare ti det dere ville møte et hvilket som helst menneske med i dagens løp.