Bokelskere.no

Do you think we will ever get to know the truth about what has happened in Africa the last hundred years or even fifty years? All the wars, all the rebellions, all the leaders, all the defeats?

Ni av ti personer liker sjokolade, den tiende lyver (John G. Tullius

I was homesick, had been homesick for months. But home was hardly a place I could return to. Home was something in my head. It was something I had lost.

It would be mortifying to the feelings of many ladies, could they be made to understand how little the heart of man is affected by what is costly or new in their attire; how little it is biased by the texture of their muslin, and how unsusceptible of peculiar tenderness towards the spotted, the sprigged, the mull, or the jackonet. Woman is fine for her own satisfaction alone.

I løpet av 1300-tallet, det siste århundret uten trykkpressen, ble det produsert 2,7 millioner bøker i Vest-Europa - på 1500-tallet er tallet oppe i nesten 220 millioner. Det er altså rundt åtti ganger så mye, men det stopper ikke der. Takket være billigere papir, forbedret teknikk og bedre leseferdigheter fordobles dette på 1600-tallet, til drøyt 500 millioner bøker, og på 1700-tallet når antallet nesten en milliard.

…,eg tenker på oldemor, som helst ville lese, som stod med nasen i ei bok mens ho rørte i grauten, som ho innimellom svidde, på grunn av all lesinga, faktisk var ho også kjend for, oldemora mi, i den vesle grenda der ho budde, å ha utvikla ein teknikk der ho kunne lese med boka i fanget mens ho sat på den vesle skammelen og mjølka geitene.

Dystopiar hjelper meg å vera takksam for alt me har, og for å øva tankane på å kjempa imot, om det blir teke ifrå oss. Eg tenker at verken demokrati eller respekt for menneskeverd er naturlege sluttpunkt i den historiske utviklinga, men resultat av langvarig kamp. Og det kan gleppa.

Han visade mig murklorna och vi stod på knä i mossan och skrattade. De såg ut som små hemlösa hjärnor.

Smarttelefonen har gjort at mange av oss har mindre selvdisiplin som voksne enn da vi var fem år. Det kan noen ganger føles som en håpløs kamp mot teknologien, men for å si det med Abraham Lincoln så handler disiplin først og fremst om å skille mellom det du ønsker nå, og det du ønsker mest.

Da jeg hadde født Eivor og ringte fra sjukehuset, kan det hende at han gratulerte, men han var mest opptatt av at Roar Ljøkelsøy hadde fått dreisen på V-stilen.

Hun kjenner suget etter en god bok, en ordentlig tykk en, av den typen som virker sterkere og mer virkelig enn livet selv.
Jeg fortjener det, tenker hun, etter innsatsen på jobben og alt.

Hvile er ikke det siste sukket av utmattelse, men en åpning for nye begynnelser.

Voksne som aldri sier «Næ?» eller «Nå tuller du?!» har liksom stoppet opp i utviklingen. Kanskje noen burde skape en ny folkebevegelse av alle menneskene som vil verne om gaven det er å leve storøyd? Og la den gå under navnet Næismen?

Like etter et utbrudd av gråt følte jeg ofte en stillhet og indre fred. Jeg oppdaget at jeg ble rolig av å tømme meg for tårer. Min kone pleide å nevne det, husket jeg, at tårer var kroppens måte å rense ut stress på. Nå kjente jeg det selv.

Vi hviler fra framskritt, forbedringer og forandringer, og lar ting få være som de er en liten stund. Og ut av dette, så bakvendt det enn kan virke, kan noe mindre krampaktig vokse fram.

Medmenneska våre betyr vanlegvis så lite for oss at dersom vi først har late ei kvinne få ei slik makt over sorgene eller gledene våre, då syntest ho for oss å høyre til ei anna verd, ho forvandlar livet vårt til eit dirrande felt der alt dreier seg om den skiftande avstanden vi har til ho.

Dem han fikk med seg hjem om kvelden, var ofte sylslanke og ville ikke en gang våge å være i samme rom som en marshmallow, av frykt for å ødelegge figuren.

Det er bedre å ha ingenting
man skulle ha sagt
og si det
enn å ha alt å si
men ikke få sagt det
sa Onkel

Ute var det en blek aften. En trett, grå bris subbet over gaten og løftet støvet såvidt det hang. Dagen virket slitt, som eldet før tiden.