Bokelskere.no

It was always sad, the way the world was going. And always a new age dawning.

Jeg definerer meg selv som postkolonial forfatter fordi jeg best kjenner mine egne erfaringer i den referanserammen, og fordi det er til størst hjelp når arbeidet mitt skal gjøres forståelig der sovjetimperialismen ikke er kjent. Kommunikasjon med verden utenfor er umulig uten at det fins noen slags felles forståelige begreper.

Når det i Vesten snakkes om de tyske forbrytelsene i fortida, siktes det egentlig til holocaust. Men når det i Russland eller i Sovjet har vært snakk om tyske forbrytelser i tidligere tider, dreier det seg om Hitlers angrep på Sovjet og russerne som falt som følge av det, om beleiringen av Leningrad og slaget om Stalingrad. Sammenlignet med disse er holocaust fullstendig irrelevant.

Da Emmett gikk ut av døren og satte seg i den skinnende gule bilen sin, tenkte jeg for meg selv at sannelig er det mange store ting i Amerika. Empire State Building og Frihetsstatuen er store. Mississippielven og Grand Canyon er store. Himmelen over prærien er stor. Men ingenting er større enn en manns selvbilde.

Russland er forbrytelse uten straff og straff uten forbrytelse tiår etter tiår

I løpet av året har jeg utallige ganger hørt folk uttale et ønske om at Putin måtte falle om og være død. Men om den russiske tyrannen plutselig går bort eller synker inn i koma, endrer ikke det grunnloven. Putins administrasjon har fått i stand en grunnlovsfestet livsforsikring for seg selv og en sikkerhet for den politiske arven sin.

The girl was neat as a pin, if plain as a plate.

Det er ikke noen god ide» å slippe for mange mennesker inn i livet sitt når man ikk er fornøyd med det selv

Du må ta sorgen til ditt hjerte, akseptere den og transcendere den, avbrøt spåmannen - Du må ikke skubbe smerten vekk, men ta den inn, la deg synke inn i den – bare på den måten vil du klare å transformere den til mot, kraft og kjærlighet, til en lykkelig omfavnelse av selve livet.

Det etnosentriske navnet Midtøsten ble først lansert av en britisk diplomat i 1850. Sett fra India kunne regionen like gjerne ha blitt kalt Midtvesten,

"Du kan ikke ha mørke uten lys", sier han. "Ikke for alltid. På samme måte som du ikke kan ha vinter uten at den før eller siden blir til sommer".

Gleden sitter så langt inne at jeg knapt får tak i den.

Du kan ikke bruke de samme strategiene som har tatt deg dit du er i dag, for å komme til et helt annet sted.

Det virket ikke som om Døden og han hadde kjempet med hverandre, de hadde bare møtt hverandre og blitt enige.
Selv ønsker jeg bare at jeg må kunne forsvinne som far gjorde. Med samme rolige selvfølgelighet som det visnende løvet løsner fra sitt feste på grenen og sakte og stille senker seg ned til marken.

Jeg skulle ønske jeg kunne ta tilbake ordene jeg kylte i ansiktet på henne, men ord er som vann: Når de har sluppet ut av munnen, renner de ned på gulvet. Ord er som kniver, de etterlater seg usynlige sår som fortsetter å blø.

Det onkel sa, fikk meg til å tenke. Jeg hadde også vært sint på USA. Men ved å lese bøkene deres så jeg den andre siden av dem - menneskeligheten deres. Av og til var jeg sikker på at det ikke ville finnes krig i verden hvis folk var villige til å lese hverandre og se lyset fra andre kulturer.

Jeg er overbevist om at det handler om iveren. At den mangler.
Jeg må finne den,ta den tilbake.
Den fins der ute.